Norsk nei til offshoredirektivet fullt forståelig, men tragedien om tapt innflytelse like stor

25. mars 2015

Offshoredirektivet kunne gitt Brüssel og EU kontroll over norsk sokkel. Derfor har jeg ingen problemer med å forstå Norges nei. Det tragiske, er at vi samtidig sier nei til å ha innflytelse over et direktiv som handler om å forhindre utslippskatastrofer i Middelhavet. Det bør bekymre oss.

Offshoredirektivet er et direkte resultat av Deepwater Horizon-ulykken, også kalt Macondo-utblåsingen, i Mexicogulfen utenfor Louisiana 20. april 2010.

Utblåsning på boreriggen Deepwater Horizon – gass som strømmet ukontrollert fra brønnen, forårsaket eksplosjon og brann. 11 mennesker døde. Oljeutslipp forårsaket store skader på miljø og dyreliv.

Deepwater Horizon var en vekker. Verdenssamfunnet fikk for alvor øynene opp for hvor vanskelig det er å håndtere en utblåsning, og de alvorlige konsekvensene.

EU redde for Macondo i Middelhavet

EU-kommisjonens departement for energi, DG Energy, ble redde for lignende ulykker i Europeiske farvann. De uttrykte stor bekymring for Middelhavet og de omkringliggende staters evne til å håndtere slike ulykker.

EU-kommisjonen pekte på Nordsjøen, som de mener har et modent og ansvarlig system for forvaltning av ressursene, sikkerhet og oljevern. Kommisjonen ønsket å sørge for at alle EU-land med offshore petroleumsaktivitet, hadde statlige systemer som kunne håndtere slik aktivitet forsvarlig.

I 2010 startet derfor kommisjonen arbeidet med å lage et likt regelverk for hele EU. De ønsket å redusere risikoen for ulykker som Deepwater Horizon, og samtidig sørge for at ansvaret for slike hendelser er klart og ikke blir gjenstand for unødige rettslige tvister på grunn av medlemslandenes forskjellige lovverk.

Store forskjeller mellom Middelhavslandene, og ikke alle like glade for EUs tilnærming

Tilnærmingen var generell, noe jeg tror skyldes begrenset ekspertise på feltet. Kommisjonen var også – med rette, bekymret for de faktiske muligheter til å rettslig forfølge selskaper og ilegge dem erstatningsansvar.

Italienerne likte ikke denne generelle tilnærmingen. De har drevet med offshoreaktivitet i mange år og flere steder i verden, og satt liten pris på å bli sidestilt med landene som i dag står på startstreken.

Eksempelet med Italia illustrerer de store forskjellene mellom Middelhavslandene.

Vi i Norge har jo holdt på med dette i 40 år, og har i dag om lag like stor petroleumsaktivitet som hele EU til sammen. Vi har opplevd utblåsninger, og vi har tapt over 300 menneskeliv. Gjennom erfaring og langsiktig arbeid har vi etablert rutiner for sikker drift. Men for de mange landene i EU som nå starter opp offshore, er dette nytt.

Uansett, må jo få lov til å nyte godt av det de òg...

Skepsisen, og hensynet til risikoen, kan nok også ha blitt sterkt påvirket av dagens økonomiske realiteter for mange av landene syd i Europa.

Å fortelle landene rundt Middelhavet at de kanskje bør la være å utvikle petroleum offshore, er neppe en opsjon. Hvorfor skal ikke de få nytte av denne ressursen, når vi her i Norge utvinner petroleum og nyter godt av det?

Grenseløst oljesøl krever grenseoverskridende systemer

Oljeutslipp har en stor utfordring, i og med at oljen som flyter i havet ikke respekterer grenser. Et utslipp i Middelhavet, kan fort bli krise.

Middelhavet er et område som er sterkt beskattet. Hvor mye tåler egentlig Middelhavet, med hensyn til koraller og marint liv? Med begrenset utskiftning av vann, kan det godt tenkes at det er dårligere i stand til å takle et utslipp, enn våre havområder.

Videre er landene rundt Middelhavet sterkt avhengige av turisme, og på en helt annen måte enn hva vi er. Strender og korallrev er det verste jeg kan tenke meg når det gjelder olje.

I tillegg vil deler av den planlagte oljevirksomheten foregå relativt nært land og i grunne farvann. Tiden fra utblåsning til påslag av olje, kan derfor bli dramatisk kort.

I sum: Middelhavet er veldig sårbart, og vi er helt nødt til å etablere grenseoverskridende systemer for å kunne bekjempe utslipp.

EUs første forslag utelukket lokal innflytelse

EU-kommisjonens første forslag var å gjennomføre dette gjennom en forordning. En forordning er en bindende rettsakt har større tyngde enn et direktiv. En forordning vil måtte skrives inn i hvert lands lover og regler, uten endringer. Lokal påvirkning og utvikling av regelverket gjennom trepartssamarbeid ville vært utelukket.

Gjennom en slik forordning ville EU-kommisjonen også kunne foreta endringer i teksten når kommisjonen mente det var nødvendig, og uten parlamentarisk behandling.

Offshoredirektivet ville ha godt av norsk medvirkning

Industri Energi ble gjort oppmerksom på dette arbeidet av Norsk olje og gass, men Petroleumstilsynet (Ptil) fant det av en eller annen grunn ikke betimelig å informere oss.

Kanskje fordi norske myndigheter var invitert til å delta, men Ptil sin ledelse mente de ikke hadde ressurser? Jeg er i alle fall overbevist om at direktivet ville hatt godt av norsk medvirkning. HMS på sokkelen har vi lang erfaring med, dette kan vi.

