Det nye arbeidslivet: hva betyr den massive økningen i bruk av frilansere, selvstendig næringsdrivende og outsourcing?

27. May 2015

Hvem jobber hvor? Når, og for hvem jobber vi? Økt bruk av frilansere, selvstendig næringsdrivende og outsourcing kan i løpet av kort tid forandre arbeidsmarkedet til det ugjenkjennelige.

60 500 medlemmer og 2000 tillitsvalgte som jobber for deg.

Torsdag 21. mai var jeg på debatten «Den nye arbeidshverdagen», arrangert av forumet The Waterfront Ideas i Deloitte-huset i Oslo. I invitasjonen stod det:

«Arbeidslivet er i dramatisk endring. Før var fast ansettelse det eneste som gjaldt, nå går vi i retning av det enkelte har kalt et «freelancersamfunn».

 I fremtiden vil virksomheter drives med en blanding av faste ansatte, freelancere og innkjøpte tjenester. Hva betyr denne utviklingen for arbeidslivet? Hvem er det som tjener på det? Er det arbeiderne som endelig kan disponere og selge sin arbeidskapasitet fritt, hvor og når de måtte ønske? Eller er det arbeidsgiverne, som kan shoppe tjenester mer fleksibelt, uten å måtte forholde seg til fagforeninger eller langvarige arbeidskontrakter? Hva betyr en slik utvikling for vårt utdanningssystem, eller for andre institusjoner i samfunnet?

 Hvis dette er utviklingen internasjonalt, bør Norge være tidlig ute for å benytte de fordelene et slikt arbeidsliv kan gi, eller bør vi tilstrebe en egen norsk modell, der vi i større grad bevarer dagens system?»

The Waterfront Ideas er et samarbeid mellom Munchmuseet og Deloitte som bygger på et australsk konsept, «Dangerous Ideas». Partnerne ønsker å tilrettelegge for nyskapende samfunnsdebatt.

Stadig flere frilansere og selvstendig næringsdrivende

Vi ble gitt en del faktaopplysninger. I Tyskland er cirka 7 prosent av arbeiderne frilansere eller har tilsvarende løsere tilknytning til arbeidsgiver, i UK er det 10 prosent og i Nederland mellom 17 og 20 prosent. I USA er hele 35 prosent av arbeidstakerne, det vil si ca. 53 millioner personer, contract workers. Og det forventes at dette tallet stiger til 50 prosent om få år.

I Norge er fortsatt 9 av 10 arbeidstakere fast ansatt, men spesielt innenfor kultursektoren har dette endret seg i løpet av de siste tiår og det er nå veldig få faste stillinger i denne sektoren. Flertallet av kulturarbeiderne arbeider som frilansere og selvstendig næringsdrivende.

Slikt oppdragsarbeid er vanlig også i andre bransjer, media ble spesielt trukket frem, og det ble sagt at dette sprer seg til stadig nye områder.

Enorm omsetning gjennom frilansformidlere

Kjetil J. Olsen fra Upwork, en av verdens største plattformer for formidling av frilansere og frilansoppdrag, kunne fortelle at det gjennom dem var omsatt frilansoppdrag for 4,5 millioner USD i den norske delen av plattformen.

Internasjonalt har plattformen 4 millioner registrerte bedrifter og 10 millioner frilansere som tar oppdrag. De omsatte for 1,5 milliarder USD i 2013 og forventer en omsetning på 50 milliarder USD allerede i 2020. Så det er forventet en eksplosiv utvikling på dette området. Upwork ser fordel i å koble arbeidsgivere med arbeidstakere som har riktig kompetanse, uavhengig av hvor i verden den befinner seg.

Outsourcer for å få rett kompetanse til rett tid

Liv Fiksdahl, konserndirektør for IT og Operations i DNB, kunne fortelle at banken nå outsourcer IT-drift til India, mens mye av IT-utviklingen allerede leveres av et eksternt konsulentselskap.

I tillegg til å kutte kostnader, fokuserte Fiksdal også på bankens behov for å få riktig kompetanse til riktig tid. Hun argumenterte for at forbrukerens forventning om døgntilgjengelig service gjør det praktisk å la andre verdensdeler ta seg av deler av servicedøgnet i løpet av deres dagtid, slik at man unngår nattarbeid dersom det er mulig.

I dagens spesialiserte arbeidsmarked er det ofte et problem å finne riktig kompetanse der virksomheten befinner seg. Det kan også tenkes at man i en utviklingsfase kun har behov for den kompetansen i kortere tidsrom, slik at prosjektansettelse er eneste løsning.

Men hva med arbeidstakernes rettigheter, og effektiviteten som fagorganisering skaper?

Marte Gerhardsen, daglig leder i tankesmien Agenda, fokuserte på arbeidernes rettigheter i et slikt frilanssamfunn.

Hvilke insentiver har oppdragsgiver for å investere i arbeiderens kunnskap, hva når man ikke får oppdrag, og hvordan skal sosiale rettigheter sikres for denne gruppen?

Trepartssamarbeidet, som er så viktig for den norske velferdsstaten, vil vanskelig kunne drives når enten arbeidstaker eller arbeidsgiver befinner seg langt utenfor Norges grenser.

Når det gjelder omstilling viser det seg at bedrifter sammen med fagforeningene i større grad klarer flere og større omstillinger, siden arbeidsgiverne har en motpart å samarbeide med. Spørsmålet blir da: hvordan skal man sikre dette i et frilanssamfunn?

