Arthur Svenssons internasjonale pris for faglige rettigheter – en pris som gjør en forskjell

19. May 2015

Arthur Svenssons internasjonale pris for faglige rettigheter deles i år ut for sjette gang. I år går prisen til Mahdi Abu Dheeb og Jalila al-Salman fra lærerforbundet i Bahrain, begge fengslet og torturert for sin modige kamp.

Det finnes priser for det meste. Alt fra fredsarbeid til fremragende medisinsk forskning belønnes med priser. Men inntil for få år siden fantes knapt slike anerkjennelser til noen av de modigste menneskene i verden, de som setter liv og helse på spill for at arbeidsfolk skal få sine grunnleggende rettigheter oppfylt. Dette bestemte Industri Energi seg for å gjøre noe med. For seks år siden opprettet forbundet «Arthur Svenssons internasjonale pris for faglige rettigheter».  

Hovedformålet med prisen er å styrke fagforeningsarbeid og faglige rettigheter internasjonalt. Prisen på 500.000 kroner ble første gang delt ut i 2010 til den modige fagforeningslederen i Zimbabwe, Wellington Chibebe. Etterpå har prisen blitt delt ut til fagforeninger og fagforeningsaktivister fra Palestina, Kambodsja, Russland, Mexico, og nå i år Bahrain.

2012 Price committee and Athit Kong  and Ath Thorn_Arild Theimann
Athit Kong og Ath Thorn fra det kambodsjanske klesarbeiderforbundet C.CAWDU overrekkes Svensson-prisen 2012 av priskomiteen, ledet av Leif Sande.

Hvorfor trenger vi pris for faglige rettigheter?

Over hele verden brytes den frie organisasjonsretten og retten til kollektive forhandlinger.

I flere land drepes tillitsvalgte, i enda flere land fengsles fagforeningsaktivister og -medlemmer uten lov og dom eller etter farseaktige rettssaker. Frie fagforeninger forbys eller motarbeides med alle midler av myndigheter og arbeidsgivere, streiker og aksjoner slås ned ved hjelp av politi og militæret, arbeidere som organiserer seg, sparkes på dagen.

Faglige rettigheter er en viktig del av menneskerettighetene

De faglige rettighetene er en del av de internasjonale menneskerettighetene, en universell minstestandard definert av FNs arbeidslivsorganisasjon ILO gjennom konvensjoner som myndighetene i landene må ratifisere. Særlig gjelder dette retten til å organisere seg og danne frie og uavhengige fagforeninger, retten til å føre kollektive forhandlinger om lønn og arbeidsbetingelser og retten til å streike.

Disse rettighetene er grunnmuren. I tillegg omfatter konvensjonene forbud mot barnearbeid, tvangsarbeid og forbud mot diskriminering.

De grunnleggende rettighetene brytes i mange land

I Norge tas de faglige rettighetene som en selvfølge, og fagbevegelsen har gjennom mer enn hundre år vært en viktig aktør i utviklinga av velferdsstaten og i å skape et rimelig godt arbeidsliv. Men selv om de fleste landene i verden har ratifisert ILOs konvensjoner, brytes de ofte.

De alvorligste bruddene finner vi i land med dårlig fungerende demokrati og rettssaker og der menneskerettigheter generelt står svakt. Dette kan være diktaturer, ekstremt fattige land, land med mye korrupsjon og land med føydale strukturer der arbeidskraft oppfattes som fabrikkeiers eiendom. Det er gjerne i disse landene tillitsvalgte blir drept, fengslet og der frie fagforeninger forbys. Land som Colombia, Guatemala, Zimbabwe, Hvite-Russland, Qatar og Iran.

I flere land bruker transnasjonale konsern makta si over myndigheter i fattige land med trusler om å flytte produksjonen hvis fagbevegelsen blir for sterk. Dette ser vi for eksempel i flere asiatiske land som Kambodsja og Bangladesh.

Men også i flere utviklede og industrialiserte, såkalte demokratiske land, er faglige rettigheter under press, ofte fordi myndighetene ikke har politisk vilje eller tradisjon for å støtte fagorganisering og samarbeid i arbeidslivet. Et eksempel er delstaten Wisconsin i USA, der det republikanske flertallet i 2011 fratok offentlig ansatte retten til kollektive forhandlinger.