Lagde internasjonal arbeidsgruppe, og ble tatt med i forarbeidet

Da vi først fikk kjennskap til dette, kontaktet vi umiddelbart Fellesforbundet, som også organiserer offshore, for å se om vi kunne ha felles aktiviteter opp mot kommisjonen, norske myndigheter og andre berørte fagforbund i Europa. Jørgen Kaurin fra Fellesforbundet og jeg ble partnere i arbeidet.

På et møte med UNITE, det største fagforbundet i Storbritannia og Irland, i Aberdeen, ble det besluttet å lage en egen midlertidig arbeidsgruppe bestående av alle berørte fagforbund med medlemskap i IndustriAll Europe, som representerer 6,9 millioner arbeidstakere.

Arbeidsgruppen involverte i i første rekke Fellesforbundet og Industri Energi i Norge, UNITE, Dansk Metal i Danmark, FNV i Holland og fagforbund fra Hellas og Italia. John Taylor fra Unite ble valgt til leder av gruppa, og jeg til nestleder/co-chair.

Vi skrev en egen posisjon som ble oversendt til DG Energy, og så vidt vi kjenner til, er dette den eneste som ble antatt i forarbeidet fra fagbevegelsens side. Vi påla oss selv å arbeide konstruktivt, korrekt og diplomatisk, da vi ikke anså sleivkjeft og sterke utbrudd som styrkende for vår sak.

Vi har noe Bellona ikke har: 20.000 medlemmer og tillitsvalgte som sier fra når noe er galt

Siden Bellona allerede var sterkt inne i varmen hos kommisjonen, var vi opptatt av å bli en foretrukket samtalepartner for kommisjonen. Industri Energi og Fellesforbundet har 20.000 medlemmer som arbeider offshore. Og et stort apparat av tillitsvalgte og verneombud. De er neppe seine med å si fra til oss om ting som går skeivt. Dette har ikke Bellona.

Bellona er heller ikke med i utviklingen av tekniske og operasjonelle løsninger som bedrer industriens evne til å unngå skader og utslipp. Dessuten er Bellona mer enn motstander av oljeindustrien, enn saklig informant.

Dette synes vi å ha lykkes med, siden IndustriAll Europe og vår arbeidsgruppe er de eneste som deltar når EUOAG (EU Offshore Authorities Group) har åpne møter et par ganger i året. I tillegg inneholder Offshoredirektivet krav til trepartssammensatte grupper for å utvikle regler og policy.

Nå er offshoredirektivet gjeldende, men Middelhavslandene vil få det tøft

Offshoredirektivet er nå formelt gjeldende, og skal være implementert i alle EU-lands regelverk i løpet av sommeren. Det gir allikevel ingen grunn til å være veldig optimistisk.

Mange av EU-landene rundt Middelhavet har svært dårlig råd, og det dikterer deres muligheter til å utvikle robust regelverk. Det gjelder ikke minst muligheten til å utvikle tilsynsmyndigheter med ressurser og kompetanse. De skal tross alt håndtere verdens mektigste industri, nemlig oljeindustrien.

Den store trojanske hesten: offshoredirektivet kunne gitt EU kontroll over norsk sokkel

Norge valgte ganske tidlig å informere EU om at de ikke anså Offshoredirektivet som gjeldende, all den stund offshore ikke er en del av EØS-avtalen. Det er svært forståelig.

For det første, ville en forordning – som kommisjonen først la opp til, innebære å bare skrive direktivet rett inn i våre lover uten rom for nasjonal tilpasning.

For det andre, har direktivet svært omfattende krav til rapportering. Rapportering som på den ene siden er vanskelig å se nytten av. Hvem skal følge opp? Oppfølging vil kreve et svært omfattende apparat, som så vidt meg bekjent, ikke finnes.

For det tredje, og viktigst av alt, kan rapportering fort bli omdefinert til et krav om godkjenning fra EU-kommisjonen. I så fall ville Brüssel fått kontroll på norsk sokkel gjennom å godkjenne eller ikke godkjenne alt som krever deres godkjenning. Det er dette, som er den store trojanske hesten i forslaget.

Her ligger også den store tragedien. Middelhavet bør bekymre oss

Det er også her det store dilemmaet, ja den store tragedien ligger. Samtidig som Norge sier nei til offshoredirektivet, gjør det at Norge ikke får anledning til å bidra.

Det er trist, fordi ville vært veldig bra for oss å kunne ta en aktiv rolle i utviklingen av robuste tilsyn med kompetanse til å håndtere oljeindustrien. Middelhavet bør bekymre oss. Ikke bare fordi vi bader der. Oljesøl i Middelhavet vil svekke hele industrien – uansett hvor vi er. En ulykke i Middelhavet ville også påvirke det norske samfunnets syn på vår egen petroleumsindustri. Som igjen kan påvirke investorers ønske om å stå i næringen.

I skrivende stund vet jeg ikke hva som er løsningen på dette dilemmaet. Men jeg vet at hva som skjer i Middelhavet er viktig for oss, og for hele den globale oljeindustrien. Og at det derfor er viktig for Norge, at offshoredirektivet får en positiv effekt for myndighetene i hele EU.

For Alle er Industri Energis nytte- og meningsblogg. Ytringene er personlige, og reflekterer ikke nødvendigvis Industri Energi sitt standpunkt på de ulike områdene.

For Alle er Industri Energis nytte- og meningsblogg. Ytringene er personlige, og reflekterer ikke nødvendigvis Industri Energi sitt standpunkt på de ulike områdene.

Se hva Industri Energi kan tilby deg

Ketil Karlsen liten sort hvitt

KetilKarlsen

Ketil Karlsen er leder ved Industri Energi sitt Europakontor i Brussel.
Flere artikler avKetil