ISS: profesjonalisering av sekundæroppgaver er et gode

Hans John Øiestad, konsernsjef i ISS, var klar på at han var for et organisert arbeidsliv. At det skaper de beste løsningene for samfunnet.

Han mente at et godt forhold til myndighetene og til fagforeningene var helt avgjørende for å få til gode løsninger i bedriftene. Men han mente også at dersom profesjonelle aktører kunne ta seg av sekundæroppgavene, kunne bedriftene selv ha fokus på sine kjerneoppgaver. Dette kunne profesjonalisere sekundæroppgavene, som bedriftene selv ofte knapt fokuserte på når de utførte disse med egne ansatte.

Gerhardsen: mister innovasjonskraft når outsourcer

Gerhardsen løftet i den anledning frem innovasjonsaspektet, hvor dette i forskning har blitt trukket fram som et av de viktigste elementer man mister når man outsourcer. Mye god innovasjon kommer fra å være tett på operasjonene, ha tette bånd til arbeidsgiver og se nye muligheter og løsninger.

Disse mulighetene forsvinner i stor grad når arbeidsoppgavene utføres av innleide arbeidstakere som har lojaliteten sin et annet sted. Deloitte har gjennomført en undersøkelse som også viser at mange bedrifter oftere er misfornøyd med outsourcingen når det har gått noe tid, enn i startfasen. Hele 48 prosent av kontraktene avsluttes før de har løpt ferdig og mange av bedriftene velger å insource oppgavene igjen.

Globale utfordringer, blant annet knyttet til lover

Karin Hindsbo, direktør i KODE, Kunstmuseene i Bergen, var opptatt av at man var nødt til å bruke frislansere for å få kulturarbeidere med høy nok kompetanse, og ikke minst hadde de som kom utenfra en friere agenda og et mer distansert blikk.

Dette var etter hennes syn en stor fordel for kulturinstitusjoner, men hun løftet også fram behovet for å beskytte yrkesutøverne, og så store utfordringer i forhold til hvordan dette skulle kunne gjennomføres på enda mer globaliserte arenaer når man ikke vet hvem som utfører oppdraget eller hvor de befinner seg.

Et konkret problem ville for eksempel være hvilket lovverk som skal gjelde for oppdraget og frilanseren, hvordan skal man implementere lovverket og sikre at det overholdes.

Den brutale virkeligheten: for mange er frilansarbeid den eneste muligheten til å få jobb

Fra salen kom det innspill som gikk på at selv om frilansarbeid for noen er en villet og ønsket utvikling hvor man kan selge sin kompetanse på et globalt marked og få tilgang til mange spennende prosjekt, så vil det for andre være eneste mulighet til å få arbeid, og at dette er situasjonen for det såkalte prekariatet av løsarbeidere som nå gradvis vokser frem.

Dette synliggjør maktaspektet i disse nye måtene å jobbe på. Dersom man innehar en spesialkompetanse som gir valgmuligheter og som det er stort behov for, hvor man kan velge oppdrag og oppdragsgiver så vil «fremtidens arbeidsmarked» gi et globalt hav av muligheter.

Men om man stadig må konkurrere, stadig vise seg frem, være på hugget for å få oppdragene, selv ta ansvar for å oppdatere sin kompetanse, stadig være på «casting» så oppleves det nok mer som en sosial felle man ikke kommer ut av, enn som en gylden mulighet.

Fagbevegelsen må ikke sove i timen

En av debattantene uttalte: «Fremtiden er her nå, spørsmålet er om vi vil kjempe i mot, eller dra nytte av muligheten».

Spørsmålet ble ikke besvart, men flere av debattantene etterspurte hva fagforeningene gjør for å ta vare på disse nye typene av arbeidere. Det ble fokusert på den stadig synkende organisasjonsgraden i Norge og hvordan den viste at fagforeningene ikke klarer å gjøre seg relevante for nye arbeidere.

Utviklingen av den nye arbeidshverdagen stiller store krav til oss alle. Ingen er tjent med at store grupper av arbeidere tvinges til å stå utenfor fordi ingen fagforening vil ha dem som medlemmer. Vi må være i forkant og tenke nytt i forhold til hva en arbeidstaker er, hvordan vi skal organisere disse gruppene og hvordan vi skal sikre deres rettigheter. Det er best for alle om de kan være en del av det organiserte arbeidslivet.

Ved skjebnens ironi hadde jeg et tapt anrop da debatten var ferdig. Da jeg ringte vedkommende tilbake var det en venninne av en slektning som hadde ringt meg. “Jeg er frilanser», sa hun, «og jeg jobbet på kristihimmelfartsdag forrige uke, men nå vil ikke han jeg jobbet for betale meg 100 prosent overtid”. “Same shit”, tenkte jeg, “just new wrapping”.

Industri Energi Selvstendig

Driver du for deg selv, men står uten tryggheten og fordelene et fagforeningsmedlemskap gir? Industri Energi har et eget medlemstilbud spesialtilpasset selvstendig næringsdrivende. 

 

 

For Alle er Industri Energis nytte- og meningsblogg. Ytringene er personlige, og reflekterer ikke nødvendigvis Industri Energi sitt standpunkt på de ulike områdene.

Se hva Industri Energi kan tilby deg

Jorid Tveita

JoridTveita

Jorid er advokatfullmektig i Industri Energi.
Flere artikler avJorid