Kurs eller utdanning betalt av jobben? 7 råd om hvordan du unngår å havne i bindingstid-fella

21. May 2015

Mange av våre medlemmer har bindingstid i sine ansettelsesavtaler. De får finansiert kurs og videreutdanning av arbeidsgiver, og binder seg til å jobbe for arbeidsgiver en gitt periode. Det varierer veldig hvordan disse avtalene ser ut, mange er rett og slett for dårlige. Derfor er det viktig at sjekker grundig og vet hva du signerer på.

Etterutdanning er noe vi oppmuntrer alle medlemmene til å vurdere, og i hovedavtalen mellom LO og NHO er det også et eget kapittel tilegnet kompetanseutvikling. Ved at du som ansatt tar etter- eller videreutdanning, har dette også stor positiv effekt på bedriftens konkurranseevne. Bedrifter er bundet av et krav om planmessig opplæring av ansatte. Det er bedriftens ansvar, i samarbeid med de ansatte, å foreta kartleggingen og initiere eventuelle tiltak.

Der det er kostnader til etter- og videreutdanning i samsvar med bedriftens behov er det bedriftens ansvar, det forutsettes da at dette dekkes med aktuelle opplæringstiltak eller med andre virkemidler. Denne type kompetanseheving vil normalt ikke medføre bindingstid for den ansatte.

Det er ikke alltid gratis

I mange tilfeller så er det jo slik at du som ansatt ønsker deg videreutdanning utover bedriftens behov. I enkelte tilfeller samsvaret dette ønsket med bedriftens interesse, og mange bedrifter tilbyr da å betale for utdanningen.

I motytelse vil bedriften da ha bindingstid, du må jobbe en viss tid etter utdanningens slutt. Dette medfører at utdanningen din ikke er gratis!

Risiko for deg som arbeidstaker

Det er en viss risiko ved binding i arbeidsforhold for deg som ansatt. Da tenker jeg ikke bare på risikoen om du vil trives på jobben eller ikke, du kan også i bindingstiden motta et tilbud fra en konkurrerende virksomhet som gir deg betydelig bedre vilkår og dermed lide et økonomisk tap på å ha bundet deg til bedriften.

Det er også en viss risiko for at du kan bli utsatt for rettsstridig behandling av arbeidsgiver og derfor vil løse deg fra bindingsavtalen.

Her er mine 7 råd og kontrollspørsmål som sikrer deg mot dårlige bindingstids-avtaler:

1. Sjekk hva som står i avtalen før du signerer

Det som er leit, er at spørsmålene fra medlemmer til oss kommer for sent. De kommer etter uenighet om hvordan avtalen skal forstås og krav gjøres gjeldende. Vi oppfordrer deg til å ta kontakt før du signerer, slik at vi sammen kan gå gjennom avtalen med deg om det er ønskelig.

Det generelle utgangspunkt i norsk rett er at  du som arbeidstaker står fritt til å avslutte arbeidsforholdet dersom det skulle være ønskelig. Som ansatt trenger du heller ingen særskilt begrunnelse for å si opp avtalen din.

Selv om man i Norge i dag har et godt vern som ansatt, så er det likevel avtalefrihet. Så lenge man ikke avtaler noe som forringer vernet i arbeidsmiljøloven for den ansatte, så er det alminnelig kontraktsrett og de særlige hensyn som gjør seg gjeldende i arbeidsforhold.

Har du signert på bindingstid i din avtale, så må du forholde deg til dette!

Vil du bryte avtalen, i mange tilfeller si opp jobben før bindingen har gått ut, må du som oftest også betale deg ut av den. Arbeidsgiver kan ikke hindre deg i å slutte, men kreve betaling fra deg!

Hvilke forpliktelser og hvilke krav er det avtalen gir? Det er her de aller fleste spørsmålene kommer til oss, og det er her konfliktene som oftest oppstår. Det er derfor viktig at avtalen er så konkret som mulig, og inneholder alle de eventualiteter man kan komme borti. Derfor må du som arbeidstaker bruke litt tid før du signerer en slik avtale, og her vil jeg komme med noen tips jeg har kommet frem til av hva avtalen minimum må inneholde.

