Frihandelsavtalen TTIP – en trussel mot selvstendig næringspolitikk

9. januar 2015

Frihandelsavtalen TTIP mellom EU og USA, kan komme til å ryste staters grunnfjell. TTIP betyr likere og svakere regelverk i USA og EU, og er en trussel mot staters mulighet til å utøve selvstendig næringspolitikk.

Målet med TTIP, som står for som står for Transatlantic Trade and Investment Partnership, er økonomisk vekst og arbeidsplasser i USA og EU. Virkemidlene har dramatiske bivirkninger.

Flytter makt fra nasjonale myndigheter og inn i markeder

Ved å svekke reglene for internasjonal økonomi og handel, fratar man staters handlingsrom i egen næringspolitikk.

Derigjennom flytter TTIP makt og beslutninger ut av politiske og demokratiske rom, og inn i markeder. Over til globale investorers og selskapers interesser, på bekostning av nasjonale myndigheter.

Svekker arbeidstakeres rettigheter

I kjølvannet av alt dette, følger masse andre mulige konsekvenser av TTIP som mange, og forhåpentligvis de fleste av oss, vil betegne som svært uønskede:

Tap av arbeidsplasser, svakere arbeidstakerrettigheter, og andre diskutable praksiser som å åpne for genomodifisert og hormonbehandlet mat. Jeg skal si litt mer om dette lenger ned i bloggposten.

Harmonisering betyr like svake regler overalt

Når man ønsker å få til noe som man frykter mange ikke vil like, kan det lønne seg å sukre pillen. Og når man skal innføre nyliberale dereguleringer, som TTIP, er ordet “harmonisering” en ofte brukt språkdrakt man ikler budskapet.

Derfor sier lobbyister på begge sider av Atlanteren at TTIP handler om å «harmonisere» lover og regler i EU og USA. Det høres unektelig bedre ut en å gjøre regelverket like svakt både i USA og EU-landene, som jo er det TIPP i realiteten handler om.

Med TIPP, vil det  bli slik at på områder hvor USA i dag har strengere regler enn EU, skal USA tilnærme seg EUs svakere regler. Og vice versa.

TIPP handler altså om harmonisering på tvers av Atlanteren med de svakeste reguleringene på begge sider som felles mål. Samling i bånn. Noe som igjen betyr en kraftig rasering av næringslivsreguleringer i USA og EU.

TTIP skal gi økonomisk vekst ved å fjerne sikkerhetsnett

Antagelsen er at TTIP kan styrke deres globale konkurranseevne. Bare det å fjerne alle tollsatser blir påstått å gi 180 milliarder dollar i gevinst.

Dette skal gjøres gjennom dereguleringer som fjerner det tilhengerne av slike typer avtaler vil kalle handelshindringer (“barriers to trade”), og skeptikerne aktiv næringspolitikk og sikkerhetsnett for arbeidstakere og innbyggere generelt.

Slik deregulering betyr igjen å fjerne reguleringer innen arbeidsliv, matsikkerhet, miljø- og forbrukerbeskyttelse.

Vil åpne for at "big business" kan saksøke stater

For å beskytte investeringer som private bedrifter gjør i landene som omfattes av avtalen ønsker man en såkalt «investorstat»-voldgift, også kalt ISDS.

Dette er et tribunal av «uavhengige» advokater som skal kunne dømme i uenigheter mellom nasjonalstater og private investorer. Slike ISDS-tribunaler er tidligere brukt i avtaler mellom utviklingsland og i-land med begrunnelse i at et av landene ikke har fungerende domstoler.

Med et slikt tribunal vil private selskaper, “big business”, kunne reise økonomiske krav mot stater dersom de føler sine interesser krenket. For eksempel dersom staten skjerper miljølovgivningen, og dette får økonomiske konsekvenser for det private selskapet.

Klar for genmodifisert mat på tallerkenen?

Vi her hjemme blir heller ikke uberørt av TTIP.

Gjennom EØS-avtalen kan også Norge bli påført genmodifisert mat og kjøtt fra dyr som fôres opp på veksthormoner, dersom USA får gjennomslag overfor EU på det punktet.

