Arbeider (43) drept om bord i båt i Stavanger – politiet og Arbeidstilsynet blir satt på kaien. Det mørke hullet i norsk oljeindustri

21. oktober 2015

Om hvordan du får en oljearbeider til å holde kjeft om dårlig sikkerhet.

Click here for the english version of this blog post. 

Medlemskap i Industri Energi

På en kai i Stavanger blir en 43 år gammel mann drept om bord i DOF-eide skipet Skandi Skansen. Under lasting av skipet får han et fem tonns stålrør over seg. Politiet og ambulanse prøver å redde liv. Det går ikke. Arbeidstilsynet ble tilkalt. Både Politiet og Arbeidstilsynet ble stoppa på kaien. De får ikke lov til å utføre etterforskning.

En mann er blitt drept i Stavanger – knust av et stålrør på prosjekt for norsk oljeindustri og norsk politi blir satt på sidelinja.  De får ikke etterforske. Skipet er registrert i et skatteparadis. Bahamas. Dette er offshoregiganten DOF, på oppdrag for norsk oljeindustri.

Dette er en bransje med høy risiko. Undervannsentrepenøren Technip ble nettopp bøtelagt for ulykken der oljearbeideren David Stephenson ble knust av en winch på britisk sektor. David Stephenson måtte betale med livet sitt.

Technip hadde i juni i år en alvorlig personskade ombord på norskbygde North Sea Atlantic.  Skipet er registrert på Malta. Denne gangen Nordsjøen, britisk sektor. Arbeideren ble så hardt skadd at han måtte sendes i land med helikopter.

Gjør folk til løsarbeidere. Da holder de kjeft

En som jobber på et flerbruksfartøy stilte meg følgende spørsmål: «Hva er den beste måten å få folk til å holde kjeft på?». Før jeg rakk å svare, brølte han frustrert – «du gjør dem til lausarbeidere – du gir dem dagrater! Du gir dem IKKE lønn mellom oppdrag, og du gjør dem avhengig av å få en telefon! Fåkkings ringevakter i Nordsjøen!».

Forbanna når han skulle forklare. Frustrert. Du får da det som på HMS-språk kalles stille avvik. Folk ser en annen vei ved farlige forhold i stedet for å si ifra. Oljearbeidere tar sjanser i stedet for å la være å gjøre farlige operasjoner.

En pappa som aldri kommer hjem fra jobb

Den ytterste konsekvensen av dårlig sikkerhet er ikke miljøskader på sjøfugl. Eller gyteområder for fisk som blir ødelagt.

Den ytterste konsekvensen av dårlig sikkerhet er en pappa som aldri kommer hjem fra jobb. Foreldre som mister datteren sin til oljeindustrien. Arbeidere som ofres for at selskapene skal tjene penger.

Samme bransje, samme selskap – Australia. Andrew Kelly var på arbeid på DOF sitt skip har Skandi Pacific. Andrew Kelly ble drept i juli i år. Klemt i hjel av en container. Han hadde fire barn hjemme i Australia.

De gamle sjefene, de med Alexander Kielland i kroppen, har gått av med pensjon

Sier du Alexander Kielland i Rogaland, tenker vi ikke på dikteren, men på ulykken. Ulykken i 1980 som kostet 123 mennesker livet står fortsatt som en traume for en hel landsdel. Historien som får det til å gå kaldt nedover ryggen til oss i industrien. Kielland fikk direktører til å bryte sammen.

Etter ulykka var jakten alltid på hvordan vi skal gjøre dette bedre. «Vi skal alltid jobbe litt sikrere hver dag».

I dag er de gamle oljesjefene gått av med pensjon. De som hadde Kielland i kroppen. I dag snakker stadig flere om «hva er godt nok». Kost/nytte. Sikkerhet gjøres til et økonomisk spørsmål. Dette, i sin ytterste konsekvens, finnes hos undervannsentreprenørene i Nordsjøen. På skip registrert i skatteparadis. Der oljearbeiderne er lovløse.

Har du fast jobb, har du trygghet. Du tør du å si ifra

Å si ifra fordrer trygghet. At ikke jobben ryker fordi du påpeker feil.

Fast jobb er derfor avgjørende for sikkerheten. Det er selvsagt for alle i arbeid, men et mysterium for mange politikere. Faste ansatte tør nemlig si ifra. Er du fast ansatt, blir du ikke sagt opp fordi du har påpekt en sikkerhetsbrist. En kranfører på Ekofisk tør si ifra om bølgene er for høye eller vinden for sterk. Han er fast ansatt. Med verneombud og tillitsvalgte i ryggen.

Sikkerhet i lovløs sektor

Oljearbeiderne på flerbruksfartøy i Nordsjøen er lovløse. De er ikke sjøfolk, de følger med på undervannsentreprenørens prosjekter. De kjører heisekran, de sveiser og de er riggere. De håndterer utstyr til milliarder.

Les også: «De lovløse» 

Oljearbeideren er kanskje fra Ukraina. Litauen. Storbritannia. Land med høy arbeidsledighet, der en jobb er mye verdt. De har familier.

Videre er de ansatt i et bemanningsbyrå fra Singapore, utleid til en norsk undervannsentreprenør og gjør arbeid for Statoil på norsk sokkel.  På et skip registrert i et skatteparadis.

De faller mellom alle stoler. De regnes ikke som sjøfolk fordi de ikke har noe med skipets fremdrift å gjøre. Ptil regner dem ikke som oljearbeidere, siden skipet ikke overtar styring på oljebrønnen når de utfører arbeidsoppgavene sine. Og det verste av alt, de er lovløse. De har ingen vernelov, verken sjøfartslovgivning eller arbeidsmiljøloven gjelder for dem. Det er skatteparadisets lovverk som skal gjelde.

Stille avvik fortsetter

En sa ifra. Skrev rapport om en uønska hendelse. Han fikk telefon fra land, der han ble spurt om han var klar over «hvilket helvetes bråk han nå har satt i gang??!!» Han blir stille etterpå. Stille avvik fortsetter. Resultatet? Olje- og gassinnstallasjoner vedlikeholdes av redde oljearbeidere.

Hadde en heisekran mista en sementbil fra toppen av Oslo Plaza deisende ned i asfalten under, hadde det blitt skriverier. Hadde sementbilen havna midt i nasjonalgalleriet hadde det også blitt rabalder. Selv om den ikke ødela noe. Arbeidstilsynet hadde hatt tilsyn, og politikere krevd opprydding.

Virkeligheten er at dette skjer i dag. Langt til havs.

Der arbeidsfolk er lovløse.


En tidligere versjon av teksten stod på trykk i Klassekampen 20.10.15

 

For Alle er Industri Energis nytte- og meningsblogg. Ytringene er personlige, og reflekterer ikke nødvendigvis Industri Energi sitt standpunkt på de ulike områdene.

Se hva Industri Energi kan tilby deg

Ommund Stokka

OmmundStokka

Ommund Stokka er med i den landsmøtevalgte ledelsen i Industri Energi. Han leder forbundets arbeidslivsavdeling.
Flere artikler avOmmund