2. Pass på at bindingstiden ikke er for lang

Konfliktene vi ser er ofte knyttet til bindingens lengde. Som en generell huskeregel så sier vi at du ikke skal godta lengre binding enn utdanningens varighet, evt. utdanningens kostnad i lønn. Tar du ett år på høyskole eller annen utdanningsinstitusjon, for eksempel BI, så vil det normale være ett års binding etter eksamen. Vi mener at det kun er unntaksvis grunnlag for lengre binding enn ett år, normalt er maksimal bindingstid lik utdanningens lengde.

Får du finansiert et kortvarig kurs så mener jeg at det ikke skal godtas noen form for binding. Er det likevel slik at arbeidsgiver krever dette, regn om kursets kostnad til din lønn og bind deg for tilsvarende lengde – ikke noe lengre.

Får du dekket bare en del av utdanningens kostnad bør dette også påvirke bindingstidens lengde.

3. Hvilke typer utgifter er tatt med i regnestykket?

Sett også opp hvilken type kostnad som skal beregnes inn i avtalen. Blir det gitt fri med lønn kan det hende at arbeidsgiver vil ha dette med. Det kan også være at reiseutgifter eller kursmateriell skal beregnes inn.

Etter mitt syn må dette spesifiseres i avtalen, og kun godtas etter en nøye vurdering.

5. Hva skjer med bindingstiden dersom du blir syk, eller noe annet uforutsett skulle inntreffe?

Hva skjer om du, midt i en bindingsperiode, får et avbrekk – f.eks. foreldrepermisjon eller lengre sykefravær – er det da rimelig at bindingen forlenges?

Det er mange hendelser som kan virke inn på din bindingstid, og de aller fleste av de som kontakter oss har ikke en avtale som regulerer uforutsette hendelser.

5. Ikke signer generelle klausuler, krev egne avtaler!

Flere har en generell bindingstid i sin ansettelseskontrakt, hvor alle kurs over et visst beløp genererer binding. Ikke signer på dette! Vær gjerne åpen til bindingsklausuler, men krev en egen avtale for hvert enkelt kurs du får finansiert.

Vi har eksempler der medlemmer har en generell klausul i sin ansettelseskontrakt, og dermed ikke har vært klar over at kurset de deltok på  medførte bindingstid.

6. Ikke godta urimelige og ensidige avtaler

Flere av våre medlemmer opplever også urimelige avtaler om binding. Ett eksempel er et medlem som hadde timekontrakt, altså ikke fast stilling. Hun har signert på en generell binding til bedriften i 3 år for kurs over 5.000,- kroner. Dette mener jeg selvsagt er urimelig og ensidig.

En bindingsavtale skal binde begge parter.

7. Sjekk hva som skjer hvis dere må bryte avtalen

Hva er konsekvensen om du eller arbeidsgiver skulle ha behov for å endre eller i ytterste konsekvens, bryte avtalen?

Hvordan penger skal tilbakebetales må reguleres i avtalen, både nedbetalingstid og størrelse. Er det for eksempel rimelig at hele beløpet skal tilbakebetales på slutten av bindingstiden?

Og helt til slutt, husk: lite rettspraksis betyr ikke at arbeidsgiver har rett

Det er lite rettspraksis på dette området, det er derfor lett for arbeidsgiveren å hevde at lang bindingstid er normalt i bransjen. Dette betyr ikke at det er riktig binding – det har mest sannsynlig ikke blitt prøvd rettslig enda. Det er ingen sentrale føringer eller krav til innhold i avtaler om bindingstid. Du må bli enig med din arbeidsgiver om hvilke forhold som reguleres i avtalen. Det er her det er viktig å bruke tid på de forskjellige eventualiteter som kan oppstå, samt konkretisere hva det er man er enige om.

Mange føler seg bondefanget av kyniske arbeidsgivere. Heldigvis er det ikke slik at arbeidsgiver alltid har rett. Selv om bindingstid i mange tilfeller er upløyd mark rettslig, så finnes det en del avgjørelser og normer. Har du allerede signert og av en eller annen grunn mener deg urimelig behandlet, ta kontakt da også – det er ikke sikkert at arbeidsgiveren din har rett.

For Alle er Industri Energis nytte- og meningsblogg. Ytringene er personlige, og reflekterer ikke nødvendigvis Industri Energi sitt standpunkt på de ulike områdene.

Se hva Industri Energi kan tilby deg

Charlotte Dyrkorn

CharlotteDyrkorn

Charlotte Dyrkorn er forhandler i Industri Energi. Hun er utdannet bedriftsøkonom fra BI.
Flere artikler avCharlotte