Sosial dumping – betyr dette endelig lys i enden av tunnelen?

6. May 2015

Sosial dumping har vært et økende problem både i omfang og alvorlighetsgrad. Dette problemet lar seg ikke bekjempe med gode intensjoner alene. Nå virker det imidlertid som om noe er i ferd med å skje.

"Det foreligger sosial dumping av utenlandske arbeidstakere både når de utsettes for brudd på helse-, miljø- og sikkerhetsregler, herunder regler om arbeidstid og krav til bostandard, og/eller når de tilbys lønn og andre ytelser som er uakseptabelt lave sammenliknet med hva norske arbeidstakere normalt tjener eller som ikke er i tråd med allmenngjøringsforskrifter, der slike gjelder." Kilde: www.regjeringen.no

«Sosial dumping er et stort og vedvarende problem i norsk arbeidsliv». Slik åpner den nye rapporten Erfaringer fra Arbeidstilsynets tilsyn mot sosial dumping.

Deres funn peker på at problemet brer om seg i stadig nye deler av arbeidslivet og forholdene som avdekkes er av stadig grovere karakter. Arbeidstilsynets oppsummering er dessverre ikke overaskende lesning. Snarere tvert imot føyer bare rapporten seg inn i rekken av stadig sterkere blinkende varsellamper fra ulike hold.

På tross av tilsynelatende økt fokus på sosial dumping de senere år, er altså problemet økende. Dessverre gjelder dette spesielt innen den kvalifiserte delen av sosial dumping som gjerne omtales som arbeidslivskriminalitet.

Begrunnelsen for dette er sammensatt og komplisert, men en viktig faktor som trekkes frem er inntoget av en ny type aktør i norsk arbeidsliv; aktører som bevisst omgår lover og regler for å gi seg selv økonomisk vinning.

I varierende grad brytes – foruten arbeidsmiljøloven og tariffavtaler – regler om skatt og avgift, regnskap samt arbeids- og oppholdstillatelse.

Sosial dumping angår oss alle

De berørte utenlandske arbeidstakere er åpenbart dem som rammes hardest av sosial dumping. Foruten det faktum at det er de som sitter igjen som tapere hva gjelder lønns og arbeidsvilkår, viser Arbeidstilsynet til at de utenlandske utsettes for større risiko på arbeidsplassen enn sine norske kolleger.

Manglende oppæring, nødvendig verneutstyr, samt språk og kommunikasjonsproblemer utgjør en reell risiko. Konsekvensen er at disse arbeidstakerne verken klarer å ivareta sin egen eller andres sikkerhet. Dette kan få store og alvorlige følger, både for dem selv og andre.

Det er altså ikke bare de som blir direkte berørt dette rammer. Sosial dumping har også store sosiale og økonomiske ringvirkninger. Når useriøse leverandører kan underby de som driver hederlig på grunnlag av uakseptable lønns og arbeidsvilkår konkurrerer man ikke lenger på like vilkår. Slik virker også sosial dumping konkurransevridende, der de som driver seriøst taper.

Hvordan skal de hederlige bedriftene kunne overleve konkurransen mot de som er villige til å gjøre seg til kjeltringer for å tjene noen kroner?

På sikt vil sosial dumping også gå ut over felles velferd og trygghet i arbeidslivet for alle norske arbeidstakere.

Lys i enden av tunnelen?

Ingen ønsker et kriminelt arbeidsliv. Men det holder ikke med gode intensjoner. Bekjempelse av sosial dumping krever ekstraordinære tiltak, samarbeid og arbeidsmetoder. Nå virker det imidlertid som om noe er i ferd med å skje.

Allmenngjøring av tariffavtaler

Som selve ordet antyder: allmenngjøring handler i denne sammenheng om å utvide en ordning som gjelder en mindre gruppe til en større. Det vil si at lønn og arbeidsvilkår som de fagorganiserte har forhandlet fram, vil gjelde som «ufravikelige minstevilkår» som gjelder for alle som utfører arbeid innen det spesifikke området, selv om man ikke er en del av avtalen.

Dermed blir alle som jobber i et såkalt allmenngjort område – også ikke-norske statsborgere og/eller uorganiserte– dekket av de allmenngjorte delene av tariffavtalen. Motivet er å forebygge sosial dumping i bestemte bransjer som har vært særlig utsatt. Per april 2015 er seks områder vedtatt allmenngjort:

  • Jordbruk og gartneri
  • Renhold
  • Fiskeindustri
  • Bygg
  • Skips- og verftsindustri
  • Elektrofagene, unntatt offshore

Dersom en bransje først er omfattet av allmenngjøring, stopper ikke bedriftens ansvar ved egne ansatte. De skal også sikre at sine underleverandører oppfyller kravene til en allmenngjort tariffavtale. Dette er lovbestemt gjennom såkalt solidaransvar og informasjons- og påseplikt.

Fagbevegelsen var ganske skeptisk til allmenngjøring før ordningen ble tatt i bruk for første gang i 2004. Men en undersøkelse blant LOs tilllitsvalgtpanel fra 2014 viser at støtten nå er overveldende. Dette synliggjøres gjennom at også nye bransjer som gods- og turbussbransjene nå er under vurdering.

Det offentlige som foregangseksempel? Ny veileder om beste praksis for offentlige innkjøp

Det offentlige spiller utvilsomt en viktig rolle i arbeidet for et seriøst arbeidsliv. Både som premissleverandør i sin lovgivningsrolle, men ikke minst i kraft av et mulig foregangseksempel som part i næringslivet.

