Arbeidstakeres oppfinnelser: Kan arbeidsgiver kreve retten til din gode idé?

11. februar 2016

Hvis du som arbeidstaker finner opp noe, hva sier loven om dine rettigheter til egen oppfinnelse? Advokat Eyvind Mossige redegjør for krav og bestemmelser i ulike arbeidssituasjoner, og gir råd om hva du kan gjøre hvis du er uenig med arbeidsgiveren din om kompensasjon for oppfinnelsen.

Medlemskap i Industri Energi

En arbeidstaker har i utgangspunktet samme rett til egen oppfinnelsen som andre oppfinnere har. For at det skal regnes som en oppfinnelse, må oppfinnelsen være patenterbar. Det betyr at arbeidstaker ikke må søke patent, men at det ville bli gitt patent hvis arbeidstaker hadde søkt patent.

Arbeidsgivers rettigheter

Arbeidsgiver kan ha rett til å overta oppfinnelsen. Hvor langt denne rettigheten går, er avhengig av hvilke arbeidsoppgaver den ansatte har hos arbeidsgiver og hvilke avtaler arbeidstakeren har inngått med arbeidsgiver.

Har en arbeidstaker som har forsknings- eller oppfinnervirksomhet som sine vesentligste arbeidsoppgaver, gjort en oppfinnelse ved utførelsen av disse oppgaver, kan arbeidsgiveren kreve retten til oppfinnelsen helt eller delvis overført til seg, dersom utnyttelsen av oppfinnelsen faller innenfor bedriftens virksomhetsområde.

Er oppfinnelsen gjort i andre arbeidsrelaterte arbeidssituasjoner, kan arbeidsgiveren kreve å få utnytte den i sin virksomhet dersom utnyttelsen faller innenfor bedriftens virksomhetsområde.

Er oppfinnelsen blitt til i sammenheng med jobben, har arbeidsgiveren i en periode fortrinnsrett til å inngå avtale med arbeidstakeren om helt eller delvis å overta retten til oppfinnelsen, dersom utnyttelsen faller innenfor bedriftens virksomhetsområde.

Arbeidstakers rettigheter

Arbeidstaker har krav på rimelig godtgjørelse hvis arbeidsgiver overtar rett til oppfinnelsen. Momenter som skal tillegges vekt i forbindelse med verdifastsettelsen av oppfinnelsen, påvirkes av:

• oppfinnelsens verdi
• omfanget av den rett arbeidsgiveren har overtatt
• arbeidstakerens ansettelsesvilkår
• den betydning ansettelsen for øvrig har hatt for at oppfinnelsen ble til

«Lov om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere» regulerer spørsmål knyttet til arbeidstakeroppfinnelser. Imidlertid er det viktig at arbeidstaker er oppmerksom på at loven langt på vei er fravikelig. Det betyr at arbeidstaker og arbeidsgiver kan avtale hvordan arbeidstakeroppfinnelser skal behandles.

Bestemmelsen om at arbeidstaker har krav på rimelig vederlag kan imidlertid ikke fravikes ved avtale. Videre kan det ikke avtales at arbeidstaker frasier seg sin rett til at avtalt vederlag kan revideres dersom forholdene endrer seg vesentlig, eller regelen om at arbeidstaker har rett til å disponere over oppfinnelser som gjøres mer enn ett år etter tjenestens opphør.

Det er også viktig å merke seg at loven kun gjelder for oppfinnelser som det er mulig å oppnå patent på.

Er du uenig med arbeidsgiveren din om kompensasjon?

Tvister kan bringes inn for meklingsnemnda for arbeidstakeroppfinnelser.  Nemnda består av formann (det heter fremdeles formann i loven) og 2 medlemmer. Formannen er dommer. En av medlemmene er fast medlem av nemnda. Det andre medlemmet er patenrettslig kyndig innen det området oppfinnelsen gjelder og oppnevnes i hver enkel sak.

Mekling er gratis, utgiftene dekkes av det offentlige.

Offentligheten har ikke anledning til å se dokumentene i saken eller nemndas avgjørelse.  Avgjørelsen er ikke bindene for partene i saken.  Partene kan nekte å akseptere avgjørelsen i nemnda og ta ut stevning for tingretten. Det skal ikke ta ut forliksklage i slike saker i og med at nemndsbehandlingen erstatter forliksrådsbehandling.

For nærmere detaljer omkring arbeidstaker oppfinnelser, viser jeg til lov om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere.

Du kan også kontakte Patentstyret på telefon 22 38 73 00, pr. e-post eller pr. post: Patentstyret, Postboks 8160 Dep., N-0033 Oslo

Besøksadresse til Patentstyret er: Sandakerveien 64, 0484 Oslo.

For Alle er Industri Energis nytte- og meningsblogg. Ytringene er personlige, og reflekterer ikke nødvendigvis Industri Energi sitt standpunkt på de ulike områdene.

Se hva Industri Energi kan tilby deg

EyvindMossige

Eyvind Mossige er advokat med møterett for Høyesterett. Han jobbet som advokat i LO fra 1997 til 2008, da han etablerte juridisk avdeling i Industri Energi.
Flere artikler avEyvind