Glem heller ikke at 70 prosent av norsk vareimport kommer fra EU og USA – og de mottar hele 86 prosent av vår eksport. I tillegg er EU og USA våre aller viktigste investeringsmarkeder.

Norsk fisk taper kraftig på TTIP

For fiskeeksporten kan TTIP slå alvorlig ut. Norsk eksport til EU og USA kan bli kuttet med opptil 400 millioner kroner. Problemer vil det også bli for fiskeforproduksjonen. Det blir vanskeligere å foredle fisk i Norge, og mer foredling vil gå til EU-land.

Som Torbjørn Wilhelmsen, styreleder i Europabevegelsen i Hordaland understreker i en kronikk i Bergens Tidende, tror næringsminister Monica Mæland at konkurransesituasjonen for norsk fiskeeksport kan bli bli merkbart svekket med TTIP, da Norge ikke har tollfrihet for fiskeeksport til verken EU eller USA.

Norge må hegne om retten til offentlige innkjøp som næringspolitisk virkemiddel

Videre er det svært viktig for Norge, at TTIP-avtalen ikke tvinger igjennom liberalisering av offentlige innkjøp på nasjonalt og lokalt nivå. Offentlige anskaffelser må fortsatt kunne være et viktig verktøy for næringspolitikken.

Lokale myndigheter bør være i stand til å bruke sosiale og miljømessige kriterier for å sikre bruken av offentlige penger til støtte for bærekraftig, lokal, økonomisk utvikling.

Faren er at TTIP tvinger offentlig sektor ut på anbud

Men skulle Norge velge å tiltre TTIP avtalen, eventuelt gjennom en tilleggsavtale, vil Norge måtte akseptere de allerede fremforhandlede løsninger i avtalen mellom EU og USA.

Dette kan komme til å bety aksept for at private selskaper kan saksøke vår regjering, og det kan bety at større deler av offentlig sektor settes ut på anbud.

Ingenting kan erstatte aktiv næringspolitikk, ei heller TTIP

Selv om TTIP ofte blir framstilt som et gratis økonomisk gjenopprettingsprogram, eksisterer det ikke noe bevis som slår fast at reduksjon av tollsatser og eliminering av ikke-tollbarrierer vil bidra til flere og bedre industriarbeidsplasser.

Derfor kan TTIP på ingen måte erstatte aktiv næringspolitikk eller makroøkonomiske tiltaksprogrammer.

Sterke protester har gitt mer åpenhet

Fra avtaleforhandlingene startet i august 2013 har reaksjonene mot TTIP vært kraftige.

Fagforbund, sivilsamfunnsorganisasjoner og politikere i Europa og USA har engasjert seg sterkt, og demonstrasjoner har vært avholdt i flere byer. Årsaket først og fremst av manglende innsyn i forhandlingene og at demokratiske prinsipper synes å være utfordret.

Men et synlig problem er ikke et løst problem: krever fortsatt massiv innsats

Dette har presset fram mer åpenhet, men åpenhet alene er en utilstrekkelig kur mot de negative konsekvensene av TTIP. Et synlig probem er ikke et løst problem.

Bit gjerne litt negler. Det vil kreve massiv og felles innsats for for å sikre Norges og andre staters sosiale, næringspolitiske, sysselsettingsmessige og arbeidsrettslige interesser.

 

For Alle er Industri Energis nytte- og meningsblogg. Ytringene er personlige, og reflekterer ikke nødvendigvis Industri Energi sitt standpunkt på de ulike områdene.

For Alle er Industri Energis nytte- og meningsblogg. Ytringene er personlige, og reflekterer ikke nødvendigvis Industri Energi sitt standpunkt på de ulike områdene.

Se hva Industri Energi kan tilby deg

Tom Thorstensen

TomThorstensen

Tom Thorstensen er spesialrådgiver i Industri Energi sin samfunnspolitiske avdeling. Han jobber med analyser av industri- og næringspolitiske spørsmål.
Flere artikler avTom