Hogne Hongset

Spesialrådgiver Hogne Hongset Foto: Arild Theimann

Av spesialrådgiver Hogne Hongset, Industri Energi

Økonomiprofessorer av ulik bonitet mener norsk industri bør avvikles. Hvis norsk industri ikke kan betale ”markedspris” i et integrert europeisk kraftmarked, mener professorene at norsk vannkraft bør eksporteres til utlandet. ”Subsidierte priser” til norsk industri er FY FY. Men hvem er det som subsidierer hvem?

I dag dekker norsk vannkraft stort sett det behovet vi har for kraft innenlands. Industrien bruker ca 1/3. Norske kraftprodusenter vil gjerne selge mer kraft til utlandet. Skal de få tak i mer kraft å selge, må industrien bort. Så enkelt er det.

Vannkraft har i 100 år vært bærebjelken i en industrireising få land har sett maken til. Dette har vært tuftet på rimelig kraft levert på forutsigbare og langsiktige strømkontrakter. Vi har da også nå en prosessindustri som er ledende i verden mht lave utslipp. Dette kan bli slutt.

Det skjer ikke,som mange tror, fordi konsesjonsperiodene for kraft til industrien løper ut. Årsaken er at vi blir stadig sterkere integrert i det europeiske kraftmarkedet.

Vannkraftproduksjonen varierer med nedbøren, år for år. Derfor utveksler vi noe kraft med andre land. Å utjevne en variabel egenproduksjon, har vært tjenlig for landet.

Kraftselskapenes inntekter stiger nå dramatisk. Ikke fordi de øker produksjonen, heller ikke fordi de har økt eksporten. Men vi har importert utlandets prisnivå! Dette fordi det er bygd ut økt kapasitet for transport av kraft ut av landet. Senest i 2008 da NorNed (700 MW) kom i drift. Når kraftselskapene fritt kan selge norsk kraft ut av landet, er konsekvensen at vi alle må konkurrere med utlendingene om vår egen norske vannkraft. Og prisen øker, til dels dramatisk. Vi må betale mer, for å hindre at norsk vannkraft selges til utlandet. At kraftselskapene jubler er lite å overraskes over.

Professorene hevder at det som skjer, viser den reelle verdien av vannkraften. Det er feil. Verdien av norsk vannkraft har ikke økt, det er fordelingen av verdien som er endret.

Tidligere var det vi, dvs du og jeg, minstepensjonister, sykehus og pleiehjem, og også norsk industri som tok ut en stor del av verdien av norsk vannkraft. Vi disponerte direkte en stor del av verdien gjennom lave priser.

Det som nå skjer, er i realiteten en systematisk overføring av verdier fra folk flest og industrien til kraftselskapene. For de produserer altså ikke mer strøm enn tidligere, og de eksporterer ikke mer. Men vi betaler mer,- her i landet! Hvis det er noen som blir ”subsidiert” i det som nå skjer, så er det kraftselskapene! 

 I de sosialøkonomiske professorenes strømlinjede og enkle teoriverden er det som skjer en god utvikling. Teoriene stemmer! For alle oss andre, industrien inkludert, er det liten grunn til å juble.

Det sørgelig tragiske er at det er ingen naturlov som sender oss i denne retningen, det er våre politikere som lar det skje. Det er fullt mulig å snu utviklingen, - men det er mulig vi må skaffe oss nye politikere for å få det til!