Det finnes ikke noe alternativ til industri

23. June 2015

Fremtiden handler ikke om å slutte med industri og ta steget over i kunnskapssamfunnet. Norsk industri er selve historien om kunnskapsbasert omstilling. Spørsmålet er ikke «hva vi skal drive med etter olje?», men hvordan vi kommer oss med på de industrielle togene som går til fremtiden – samtidig som vi driver med olje.

Medlemskap i Industri Energi

Vi lever i et industriland i en industrialisert verden. Ikke en dag går uten at ordet industri brukes hyppig i mediene eller andre steder.

Men, hva betyr egentlig ordet industri? Fra gammelt av kommer ordet industri fra latin og betyr «flid», men i nyere oppslagsverk er betydningen av ordet industri beskrevet som næringsvirksomhet og bearbeidelse av råstoff, særlig fabrikkmessig produksjon eller foredling.

Det finnes ikke alternativer til industriell produksjon, men det er forskjellige nivå på industrien.

I Statistisk sentralbyrå sitt system for å kategorisere ulike næringer, Standard for næringsgruppering (SN2007), er industri definert som fysisk eller kjemisk omdanning av materialer, stoff er eller deler til nye produkter, også om produktene selges fra det stedet der de produseres. Industribegrepet omfatter også montering av deler til ferdige produkter, gjenvinning av avfall, spesialisert vedlikehold og reparasjon av industrielle maskiner samt installasjon av industrimaskiner og utstyr.

Industrihistorie er samfunnshistorie

For å forstå industriens betydning, må vi se tilbake på historien.

Ordet industri kom virkelig i fokus da den industrielle revolusjonen inntraff rundt 1750. Først i England, men også i de andre europeiske kolonimaktene vokste industrien frem.

Samfunnsomveltningene var enorme. Det var knallharde kår og lav grad av organisering. De spede forsøkene som ble gjort for å organisere arbeidstakere ble effektivt slått ned av de adelige og kapitalistene, men også av kirke og militære som ble styrt av de samme.

Industrien kom sent men godt til Norge

Norge kom sent med i den industrielle revolusjonen. Riktignok hadde det blitt eksportert store mengder mineraler og tømmer siden 1500-tallet, men industrialiseringen av Norge regner vi at først skjedde da de første dampdrevne tekstilfabrikker kom først rundt 1850.

Finansdepartementet konkluderte i 1842 med at industrien i Norge «aldrig her i Landet vil kunne drives vidt» fordi man vanskelig kunne konkurrere med utenlandske fabrikker på grunn av «den her i Landet almindeligviis høie Dagløn».

Det var først da elektrisitet og elektriske motorer fikk omfattende gjennomslag, at økonomien virkelig ble industrialisert, rundt 1900. Det er kanskje ikke tilfeldig at LO ble stiftet omtrent samtidig. LO og industrien har alltid gått hånd i hånd.

Teknologi, kompetanse og kapital ble brakt inn fra utlandet for å utvikle norsk industri. Selskaper som Norsk Hydro, Elkem og Borregaard, som fortsatt har en fremtredende posisjon i norsk næringsliv, ble etablert i denne perioden.

Gjennom hjemfallslovgivningen som kom like etter at Norge endelig var løsrevet fra unionen med Sverige i 1905, sikret fremsynte norske politikere både grunnlag for industribygging og felleskapets eierskap til vannkraftressursene. Den nasjonale bevisstheten var stor, og en måtte for all del sikre at ikke Norge på ny ble underlagt utenlandske interesser.

Enorm vekst i etterkrigstiden

Industrien vokste frem, men det var først etter 2. verdenskrig vi virkelig opplevde industrivekst i Norge.

I 1946 var det om lag 284 000 personer sysselsatt i industrien, og i 1951 var sysselsettingen økt til 345 000. I perioden 1958-1974 økte sysselsettingen med gjennomsnittlig 3 000 personer per år. I 1974 var det 387 000 sysselsatte i norsk industri, som er det høyeste sysselsettingstallet som er registrert i norsk industrihistorie. Da var 30 % av hele arbeidsstyrken sysselsatt i industrien

Konsentrasjon rundt de store byene, og naturressursene

Etterhvert ble industrianleggene færre, og større. De store anleggene ble konsentrert om de større byene, eller etter hvert omkring fossefallene som ga elektrisk kraft til den fremvoksende kraftkrevende industrien.

Det er derfor vi kan si at mye av grunnlaget for den norske industrien er basert på naturressursene, enten som råvare eller energiinnsats.

Kunnskap og teknologi – to sider av samme

Det er teknologisporet som kjennetegner norsk industri, og har gjort det i flere tiår. Den tiden da vi kunne masseprodusere enkle varer er over.

Et interessant eksempel er Kværner. Det startet opp i Lodalen i 1853 som produsent av Jøtul ovner. Nå er Kværner en høyteknologileverandør til oljesektoren. Det har vært et industrielt flaggskip i over 160 år. Kværner ble et ledende konsern innen industriteknologi, energiproduksjonsutstyr, skipsteknologi og en rekke andre felt, både ved produksjon i Lodalen og via flere store datterselskaper.

Kværner og mange andre industribedrifters utvikling viser hvor viktig forskning og utvikling har vært og er. Kværner utviklet seg hele tiden og tilpasset seg viktige markeder i Norge:

  • Treslipemaskiner til treforedlingsindustri
  • Kraftturbiner til kraftkrevende industri
  • Kjøleteknologi til lager og transport
  • Skipsteknologi

Et annet godt eksempel er Borregaard, papirfabrikken som produserte sin siste papirrull for mange år siden. Nå er Borregaard en av verdens mest avanserte trekjemifabrikker. Borregaard har lagt vekt på innovasjon og nyskaping, og bruker over 100 millioner kroner i året på forskning og utvikling. 25 prosent av salget kommer fra nye produkter.

