Lønnsoppgjøret 2016: Veien frem til forhandlingsbordet (og litt om selve forhandlingene)

23. mars 2016

Annethvert år er det hovedoppgjør. Da forhandler vi og arbeidsgiverforeningene om alle delene i tariffavtalene, inkludert lønn. Her tar jeg for meg prosessen fra vi starter forberedelsene om vinteren og frem til forhandlingene om våren og sommeren.

Medlemskap i Industri Energi

Det er mange kompliserte ord og prosesser å holde styr på når det gjelder tarifforhandlinger, eller lønnsforhandlinger som det ofte blir kalt. Ofte glemmer vi nok oss litt, vi på innsiden av fagbevegelsen som jobber med tariff til daglig. Mitt mål er at alle skal kunne forstå hvordan systemet virker.

I mitt forrige blogginnlegg tok jeg for meg det grunnleggende om tariffavtaler, lønn og hvordan våre medlemmer har mulighet til å påvirke.

I dette innlegget går jeg litt dypere inn i selve prosessen, fra vi starter forberedelsene og til det som skjer i selve forhandlingslokalet.

De eksisterende avtalene blir sagt opp

Selve forhandlingene er konsentrert om perioden mars-juni, men forberedelsene begynner allerede på vinteren.

Det første som skjer er at Industri Energi sender oppsigelse av overenskomstene til sin arbeidsgivermotpart (For eksempel Norsk olje og gass, Norsk Industri, Virke eller Norsk Rederiforbund). Den 21. januar i år sendte jeg brev angående Operatøravtalen til Norsk olje og gass med følgende tre setninger:

Med henvisning til avtalens punkt 30, sier Industri Energi herved opp avtalen med hensikt om reforhandling. Oppsigelsen har virkning fra 31.05.2016. Vennligst bekreft mottak av oppsigelsen. Vi ser frem til å møte landsforeningen til forhandlinger.

Årsaken er at tariffavtalene har utløpstid. I Operatøravtalen står det at den gjelder frem til 31.05.2016, og ett år om gangen om den ikke blir sagt opp. Altså: hvis ingen av partene sier opp avtalen, blir det ingen forhandling.

Hvordan er lønnsutviklingen i forhold til prisstigningen i samfunnet ellers? Vi sjekker tall fra TBU – Teknisk beregningsutvalg

For å vite hvor mye eller hvor lite lønnsjusteringen faktisk er, må vi vite hvor mye prisene i samfunnet har steget. Dette er et sentralt element i forhandlingene.

For eksempel, dersom prisstigningen i samfunnet er 3 prosent, mens lønnsjusteringen er på 2 prosent, så har arbeidstakerne i realiteten gått ned i lønn. Oppgaven med å finne ut av dette har Det teknisk beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) fått.

TBU skal legge frem tallmateriale og generelt sørge for at partene i arbeidslivet og myndighetene har en best mulig felles forståelse av situasjonen i norsk økonomi.  For 2015 er prisstigningen anslått til å være 2,5 prosent.

LOs representantskap bestemmer oppgjørsform og hovedkrav

LO sitt høyeste organ mellom LO-kongressen (som avholdes hvert fjerde år), nemlig LOs representantskap, vedtar i februar hovedkravene i forhandlingene. I 2016 skjedde dette 23. februar.
I sum er fagforeningene enig om følgende hovedkrav:

  • Opprettholde kjøpekraften.
  • Tariffeste tjenestepensjon.
  • Fokus på likelønn og lavtlønte.

LO har valgt å ikke forhandle med NHO på vegne av alle fagforbund, men at hvert fagforbund forhandler hver for seg på sine tariffavtaler. I år blir det altså et forbundsvist oppgjør.

Vi sørger for at nedkjøringsavtaler er i orden

I Hovedavtalene er LO og NHO/Virke/Norges Rederiforbund enige om at arbeidstakere kan stå i arbeid selv om det er streik dersom det skyldes fare for liv og helse. Det kan for eksempel være på en oljeplattform. Noen må sitte i kontrollrommet selv om det er streik for å opprettholde sikkerheten ombord.