Den internasjonale fagorganisasjonen ITUC som LO er medlem av, rapporterer årlig om slike brudd. Rapporten fra 2013 forteller at i 37 land ble lovlige streiker stoppet med bøter eller fengsling. Nærmere 2000 fagorganiserte ble utsatt for vold, og mer enn 600 ble fengslet dette året.

Men hjelper det med en pris?

Med så mange alvorlige brudd på faglige rettigheter i så mange land – hjelper det noe med en pris? Ja, det vet vi. For det første følger det mye penger med prisen, penger som alle prisvinnerne bruker til organisasjonsarbeid. I Kambodsja gjorde for eksempel prisen det mulig for tekstilarbeiderforbundet C.CAWDU å kjøpe fagforeningskontor med ordentlige arbeidsmuligheter i deres viktige arbeid med å organisere unge, underbetalte jenter i tekstilindustrien.

Men viktigst er nok prisen fordi den får stor oppmerksomhet, og gjør at myndighetene i landet får søkelys rettet mot seg. Prisvinneren i 2013, den russiske fagforeningslederen Valentin Urusov, hadde sittet flere år i fengsel etter å ha ledet en streik mot farlige arbeidsforhold og dårlig lønn i diamantindustrien. Da det ble kjent at han var nominert til prisen, ble han sluppet ut av fengsel. Også fjorårets prisvinner, den meksikanske gruvearbeiderlederen Napoleon Gomez Urrutia, forteller at prisen var sterkt medvirkende til at han nå kan vende tilbake til Mexico uten å være redd for å bli drept, etter flere år i eksil.

Årets prisvinnere

I år går prisen til to modige fagforeningsaktivister i Bahrain. Leder og nestleder i lærerforbundet, Mahdi Abu Dheeb og Jalila al-Salman, ble fengslet og torturert etter at de sto i spissen for demonstrasjoner da den arabiske våren nådde Bahrain. Demonstrasjonene ble slått ned ved hjelp av militære styrker fra Saudi-Arabia, og lærernes fagforbund ble «oppløst» av myndighetene med begrunnelsen at lederne “oppfordret til hat mot regimet”.

Jalila er nå sluppet ut av fengsel, men har yrkesforbud. Lærere som tar til motmæle mot myndighetene sparkes fra jobben eller får redusert lønn. Studenter og elever utsettes for trusler, fratas stipend og noen ganger fengsles med lange straffer. Offentlig ansatte mister jobben hvis de mistenkes for «politisk aktivitet».

Situasjonen i Bahrain går under radaren for de fleste. Norske medier skriver sjelden om situasjonen i dette lille nabolandet til Saudi-Arabia. Gjennom å gi prisen til disse to representantene for bahrainsk fagbevegelse, håper vi å sette søkelyset på situasjonen.  Regjeringens jernhånd over lærere og utdanningsinstitusjonene skader demokratiet i landet, svekker utdanningsinstitusjonene og undergraver folks frihet og rett til læring og deltakelse.

Arthur 2015
Mahdi Abu Dheeb og Jalila al-Salman fra lærerforbundet i Bahrain, vinnerne av Arthur Svenssons internasjonale pris for faglige rettigheter 2015.

Prisen deles ut 17. juni i Oslo

Klokka 1000 deles prisen ut i Oslo Kongressenter. Jeg oppfordrer alle som har mulighet, til å møte opp og hedre den ene av de to modige fagforeningsaktivistene, Jalila al-Salman.

Etter prisutdelingen (kl 1130) blir det et seminar der vi tar for oss situasjonen i Bahrain og utfordrer norske myndigheter. I panelet sitter:

  • den ene prisvinneren, Jalila al-Salman
  • Shane Enright fra Amnesty International
  • Leeuwen, generalsekretær i den globale fagorganisasjonen for lærere, Education International
  • Morten Høglund, statssekretær i UD

Vel møtt!

For Alle er Industri Energis nytte- og meningsblogg. Ytringene er personlige, og reflekterer ikke nødvendigvis Industri Energi sitt standpunkt på de ulike områdene.

Se hva Industri Energi kan tilby deg

Espen Løken

EspenLøken

Espen Løken er daglig leder for Svenssonstiftelsen og har vært sekretariatssjef i Industri Energi i ti år.
Flere artikler avEspen