FAFO og IRIS har gjort opp status for HMS-arbeidet i det norske arbeidslivet. Rapporten som ble lansert denne uken viser at bedriftene er godt kjent med kravene til systematisk HMS-arbeid.

Bedre opplæring
Tre av fire bedrifter oppgir at de driver et systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Framgangen er stor siden 1999, da andelen var på bare 47 prosent.
Samtidig er det bare halvparten av bedriftene som oppfyller samtlige krav i internkontrollforskriften, og fortsatt driver en av fire bedrifter bare HMS-arbeid på papiret, uten verneombud.

'[bilde]'

Yrkeshygieniker Irina Aske mener verne- ombudet må få høyere status.

Rapporten viser at de farligste arbeidsplassene er de flinkeste til å drive HMS-arbeid, men at HMS-arbeidet har større fokus på sikkerhet enn på det mer langsiktige helsearbeidet.

Systematisk HMS-arbeid virker, men i praksis legges det større vekt på sikkerhet, og mindre på helsefremmende tiltak sa Mona Bråten, en av forskerne bak rapporten da den ble lansert.

Verneombudet er viktig
-Tilgang på HMS-ressurser påvirker HMS-arbeidet, sier Aske. Rapporten viser at for bedrifter med mer enn 100 ansatte, har 96 prosent verneombud. Men bare en fjerdedel av bedriftene med fire ansatte eller mindre har verneombud.

Forskerne stiller derfor spørsmål om det er fornuftig at de minste virksomhetene kan avtale seg vekk fra verneombudsrollen.

- De virksomhetene som har verneombud, AMU, BHT eller har IE-avtale gjennomgår flere ulike HMS-aktiviteter enn de uten, sier Aske.

Hun mener verneombudsrollen må få større status blant arbeidstakere og deres arbeid må bli bedre kjent på arbeidsplassene.

-Norske ledere, tillitsvalgte og myndigheter bør ta større ansvar for å få fram de positive sidene ved verneombudsordningen.

Industri Energi har etablert et HVO-nettverk blant sine medlemmer som skal hjelpe verneombud med å bli tryggere i jobben sin og øke kompetansen.