Regjeringens lånegaranti-nei til Ineos Bamble: har Monica Mæland vondt i vilja?

12. oktober 2015

Samtidig som EU-land snur hver stein for å finne muligheter til å styrke industrien, står næringsminister Monica Mæland og opptrer som om verktøykassa er tom når Ineos ber om lånegarantier for å skape arbeidsplasser i Bamble – med henvisning EU-regler.

Ineos ønsker å bygge ut mer kapasitet og skape flere arbeidsplasser i Bamble, men regjeringen vil ikke hjelpe. Regjeringen med næringsminister Monica Møland sier nei til å bidra med lånegarantier, og brukte heller ikke muligheten i statsbudsjettet til å gjøre noe med saken.

Dermed går Norge glipp av en investering på 8 milliarder, mange hundre nye arbeidsplasser og 750 000 tonn reduserte CO2-utslipp. Lånegarantier ville dessuten ikke bare kommet Ineos og Bamble til gode – men hele norges industri, som er i kontinuerlig omstilling mot en grønnere fremtid.

Skylder på EU. Men er det egentlig EU som er problemet?

Næringsminister Monica Mæland begrunner avslaget på lånegarantier med EU-regler,mens regjeringen  har lagt seg i bresjen i EU for å fjerne ordninger som trygger ny fornybar kraftproduksjon, energieffektivisering (ENØK). Forstå det den som kan.

I Storbritannia har den sittende konservative regjeringen stilt 400 milliarder kroner i lånegarantier for omlag 60 energi-, industri- og infrastrukturprosjekter. Svenskene ga 28 milliarder til sin industri i lånegarantier. EU har opprettet en lånegarantiordning på 63 milliarder euro for energi- og infrastrukturinvesteringer. Den forrige regjeringen ga milliarder i lånegarantier til verftsindustrien i 2010 via GIEK.

Monica Mæland har også argumentert for at hun ikke vil etablere noe som går i konkurranse med bank- og finansnæringen. Når hun tar denne prinsippeielle tilnærmingen til en ny lånegarantiordning for industrien, vil hun da også fjerne de eksisternede lånegarantiordningen for verftsindustrien og eksportnæringen? Vi håper at det ikke er slik, men at det prinsippielle her, snarere er et vikarierende argument for å hindre aktiv industripolitikk.

Næringsministeren påstår også at det er andre utløsende støtteordninger Ineos kan benytte seg av. Hun kjenner kanskje ikke til de programmene godt nok til å se at hverken Siva eller Innovasjon Norge har lånegarantiprogrammer for denne type behov og investeringer.

Medlemskap i Industri Energi

Regelverksendringer som gjør det vondt verre

Regjeringen har brukt mange regelverksendringer for å få igjennom sin politikk i arbeidslivet og andre strategiske prioriteringer for regjeringens næringspolitikk. Dette inkluderer blant annet:

  • Økte kostnadene for permitteringer for næ
  • Ønske om å redusere CO2-kompensasjonen.
  • Økt nettleie for industrien.
  • Innføring av avgift på avgiftsfri diesel som brukes i skipsflåten,jordbruk, maskinparker for veiutbygging og lignende.
  • JA til to nye utlandskabler som vil eksportere kraft som ville vært nok til å doble norsk aluminiumsproduksjon, men som heller øker nettleie og kraftpris for denne viktige energiforedlende industrien, samt reduserer pris og etterspørsel på gass.

Sist vi hadde krise, finanskrisen som brøt ut i 2008,  leverte den rødgrønne regjeringen en tiltakspakke hvor rammene til GIEK ble økt med 10 milliarder kroner for garantiordning og 200 millioner kroner i økte rammer for innovasjonslån fra Innovasjon Norge. For å nevne noen av tiltakene. I årets Statbudsjett er det og desverre lite konkrete tiltakl for industrien. Å fylle på fondet for Enova er OK men det addresserer ikke problemene i marledet med finansiering.

Dagens regjering og Mæland har rett nok gjort noe, blant annet grunnforskning og støtte til innovasjon og grundervirksomhet, samt generelle økninger i teknologifondet (Enova). Men dette løser ikke det problemet som Ineos og andre industribedrifter er oppe i, nemlig å få akseptable lånevilkår i et vanskelig kapitalmarked.

