Selvstendig næringsdrivende: Kan du skrive av julelunsjen med kunder på skatten? Hva sier reglene om fradrag for representasjon?

4. desember 2015

Julen nærmer seg. Året som har gått skal oppsummeres. Og du vil gjerne sette litt ekstra pris på gode kunder og forretningsforbindelser med å invitere dem på en julelunsj, eller en liten gløgg i en koselig bar. Men har du fradragsrett for disse utgiftene, hva er reglene?

Industri Energi-medlemskap for selvstendig næringsdrivende

Utgangspunktet er at du kan fradragsføre julelunsj med kunder, men det er strenge grenser. Reglene rundt fradrag for såkalt representasjon ganske kompliserte å finne fram i, men ikke så vanskelige å overholde om du følger noen enkle tommelfingerregler.

I dette innlegget skriver jeg litt om hvordan du skal finne frem i regelverket, og nederst finner du en liste over viktige ting å huske på når det gjelder fradrag for representasjon.

Hovedregelen er fradragsrett for utgifter knyttet til virksomheten

Som næringsdrivende har du fradragsrett for utgifter du pådrar deg i virksomheten. Hovedregelen for fradrag finnes i skatteloven § 6-1 som sier at det gis fradrag for kostnad som er pådratt for å «erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt».

Hovedregelen åpner derfor opp for at alle kostnader du har i virksomheten kan trekkes fra virksomhetsinntekten din. Hovedkravet er at det må gjelde en kostnad du har fått som konsekvens av din næringsvirksomhet. Det betyr videre, som det også står i bestemmelsens andre ledd, at du ikke kan få fradrag for private kostnader.

Her er altså et første og grunnleggende skille som gjelder alle utgifter du pådrar deg, også julelunsjen med kunder:

Er kostnaden påløpt i virksomhet? Eller var julelunsjen egentlig en liten tur på byen med en kompis, som tilfeldigvis også er en kunde?

Her er det viktig ikke å la seg friste. Skatteetaten kan komme på bokettersyn og da er det du som må forsvare at kostnaden var virksomhetsrelatert. Vær derfor ekstra nøye med å dokumentere forretningselementet for kostnader som det kan mistenkes har private element.

Men SÅ enkelt er det allikevel ikke

Men som det ofte er innenfor skatt, er hovedregelen en ting, og så må man sjekke for unntak. Dersom du leser videre i skatteloven finner du § 6-21 hvor det står klart og tydelig at det ikke gis fradrag for kostnad ved representasjon.

I Norsk Lovkommentar skriver Per Helge Stoveland at lovgiver i Ot.prp 20 (1793-74) har definert representasjon som «utgifter som en bedrift pådrar seg for å få sluttet forretninger eller for å knytte eller bevare forretningsforbindelser. Det dreier seg således om kostnader som bedriften har utad overfor personer som ikke er knyttet som medarbeidere til bedriften.» Dette finner vi igjen i FSSKD § 6-21-1 (2) representasjon defineres som «tiltak som henvender seg utad til personer, bedrifter mv. som ikke er knyttet til bedriften».

De som er knyttet til bedriften er typisk ansatte, eiere, aksjonærer, styremedlemmer, revisorer tilknyttet virksomhetet etc. En kunde vil derimot ikke anses å være knyttet til bedriften. Og utgifter til julelunsj med kunder vil typisk være en utgift du pådrar deg for å bedre eller bevare forholdet til en forretningsforbindelse. Og da vil det være representasjon i skattelovens forstand.

Så, om du kun leser det som står i § 6-21 så vil et være naturlig å tenke at du ikke kan fradragsføre julelunsj med kunder.

Forvirret nå? I så fall forstår jeg deg godt. Men ikke fortvil.

Heldigvis finnes det unntak fra unntaket

For å finne hjemmelen som likevel gir deg fradragsrett for denne julelunsjen, må vi til Forskrift fastsatt av Skattedirektoratet til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr 14, FOR-1999-11-22-1160 (FSSKD) § 6-21-1, hvor vi ser at næringsdrivende har fradragsrett for representasjon innenfor grensene i forskriften.

Det er altså en ganske kronglete vei fra generell fradragsrett i skatteloven § 6-1, via et tilsynelatende forbud i skatteloven § 6-21 før vi til slutt ender opp i FSSKD (altså forskriften) som åpner for begrensede muligheter til fradrag for utgifter til representasjon.

Men forskriften setter stramme grenser - både når det gjelder beløp, hva som kan serveres, og hvor det kan serveres…

I FSSKD § 6-21-2 (1) står de viktigste begrensningene. Her fremgår det at du kun kan få fradrag kun for beskjeden bevertning. Grensen for hva som er beskjedent finner vi i Skattedirektoratets årlige takseringsregler. For 2016 er det vedtatt et maksimumsbeløp på kroner 451,- per person, jf § 2-3-6 (dette finner i takseringsreglene jeg nettopp lenket til).

Og merk: Overstiger kostnaden denne grensen for bare én av deltakerne, mister du fradragsretten for hele julelunsjen. Så her er det viktig å utøve kostnadskontroll for å sikre seg fradraget.

Det er også viktig at bevertningen finner sted i forretningstiden, eller at den finner sted ved forhandlinger eller vare-/tjenestedemonstrasjoner. Videre må bevertningen helst foregå på arbeidsstedet eller i alle fall på spisested i nærheten av arbeidsstedet. Hva som er nært vil naturlig nok avhenge av hvor i landet du befinner deg.

En veldig viktig begrensning er at det uansett ikke gis fradrag for kostnad til kjøp av brennevin og tobakksvarer. Serverer du for eksempel akevitt til julelunsjen vil du miste hele fradraget for julelunsjen, ikke bare fradraget for akevitten eller for den/de som drakk akevitt. Så også her er det viktig å være påpasselig.

Før du tar med kundene på lunsj: her er 7-punktssjekklista

For å holde styr på dette fradraget er det lurt å lage seg en sjekkliste sånn at du er på den sikre siden, med god margin:

  1. Julelunsjen må være beskjeden bevertning.
  2. Julelunsjen må ikke overstige grensene i takseringsreglene per person og dette inkluderer drikke.
  3. Det må ikke serveres brennevin (eller tobakk).
  4. Vi må spise på arbeidsstedet eller i umiddelbar nærhet.
  5. Vi må spise i arbeidstiden eller i forbindelse med forhandlinger eller demonstrasjon av varer eller tjenester.
  6. Kvitteringen må tilfredsstille Skatteetatens krav (dato, klokkeslett, navn på virksomheten, org.nummer, beskrivelse av varene og beløp).
  7. Jeg må notere på kvitteringen hvem som deltok på julelunsjen

 

God jul, og god(e) lunsj(er)!

For Alle er Industri Energis nytte- og meningsblogg. Ytringene er personlige, og reflekterer ikke nødvendigvis Industri Energi sitt standpunkt på de ulike områdene.

Se hva Industri Energi kan tilby deg

Jorid Tveita

JoridTveita

Jorid er advokatfullmektig i Industri Energi.
Flere artikler avJorid