Selvstendig næringsdrivende? Dette bør du vite om pensjon

16. oktober 2015

Er du selvstendig næringsdrivende, eller går med planer om å bli det, er det viktig å ha kunnskap om pensjon og legge gode spareplaner. Og det lønner seg å gjøre det nå – ikke vent.  I dette blogginnlegget skriver jeg om det viktigste du trenger å vite for å planlegge best mulig for pensjonisttilværelsen.

Medlemskap for selvstendig næringsdrivende

I Norge er det ca 340.000 personlige næringsdrivende i dag. Gjennomsnittlig bruttoinntekt for denne gruppen var på 590.000 i 2013, alt ifølge SSB.

Det er sikkert mange fordeler med å drive som selvsteding næringsdrivende, men ikke når det kommer til pensjon. Ut over pensjon fra folketrygden må du du selv ta ansvar for din alderspensjon. Dette gjelder også de som har enkeltmannsforetak, er frilanser eller driver virksomhet ved siden av jobb.

Alderspensjon fra folketrygden

Vi opptjener alle alderspensjon fra folketrygden. Etter 2010 er opptjeningsmodellen for alle som er født etter 1962 slik:

18,1 prosent av årets lønn (maksimalt lønnsgrunnlag er 7,1 G kr. 639.483) settes inn i din pensjonsbeholdning. (Grunnbeløpet (G) er per 1. mai 2015 kr 90 068.)

Ved en inntekt på 500.000 kroner i 42 år får vi altså en pensjonsbeholdning på 3.801.000 kroner.

(500.000 x 18,1 prosent x 42)

Detter er mye penger, men fordeler vi dette over antall forventede år som pensjonist (17) blir det 223.588 kroner i årlig pensjon. En markant nedgang.

Pensjonsbeholdningen blir justert opp årlig med gjennomsnittlig lønnsvekst.

Utbetalt pensjon reguleres årlig med økningen i grunnbeløpet (G) fratrukket 0,75 prosent.

En oversikt over opptjente rettigheter og prognose over din forventede alderspensjon fra folketrygden, kun du få her: Pensjonskalkulator.

Hva er innskuddspensjon for selvstendig næringsdrivende?

Til forskjell fra de som er ansatt, er ikke selvstendige næringsdrivende pålagt å ha en tjenestepensjonsordning.

I tillegg til tradisjonell bank og fondssparing, har selvstendige næringsdrivende også en mulighet for å tegne en innskuddspensjon. Dette er lite kjent og jeg går derfor i gjennom de muligheter og konsekvenser denne ordningen har. Innskuddsordningen vil være bra for mange, men det er langt fra alle som bør kaste seg på og gå for maksimale innskudd.

Med først noen hovedpunkter om selve innskuddspensjonen (Fra innskudspensjonsloven):

  • Innskudd på inntil 4 prosent av inntekten (beregnet personinntekt) mellom 1 og 12 G (90.068 – 1.080.816) Dette gir et maksimalt innskudd på kr. 39.629
  • Dette må innbetales før 31. mars for å få det godkjent for året før
  • Premien er fradragsberettiget i brutto næringsinntekt, dette gjelder også administrasjons og forvaltningskostnader.
  • Du blir ikke belastet med arbeidsgiveravgift på premien
  • Ingen formuesskatt på pensjonskapitalen, eller skatt på tilført avkastning
  • Har du ansatte som har fylt 20 år og jobber mer enn 20% stilling skal de være med i pensjonsordningen
  • Summen av alle innskudd pluss tilført avkastning gir en pensjonsbeholdning, som fordeles over avtalt utbetalingsperiode.
  • Skattlegges som pensjonsinntekt ved utbetaling og kan utbetales fra 62 år
  • Utbetalingen må løpe til minimum 77 år og minst i 10 år (f.eks. 67-77)
  • Premiefritak ved uførhet
  • Du kan selv velge risikoprofil, mye eller lite i aksjer, rentefond eller bank.
  • Ved dødsfall blir pensjonskapitalen benyttet til pensjon for de etterlatte.

«Ja her var det mange fordeler», tenker du kanskje, men, bildet er noe mer nyansert.

At premien er fradragsberettiget er hyggelig, men husk at dette i realiteten bare er en skatteutsettelse, dette da pensjonen skal beskattes når den kommer til utbetaling (månedlige beløp).

Hvem er innskuddspensjon lønnsomt for?

For de med høy næringsinntekt, er innskuddspensjon et relativt godt produkt. Dette skyldes i all hovedsak at personinntekt som overstiger 7,1 G ikke gir opptjening i folketrygden. Samtidig som skattefradraget monner mer, grunnet høy marginalskatt. Uansett bør denne gruppen spare til alderspensjon for å unngå en radikal inntektsnedgang som pensjonist.

Men for de som har enn inntekt under de berømmelige 7,1 G (kr. 639.483 ),  er det flere faktorer som spiller inn.

Det viktigste er at pensjonsinnskuddet senker lønnsinntekten (personinntekten) tilsvarende og en mister da pensjonsinnskudd i folketrygden. Med andre ord 18,1 prosent av det som blir brukt som pensjonsinnskudd i innskuddsordningen.

I tillegg er avkastningen i folketrygden garantert ved at den følger lønnsveksten. Folketrygden belaster deg heller ikke med forvaltnings eller administrasjonsgebyr.

Konklusjonen er altså: Jo mer du tjener over 7,1 G, dess mer lønnsom er tjenestepensjon for selvstendige næringsdrivende.

Motsatt følger det da at de som har lønn under 7, 1 G i mange tilfelle bør spare av beskattede og private midler.

Samtidig kan dette siste være en krevende øvelse, det er jo mange ting å bruke pengene på.

Noen vil derfor være tjent med å «låse» noen penger i en slik innskuddsordning.

Størrelsen på egenkapital, behovet for fremtidige innvesteringer, god eller dårlig likviditet er også momenter som må tas i betraktning før en tegner innskuddspensjon.

Men igjen: Sparing til alderspensjon blir viktigere og viktigere.

To råd til deg som skal spare gjennom innskuddspensjon

Innskuddspensjon tilbys av de fleste banker og livselskap, og du kan velge mellom ulike fond med forskjellige risikoprofiler. Det er i hovedsak to ting du bør tenke på før du velger:

  1. Som en tommelfingerregel, bør du ta høyere risiko ved valg av fond jo yngre du er. (Historikken viser at aksjemarkedet slår rentemarkedet i en lengre tidshorisont)
  2. Kostnader ved innskuddsordningen vil variere fra selskap til selskap, og i mange tilfelle er også kostandene en konsekvens av hvordan de ulike fond utvikler seg. Et godt råd er derfor å kontakte flere tilbydere.

Hvis du slutter som næringsdrivende og avslutter pensjonsavtalen, vil det bli utstedt et kapitalbevis og pengene blir stående hos livselskapet til tidspunktet for avtalt utbetaling.

Lurer du på noe? Les mer om pensjon og rådgivningsavtalen Industri Energi tilbyr våre medlemmer her.

For Alle er Industri Energis nytte- og meningsblogg. Ytringene er personlige, og reflekterer ikke nødvendigvis Industri Energi sitt standpunkt på de ulike områdene.

Se hva Industri Energi kan tilby deg

Gabriel Birkeland

GabrielBirkeland

Gabriel Birkeland er økonomisjef i Industri Energi. Han har 25 års erfaring som pensjonsrådgiver og daglig leder, og har sittet i flere pensjonsutvalg.
Flere artikler avGabriel