Derfor er tariffavtaler nøkkelen til gode lønns- og arbeidsvilkår

11. februar 2015

Tariffavtaler er et av våre viktigste verktøy i kampen for medlemmene. Et organisert arbeidsliv og gode tariffavtaler gir deg langt bedre lønns- og arbeidsvilkår, enn hva du ville klart å få til alene.

I en undersøkelse blant medlemmene i Industri Energi, svarte over 70 prosent av at lønns- og arbeidsvilkår var den viktigste grunnen til at de ble organisert.

Lønns- og arbeidsvilkår reguleres gjennom lover og forskrifter, og gjennom tariffavtaler, særavtaler og selve arbeidsavtalen (kontrakten).

Tariffavtaler er et viktig virkemiddel for å styrke samarbeidet mellom partene i arbeidslivet, og tariffavtaler bidrar til å gi ansatte større styrke i forhandlinger. Det er lettere å fremme krav om for eksempel 7000 mennesker står bak, enn om man er helt alene.

Tariffavtale for bedre lønn

Derfor er tariffavtaler en del av hovedgrunnlaget for gode lønns- og arbeidsvilkår. Og den klart beste måten å oppnå dette på – å etablere et avtaleverk som fungerer godt og effektivt, er gjennom det organiserte arbeidslivet.

Da LO ble dannet i 1899 var en av de første viktige kampene å få etablert tariffavtaler. Etter en streik i 1907 fikk man den første landsomfattende avtalen på plass – Verkstedoverenskomsten, eller «Jernavtalen» som den også blir kalt.

Det kan være flere grunner til at man ønsker og krever tariffavtale, men som oftest har det bakgrunn i at man ikke er fornøyd med egen lønn. Andre viktige grunner er generelt dårlige forhold på arbeidsplassen, misnøye med arbeidstid, usikker fremtid i jobben og vanskelige samarbeidsforhold.

Lettere for oss å hjelpe hvis du har tariffavtale

Industri Energi og vi som jobber i tariffavdelingen, får mange henvendelser fra medlemmer om lønn og arbeidstid. Ofte kommer dette fra medlemmer som arbeider i bedrifter uten tariffavtale, og i bedrifter hvor det heller ikke er inngått gode nok lokale avtaler.

Spørsmålene er av forskjellig karakter, men ofte dreier det seg om:

  • Om lønnsnivået i bedriften er rett
  • Om den enkelte får lønnen han eller hun skal ha
  • Betaling for skiftarbeid
  • Overtidsbetaling
  • Diett og reisekompensasjon

I de fleste tilfellene kan vi gi råd og løse problemene, men vi må nok og innrømme at det i noen tilfeller ikke vil være mulig å hjelpe – nettopp fordi det mangler en tariffavtale.

Veien frem til tariffavtale: lag klubb og skaff tillitsvalgte!

Når man da vet hva utfordringen er, hvor skoen trykker, blir det ofte slik at man setter i gang et arbeid med å få vervet medlemmer, og starte arbeide med å danne klubb, få tillitsvalgte og gjennom dette starte arbeidet med å få på plass tariffavtale.

Generelt er det slik at krav om tariffavtale kan rettes når man har mer enn 10 prosent av de som vil bli omfattet av avtalen som medlemmer. Det er selvfølgelig alltid lettere å få på plass avtale dess flere man klarer å få organisert i bedriften.

Her vil jeg skyte inn et lite tips: for å holde trykket og motivasjonen oppe i arbeidet med å få på plass en tariffavtale, hjelper det å sette seg inn i og minne seg selv på alle fordelene den vil gi. Det er lettere å jobbe frem noe, hvis man er bevisst på hvor mye bedre det faktisk vil bli, når avtalen er etablert.

Men hva består egentlig en tariffavtale av?

En tariffavtale består av to deler:

1. Hovedavtalen: de grunnleggende kjørereglene
Hovedavtalen har bestemmelser som er viktige for arbeidsforholdene og samarbeidet i bedriften, bestemmelser om retten til å kreve tariffavtaler, forskjellige bestemmelser for blant annet permittering, konsernfaglig samarbeid, rett til innsyn i regnskaper og økonomiske forhold i bedriften som kan påvirke forholdene for de ansatte, samt tillitsvalgtes rettigheter. Alle disse elementene er viktige for å sikre gode lønns- og arbeidsvilkår.

Hovedavtalene revideres hvert fjerde år, og den største og mest kjente er Hovedavtalen LO – NHO.