Forutsetningen er at dette er avklart gjennom en såkalt nedkjøringsavtale før en eventuell streik. Nedkjøringsavtaler skal fornyes før hvert hovedoppgjør.

Medlemmene kommer med forslag

Tariffavtalen eies av medlemmene på den ene side og arbeidsgiverne på den annen side. Medlemmene blir oppfordret til å komme med forslag til sine tillitsvalgte om endringer i tariffavtalene sine.

Rent praktisk skjer det på ulike måter, men det er et viktig prinsipp at alle medlemmer skal ha innflytelse på kravene de tillitsvalgte stiller i forhandlingene.

Her finner du tariffavtalene våre medlemmer er omfattet av. 

Forhandlingsutvalgene møtes for å prioritere og samkjøre krav

Både fagforeningene og arbeiderforeningene har egne forhandlingsutvalg. På hver sin side møtes de ved flere anledninger i forkant av forhandlingene.

Forhandlingsutvalgene våre består som regel av tillitsvalgte fra bedriftene som er omfattet av overenskomstene/tariffavtalene. Forhandlingsutvalget til Industri Energi diskuterer, prioriterer og samkjører kravene fra medlemmene. Mens arbeidsgivers forhandlingsutvalg samkjører bedriftenes krav.

Selve forhandlingene

Når tariffpartene møtes til forhandlinger skjer det tradisjonelt i arbeidsgiverforeningens lokaler.

Operatøravtalen, som jeg jobber med, forhandles i Norsk olje og gass sine lokaler. I år er det satt av tre dager til forhandlinger, i begynnelsen av mai.

Forhandlingene starter med at hele forhandlingsutvalget til Industri Energi møter arbeidsgivers forhandlingsutvalg – i samme rom. Det kan gjerne være 20-30 personer der til sammen. Det er mange, men det er disse personene som skal avgjøre lønnsdannelsen for en hel bransje de to neste årene.

forhandlingsbilde-1.jpg

Forhandlingene starter med at forhandlingslederen til Industri Energi overleverer våre krav til arbeidsgiver, og arbeidsgiver overleverer sine krav til oss. Deretter går hvert forhandlingsutvalg til egne møterom for å diskutere kravene de har mottatt. Videre så blir det venting, før vi hører noe fra arbeidsgiversiden.

Begge forhandlingsutvalg har såkalte engere utvalg. Det vil si at det er en liten undergruppe av hvert forhandlingsutvalg som tar seg av selve dialogen, i stedet for at 20-30 mennesker løper frem og tilbake og snakker med hverandre.

Det kan også legges opp til at det er flere utvalg som jobber med å finne løsninger på forskjellige kravene i forhandlingene. De engere utvalgene må konferere med forhandlingsutvalgene sine før de kan akseptere et tilbud. Det er forhandlingsutvalget som sitter med mandatet.

Etter to til tre dager (og vi holder gjerne på til langt på natt siste dag), må forhandlingsutvalgene konkludere. Blir det enighet om en ny overenskomst, eller ikke?

Om det blir enighet  er forhandlingene i boks, og partene har fått en ny avtale for de to neste årene. Om ikke kan fagforeningen varsle streik, eller arbeidsgiveren kan varsle lock out, for å sette makt bak kravene sine. Før streiken kan iverksettes skal myndighetene varsles, og Riksmekleren vil pålegge partene forbud om å streike inntil det har blitt avholdt mekling. Ca. 25 % av forhandlingene til LO – NHO ender med mekling, langt færre i streik.

Mer om mekling og streik kommer i neste blogginnlegg.

For Alle er Industri Energis nytte- og meningsblogg. Ytringene er personlige, og reflekterer ikke nødvendigvis Industri Energi sitt standpunkt på de ulike områdene.

Se hva Industri Energi kan tilby deg

Christopher Birknes

ChristopherBirknes

Christopher Birknes var tidligere HR-sjef i Industri Energi. Han har bachelor i ledelse fra BI, og holder på med en mastergrad.
Flere artikler avChristopher