Hvert år kjøper offentlige virksomheter varer og tjenester for 420 milliarder kroner. Disse har et særlig ansvar for å motvirke arbeidslivskriminalitet og sosial dumping i sine kontrakter. Selv om lønns- og arbeidsvilkår primært er arbeidsgivers ansvar, er offentlige oppdragsgivere gjennom Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter pålagt et selvstendig ansvar.

Forskriften pålegger det offentlige å stille krav om at ansatte hos leverandører og underleverandører som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten, har lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med gjeldende allmenngjøringsforskrift og/eller landsomfattende tariffavtale. At dette følges opp skal kunne dokumenteres av både leverandør og underleverandør på forespørsel. Videre skal kontraktene inneholde sanksjoner til bruk ved brudd på vilkårene.

Forskriften har nå eksistert i fem år. Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) har på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet innhentet erfaringer fra bransjer der dette har fungert. Resultatet er en veileder om beste praksis.

Veiledningen er utformet som en sjekkliste med ulike nivåer om hva en skal, bør og kan gjøre i alle ledd av anskaffelsesprosessen. Det som skal gjøres er de lovpålagte kravene, og således det absolutte minimum. Det er videre utarbeidet anbefalinger for hva som bør og kan gjøres for og ytterligere styrke vernet mot sosial dumping. All den tid forskriften etterleves slik veilederen om beste praksis anbefaler, vil den være et svært nyttig verktøy i kampen for et seriøst arbeidsliv og mot sosial dumping.

Samarbeid på tvers: senter mot arbeidslivskriminalitet

Som vi så innledningsvis avdekkes det i økende grad brudd på ulike typer regelverk. Det er eksempler på trygdesvindel, hvitvasking og ikke minst grov utnyttelse av mennesker som tvinges til arbeid, til å unndra skatter og til å svindle.

Dette er et alvorlig samfunnsproblem, og styrket samarbeid mellom flere offentlige etater er derfor avgjørende. De ulike aktørene må kunne utveksle informasjon og samordne sine ressurser best mulig.

For å formalisere og styrke samarbeidet ble det utviklet et pilotprosjekt i Bergen for felles innsats mot arbeidslivskriminalitet. Erfaringene fra pilotprosjektet i Bergen viste at det er mye å hente på å samarbeide tett, spesielt når det gjelder kontroller i utsatte bransjer.

«Erfaringene fra Bergen er svært gode. Vi kommer dypere inn i sakene, og vi avdekker mer når vi planlegger, gjennomfører og følger opp tilsyn sammen.» sier direktør Ingrid Finboe Svendsen i Arbeidstilsynet.

Basert på disse erfaringene er nå etablert to nye samlokaliserte enheter for å forsterke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet i Stavanger og Oslo.

Senter mot arbeidslivskriminalitet i Oslo åpnet i februar. Her skal et 20-talls medarbeidere fra Politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet, NAV-kontroll og andre offentlige etater koordinere sin innsats for datainnhenting, etterretning, analyse og felles kontroller. I følge regiondirektør i Arbeidstilsynet Ørnulf Halmrast, er håpet at “Dette skal gi økt slagkraft, slik at flere av de useriøse aktørene settes ut av spill.”

Vår rolle

Det offentlige spiller utvilsomt en viktig rolle i arbeidet for et seriøst arbeidsliv. Offentlige myndigheter kan imidlertid ikke være på hver enkelt arbeidsplass hele tiden. For som Arbeidstilsynet selv påpeker, gjennomføres det i alt for liten grad faktiske kontroller, og der det skjer «(…) utføres det ofte når noen har blitt mistenksomme om noe, ikke som et ledd i systematisk oppfølging».

Fagbevegelsen spiller kanskje den viktigste rollen i kampen for et seriøst arbeidsliv, gjennom sine medlemmer og tillitsvalgte som er til stede på nesten hver eneste arbeidsplass. Industri Energi har over 2000 tillitsvalgte over det ganske land som er de som i hverdagen sørger for at arbeidsgivere må følge de lovene og avtalene som gjelder.

Industri Energi har foruten våre dyktige tillitsvalgte og forbundssekretærer, et eget Inspektorat som fungerer som et slags privat Arbeidstilsyn både offshore og på land innen sitt område.

Forbundet satser også målrettet innen spesielt utsatte bransjer innen vårt område. Vi er nå i gang med en kampanje spesielt rettet mot vaskeri- og renseribransjen. Bransjen er preget av en høy grad av innleid arbeidskraft. Gjennom aktivt oppsøkende virksomhet fra forbundets side, samt kursing av våre tillitsvalgte jobbes det målrettet for å forebygge sosial dumping.

Bekjempelse av sosial dumping krever ekstraordinære tiltak, samarbeid og arbeidsmetoder. Som vi har sett er det nå gode tiltak i gang og underveis, men det viktigste slaget vil fremdeles stå på arbeidsplassen.

Sosial dumping har enorme sosiale og økonomiske konsekvenser også utover de personene som blir direkte berørt. Jo mer utbredt sosial dumping blir, desto vanskeligere blir det å opprettholde de rettighetene som er bygget opp over tid i arbeidslivet.

I møte med denne trusselen mot det seriøse arbeidslivet er det viktigere enn noen gang at man organiserer seg og står samlet.

Bare da er vi rustet til å ta kampen.

For Alle er Industri Energis nytte- og meningsblogg. Ytringene er personlige, og reflekterer ikke nødvendigvis Industri Energi sitt standpunkt på de ulike områdene.

Se hva Industri Energi kan tilby deg

Magnus Moen

MagnusMoen

Magnus Moen er advokat i Min Advokat.
Flere artikler avMagnus