2.Overenskomsten: lønn, kompensasjon og AFP
Den andre delen av tariffavtalen, er overenskomsten. Denne regulerer i hovedsak lønns- og arbeidsvilkår. For eksempel:

  • Regulering av minstelønn
  • Betaling for skiftarbeid
  • Betaling for overtid
  • Retten til lokale forhandlinger
  • Retten til 5 ukers ferie
  • Retten til avtalefestet pensjon, AFP

Industri Energi sine overenskomster reforhandles hvert andre år, under tariffoppgjøret.

Kontinuerlig forbedring gjennom tarifforhandlinger

Gjennom tariffoppgjørene hvert andre år fremmer vi krav til motparten – arbeidsgiverne, og møtes til forhandlinger hos for eksempel Norsk Industri, Norsk olje og gass eller Norges Rederiforbund. Jeg vet det kan være lett å blande begrepene her, vi gjør det ofte selv, men når vi møtes slik annenhvert år er det altså overenskomstene, del 2, vi forhandler på.

På forhånd har vi satt sammen et forhandlingsutvalg, som typisk består av tillitsvalgte fra bedriftene overenskomsten omfatter, og representanter fra Industri Energi sin tariffavdeling og ledelse. Sammen blir vi enige om hvilke krav vi skal legge frem for arbeidsgiverne, som på sin side har med seg representanter fra arbeidsgiverorganisasjonen.

Typiske fokusområder er å arbeide for bedre lønn, styrket minstelønn og heve lavtlønnsyrker, likelønn, legge til rette for vertikal organisering, arbeidstid, rotasjonsordninger og skift, bruk av innleie, problemstillinger knyttet til vikarer og entreprise, samt forhold som fag- og kompetanseutvikling.

Blir vi ikke enige, kan det bli streik

Med tariffoppgjøret 2014 rett bak oss, så ser i noen av forhandlingene at vi ikke ble enige med arbeidsgiverne og måtte til riksmekler for å få til løsninger.

Selv i mekling er det ikke alltid vi finner løsninger, noe som i fjor for eksempel førte til at det ble streik i vaskeri- og renserisektoren.

For at en streik skal virke, må det selvsagt være mange som stiller seg bak den. Igjen viser dette hvordan det organiserte arbeidslivet spiller en nøkkelrolle. Et godt eksempel på en streik som gav gode resultater, var da vi fikk innført 5 ukers ferie i år 2000.

Hvor ville vi vært uten tariffavtaler?

Kampen for gode og trygge lønns- og arbeidsvilkår er tøff og brutal, og vi møter stadig nye utfordringer – blant annet knyttet til innleie og midlertidige ansettelser.

Men når vi ser tilbake på de gode resultatene vi har oppnådd gjennom årenes løp, og det faktum at det norske arbeidslivet faktisk er et av verdens tryggeste og beste å jobbe i: hvordan ville det norske arbeidslivet vært uten tariffavtaler?

Poenget er: det blir bedre med tariffavtaler. De gode oppgjørene og resultatene kommer av at vi står sammen. Både med hensyn til lønns- og arbeidsvilkår, og våre medlemmers arbeidstakeres rettigheter generelt.

Hele samfunnet - ikke bare arbeidstakerne, tjener på tariffavtaler

Vår jobb er å sørge for at våre medlemmer til enhver tid har gode og trygge lønns- og arbeidsvilkår.

Gjennom de regulerte tariffavtalene får vi til et samspill som gjør at vi styrker forholdene for norsk industri og som gir en lønnsutvikling for de ansatte basert på bedriftene og bransjens forutsetninger.

Lurer du på om du har tariffavtale i din bedrift, eller vil du vite mer om fordelene ved å være organisert i Industri Energi? Ta gjerne kontakt med oss!

Et organisert arbeidsliv er til beste for både den enkelte ansatte og bedrift, og for samfunnet og arbeidslivet generelt.

 

For Alle er Industri Energis nytte- og meningsblogg. Ytringene er personlige, og reflekterer ikke nødvendigvis Industri Energi sitt standpunkt på de ulike områdene.

For Alle er Industri Energis nytte- og meningsblogg. Ytringene er personlige, og reflekterer ikke nødvendigvis Industri Energi sitt standpunkt på de ulike områdene.

Se hva Industri Energi kan tilby deg

Terje Valskår - nestleder Industri Energi

TerjeValskår

Terje Valskår er nestleder i Industri Energi. Han har tidligere ledet forhandlingsavdelingen og har vært tillitsvalgt i flere tiår.
Flere artikler avTerje