Hva om næringsministeren og regjeringen hadde sagt ”dette skal vi nok få til”, og dermed bidratt med aktiv næringspolitikk hvor verktøykassa var åpen?

Når man bruker enten norsk regelverk, eller EUs “vaktbikkje” EFTA Surveillance Authority (ESA) som unnskyldning for å ikke gjøre noe, så plikter man i det minst å prøve.

Bred støtte – med god grunn

Straks Ineos fikk sitt avslag fra næringsminister Monica Mæland, reagerte Ap med Terje Aasland og Rødts Bjørnar Moxnes i nasjonale medier. Lokalt er det bred  tverrpolitisk støtte for Ineos og industrien, inkludert fra regjeringens egne partier.

Og som Bjørnar Moxnes påpeker, går også LO og NHO hånd i hånd i denne saken. Hvorfor denne støtten? Vel, kanskje de 2500 arbeidsplassene som har forsvunnet i Grenlandsområdet de siste årene, forklarer saken.

Derfor er lånegarantier effektiv næringspolitikk

Når markedene er usikre og aksjepriser går ned, øker lånekostnadene for industrien. Det er det samme som for en husholdning: hvis du har mye å rutte med og kan bidra med 20-40 prosent egenandel på lån, så går renta ned.

Slik er det med industrien og, men, der er det ofte mange andre globale faktorer som spiller inn på kredittverdigheten til selskaper.

Hvorfor skal vi være dårligere enn EU? Dette bryter med de lange linjene i norsk industripolitikk

Jeg syns det er oppsiktsvekkende og trist at Norge skal ha en dårligere og mindre aktiv næringspolitikk enn EU.

Norge er og blir en industrinasjon, hvor  det generelt sett har  vært vilje til å trygge vekst og sysselsetting med konkrete og treffsikre tiltak.

Tok et helt år før Ineos fikk svar

Etter avslaget på Ineos sin søknad om lånegaranti ble det mye bråk, og rettmessig var det. Ineos fikk svar fra Mæland ett år etter de mottok søknaden.

På det året kunne Monica Mæland ha formet et program innenfor GIEK, som alle rede gir lånegarantier til verft, kraftkontrakter og eksportrettet virksomhet , samt ha notifisert ordningen via ESA.

Hva er egentlig forskjellen på Ineos i Skottland og Ineos Bamble – hvorfor er det greit der men ikke her?

Dessverre var Mæland for for opptatt til å svare på kritikken om lånegarantiene, men fikk sin partikollega Høyres Gunnar Gundersen til å svare for seg etter at Bjørnar Moxnes la inn bredsiden mot Mæland.

Gundersen sier: “Dette henger ikke på greip. Bedriften Moxnes referer til (Ineos Grangemouth), ligger i Skottland og faller inn under andre kriterier for å få støtte”.

Vi vil vite hvilke kriterier det var, for vi kan ikke finne noe ekstraordinært med Ineos sett opp mot de 49 andre industriprosjektene som britiske myndigheter hjelper med lånegarantier.

Vi må jo gjøre vårt beste– men regjeringen setter seg på bakbeina uten å engang ha prøvd

Flesteparten av myndighetene i Europa, Nord Amerika og Asia bistår industriell vekst med lånegarantier. En ordning som kun letter finansieringskostnadene for industriselskaper som vil investere, og som ofte gir flere penger inn i statskassa en det som det stilles garanti for.

I fall en bedrift skulle gå over ende, så kan man i det minste si at vi gjorde vårt beste.

Det tragiske med denne situasjonen, er at man setter seg på bakbeina før man i det hele tatt har prøvd.

For Alle er Industri Energis nytte- og meningsblogg. Ytringene er personlige, og reflekterer ikke nødvendigvis Industri Energi sitt standpunkt på de ulike områdene.

Se hva Industri Energi kan tilby deg

Geir Vollsæter - spesialrådgiver energi og klima

GeirVollsæter

Geir Vollsæter er spesialrådgiver i samfunnspolitisk avdeling i Industri Energi og jobber med energipolitikk og rammebetingelser for norsk industri.
Flere artikler avGeir