Den norske modellen – en omstillingsmodell som virker

Et omstillingsdyktig næringsliv er viktig for fortsatt vekst. Derfor må vi videreutvikle det partsbaserte samarbeidet i bedriftene og samfunnet for øvrig.

Det er liten tvil om at den måten vi organiserer oss på i arbeidslivet, fra trepartssamarbeidet i politikken til det samarbeidet som foregår ute i hver enkelt bedrift, har bidratt til økt verdiskaping og et bedre arbeidsliv.

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hatt bedriftsledere og tillitsvalgte sammen på kontoret mitt. I samme ærend. Det er den norske modellen utført i praksis. Samarbeid ligger innprentet i DNAet til det norske arbeidslivet.

Hovedavtalen mellom LO og NHO har en veletablert del B, en samarbeidsavtale, som skal styrke og videreutvikle samarbeidet mellom de ansatte, deres representanter og ledelsen i den enkelte bedrift og konsern. Derfor er samarbeid nevnt 110 ganger i hovedavtalen mellom LO og NHO. Selve arbeidslivets grunnlov.

Kort sagt: Norske arbeidstakere er preget av faglighet, omstillingsevne, selvstendighet og ansvar. Vi har en ledelseskultur basert på korte veier mellom beslutning og iverksetting og mange beslutninger baseres på medarbeiderinvolvering og samarbeid.

Omstilling handler om å kople seg på de industrielle togene til fremtiden – samtidig som vi driver med olje

Spørsmålet er ikke «Hva vi skal gjøre etter oljen?». Spørsmålet er hvordan vi kan utnytte ressursene våre best mulig i et globalt klimaperspektiv, og der vår teknologi og kompetanse som helhet kan få oss med på de industrielle togene som går til fremtiden, og av de togene som tilhører fortiden.

Vi har ikke noe alternativ til industri – i så fall måtte det være primærsamfunnets måte å produsere på. Da er vi tilbake til før den industrielle revolusjon. Å avvikle industrien er ikke noe alternativ. Det vi snakker om, er hvilke industrielle standarder industrien skal ha innen ytre og indre miljø, klimagassutslipp, helse, sikkerhet og kostnadseffektivitet.

Historien om norsk industri er en historie om samarbeid, omstilling og kompetansebygging. Gjennom vår norske samarbeidsmodell har vi utviklet både næringsveiene og velferdssamfunnet.  I vårt moderne samfunn har alle krav på trygge og gode offentlige tilbud som frigjør både kvinner og menn til et arbeidsliv preget av kontinuerlig drift, høy kompetanse, men også høye kostnader.

Den høye kompetansen i alle ledd muliggjør bruk av stadig mer effektiv teknologi, særlig i industrien. En sterk offentlig sektor er slik sett en forutsetning for et konkurransekraftig næringsliv, samtidig som et konkurransekraftig næringsliv med god skatteevne er en forutsetning for en sterk offentlig sektor. Det er samspillet mellom offentlig og privat sektor som gjør det norske samfunnet robust, moderne og fremtidsrettet.

Omstilling er ikke noe nytt i Norge. Kunnskapssamfunnet har vi hatt lenge. Norge er selve historien om kunnskapsbasert omstilling.

Spørsmålet er ikke hva vi skal leve av etter olje. Spørsmålet er hva vi kan utvikle mens vi har oljen med de ressursene og mulighetene dette gir oss. Vi har olje og gass i minst 100 år til, og for 100 år siden var det få som snakket så mye om hva vi skulle leve av i dag. Riktignok var de første konsesjonene for vannkraft etter hjemfallslovgivningen 60 år, men det var da ingen som kunne forutse den fantastiske utviklingen den kraftforedlende industrien gjennomgikk disse årene.

Naturressursene har vært, er – og vil fortsatt være den bærende faktoren for norsk industri

Historien har vist oss at naturressursene gir oss unike muligheter. Særlig de fornybare ressursene.

Å sende vannkraften ut av landet virker som en dårlig ide, og jeg stiller meg tvilende til hvorvidt det finnes grunnlag for å hevde at flere sjøkabler ut av landet er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Særlig etter at Sverige nylig har vedtatt å avvikle deler av sin atomkraft. Vi må videreutvikle industrien og omstille den for nye generasjoner – slik vi nå ser skjer ved Hydro Karmøy og Årdal, Tizir i Tyssedal, Boliden i Odda, Finnfjord på Finnsnes og flere andre steder.

Industrien er løsningen, ikke problemet

Myndighetene må fortsatt legge til rette for rammevilkår som sikrer energi og fremtid.

Industrien i Norge er nemlig ikke problemet, men løsningen dersom målet er å få ned de globale klimagassutslippene.

Hele industriens historie, viser at industrien også er fremtiden!

For Alle er Industri Energis nytte- og meningsblogg. Ytringene er personlige, og reflekterer ikke nødvendigvis Industri Energi sitt standpunkt på de ulike områdene.

Se hva Industri Energi kan tilby deg

Are Tomasgard

AreTomasgard - gjesteblogger

Are Tomasgard sitter nå i LOs ledelse. Han har tidligere vært spesialrådgiver i Industri Energi.
Flere artikler avAre