Lønnsoppgjøret 2016: Her er det viktigste du trenger å vite om mekling og streik

4. mai 2016

Vi er midt inne i et hovedoppgjør, hvor vi forhandler om lønns- og arbeidsvilkårene til flesteparten av medlemmene våre. Hva skjer om forhandlingene ikke fører frem?

Medlemskap i Industri Energi

Blir vi ikke enige, kan vi (altså arbeidstakersiden/fagforeningene) gå til streik. Motparten, arbeidsgiverne, kan på sin side varsle lockout.

I dette innlegget skriver jeg om prosessen fra uenighet til eventuell streik eller lockout – inkludert den obligatoriske veien innom Riksmekleren, og frem til konflikten avsluttes.

(Dette er tredje og siste innlegg i min «miniserie» om tarifforhandlinger, eller lønnsoppgjør (som det nok oftere blir kalt). I år er det hovedoppgjør, og hvis du lurer på hva det vil si kan du lese mitt første blogginnlegg – «Hovedoppgjør, tariffavtaler og lønn på 1-2-3». Det andre innlegget jeg skrev var «Veien frem til forhandlingsbordet (og litt om selve forhandlingene)»).

Det mest grunnleggende om streik, lockout og mekling

Det er mange ord og mekanismer å holde styr på, så før vi fortsetter kan det være nyttig med noen klargjøringer – og ikke minst introdusere en veldig viktig instans.

Felles for streik og lockout er at det kalles arbeidskamp. