Kunnskapsløftet har blitt kunnskapsfallet: Små yrkesfag drukner i for brede førsteår

9. September 2015

Uten flinke fagarbeidere stopper Norge. Dessverre truer Kunnskapsløftet små, men uhyre viktige yrkesfag.

Medlemskap i Industri Energi

Snart er det ingen igjen som er utdannet til å analysere blodprøvene dine, kontrollere at kontrastvæska du får sprøyta inn i blodårene dine ikke er radioaktiv, at drikkevannet ditt er kvalitetssikret eller at rørene i Nordsjøen ikke sprekker.

Dette er arbeidsoppgaver laboranter har; en av flere yrkesgrupper som stadig blir mindre som følge av Kunnskapsløftet.

Kunnskapsløftet er en skolereform som omfatter hele grunnopplæringen. Den ble innført i 2006, og gjorde blant annet endringer i strukturen i den videregående skole. 15 studieretninger ble gjort om til 12 utdanningsprogrammer, hvor av 9 av disse var yrkesfaglige.

Førsteåret er over, værsågod: Hvilket av disse 50 fagene velger du for resten av ditt yrkesliv?

For å gå laboratoriefag i dag må du gå teknikk og industriell produksjon (TIP) det første året, eller du kan gå kryssløp via studiespesialisering. Ut fra TIP har du mulighet til å ta over 50 fagbrev.

Det sier seg selv at du ikke rekker å lære om alle disse yrkene i løpet av et skoleår. Da er det ikke rart at små yrker forsvinner sakte men sikkert.

Kunnskapsløftet gir kunnskapsfall ved at mindre yrker drukner i for breie førsteår på videregående, og kanskje forsvinner de helt.

Laboratoriefag skrumpet fra 14 til 4 skoler

Går vi tilbake ti år før Kunnskapsløftet ble innført, til 1996, var det 14 skoler som hadde linja laboratoriefag. Da het førsteåret grunnkurs i kjemi- og prosessfag. Etter det hadde man to valg. Laboratoriefag var det andre.

Siden den gang har linjer blitt lagt, ned og i dag er det bare fire skoler igjen.

Har yrkesfagene blitt for generelle og mistet anerkjennelse?

Vi har også den store debatten om ungdommer som ikke vil ta yrkesfaglig utdanning. En grunn er kanskje at yrkesfagene har blitt for generelle.

En annen er at yrkesfag ikke blir anerkjent på den måten det absolutt skulle ha blitt.  I dag er det dessverre ikke noe status å «bare» ha yrkesfaglig utdanning. Dette er veldig trist. Det har seg nemlig slik at ikke alle kan gå på universitetet, og ikke alle har et ønske om det heller.

Les også dette innlegget: “Teori er ikke alt: vi må løfte yrkesfagene og satse mer på praktisk fagutdanning”

Min svoger er da ikke «bare» en elektriker? Jeg har i alle fall ikke klart meg særlig godt uten en elektriker nå og da, eller en mekaniker, eller en helsefagarbeider når jeg blir gammel.

Noe må gjøres for å løfte yrkesfag

Vi må huske på at våre fagarbeidere er verdifulle. Både store og små fag. Norge har ikke klart seg uten.

Det som skjer med laboratoriefaget er bare et eksempel på et av de fagene som forsvinner i de store massene. Dette er et eksempel på et større problem. Et problem som kanskje ikke ble gjennomtenkt før kunnskapsløftet ble innført. Det er fortsatt viktig å ta vare på de små yrkesfaga og rekrutteringa til disse.

Nå må noe gjøres for å redde disse små, men viktige faga. Kunnskapsløftet betyr døden for de små yrkesfaga.

For Alle er Industri Energis nytte- og meningsblogg. Ytringene er personlige, og reflekterer ikke nødvendigvis Industri Energi sitt standpunkt på de ulike områdene.

Se hva Industri Energi kan tilby deg

Maren sort hvitt lite

Maren MarieWilhelmsen

Maren Marie Wilhelmsen er tidligere leder av Industri Energi Ungdom og gikk av på ungdomskonferansen 2017. Hun er utdannet laborant.
Flere artikler avMaren Marie