Terrorfrykt i Brüssel: Er «business as usual» i EU-systemet forsvarlig når risikonivået er på maks?

27. november 2015

Få innleggene mine rett i innboksen

Planen var egentlig å skrive om hvor byråkratisk og komplisert det er å drive kontor og ha ansatte i Brüssel, men den siste tidens terrorhandlinger overskygger det. Det må vente.

Medlemskap i Industri Energi

Det er to av forbundets ansatte som har kontor og arbeidsted i Brüssel. Meg selv, som kommer fra Norge og reiser hjem i helgene, og Maria, som egentlig er fra Argentina, men som bor fast i Brüssel.

Da jeg sist dro hjem fra Brüssel for helgen, var angrepet i Paris over og risikonivået enda ikke blitt hevet. Så, rett etter at jeg hadde kommet inn døra hjemme, på lørdagen 21. november, ble risikonivået hevet til 4, det høyeste.

Siden Maria var i jobb og møter skulle avholdes forberedte jeg meg på å reise tilbake etter helgen, altså mandag 23. november. Men avreise ble det ikke.

Reiseforbud – det eneste ansvarlige i en slik situasjon

Industri Energi iverksatte reiseforbud til Paris og Brüssel. Etter å ha tenkt litt på det synes jeg en slik beslutning var den eneste ansvarlige.

Nivå 4 er tross alt det høyeste, og hvis man skal ta sikkerhet på alvor så må man ikke fortsette som før. Møtene som skulle avholdes kunne jo godt vente.

Men hva skal til før EU-kommisjonen utsetter noe? Lik i gatene?

Mange ble avlyst, men EU-kommisjonen avholdt flere møter de mente var viktige å holde. «Business as usual». Dette reagerer jeg med forbauselse over.

Hvis høyeste risikonivå ikke er tilstrekkelig til å utsette møter, hva skal da til for at kommisjonen utsetter noe? Lik i gatene? Må de ha et angrep slik som i Paris for å tenke at sikkerheten må gå foran?

Spøkelsesby

Samtidig snakker jeg på telefonen med Maria, som altså bor der fast. Hun forteller om en nifs stemning i byen. Som en spøkelsesby.

Det er en veldig dårlig opplevelse å se ut av vinduet at det er flere politifolk og soldater, enn vanlige mennesker. Nesten som krig kanskje?

Skoler og forretninger er stengt og folk holder seg hjemme. Metroen, som er transport og livsnerve i Brüssel, holder stengt.

Hun liker seg ikke, og jeg får dårlig samvittighet som sitter trygt her hjemme på berget.

Dagene går og Maria forteller at litt om litt kommer folk ut i gatene igjen. Risikonivået holdes fortsatt på det høyeste, men noen metrostasjoner åpnes. Skoler åpnes og restauranter åpner. Det kryr ikke av folk, men byen er ikke helt en spøkelsesby lengre

Er noen folk viktigere enn andre? Ambassader og EU-bygg tungt bevoktet, men ikke byens livsnerve – metroen

Allikevel, Maria føler seg fortsatt ikke trygg. Hun sier at metroen ikke er gjenstand for kontroll eller at politi er til stede ved og på metroen. Det er rett og slett ikke til å tro! Brüssels livsnerve og viktigste transport er ikke bevoktet?!

Det vrimler av politi og soldater foran ambassader, EU-kommisjonen, EU-parlamentet og andre sentrale bygg, men en av de mest sannsynlige mål for terror er ikke gjenstand for bevoktning!?

Det kan nesten virke som om politikere og myndighetspersoner er omfattet av meget streng bevoktning, mens vanlige mennesker ikke er gjenstand for slik beskyttelse. Er det forskjell på folk her også?

Jeg vet ikke, men siden jeg har arbeidet med sikkerhet og beredskap svært lenge, har jeg nok helt andre briller på enn de som bestemmer i Brüssel og i EU.

Hverdagen kommer, men det blir nok ikke helt som før

For Maria og meg blir nok hverdagen nesten som før, men ikke helt.

Folkemengder og forsamlinger vil vi søke å unngå. Metroen blir neppe benyttet mye heller før de øker beredskapen der betydelig.

Redsel opplever jeg heldigvis ikke, men oppmerksomme må vi være her nede i Europa.

 

For Alle er Industri Energis nytte- og meningsblogg. Ytringene er personlige, og reflekterer ikke nødvendigvis Industri Energi sitt standpunkt på de ulike områdene.

Se hva Industri Energi kan tilby deg

Ketil Karlsen liten sort hvitt

KetilKarlsen

Ketil Karlsen er leder ved Industri Energi sitt Europakontor i Brussel.
Flere artikler avKetil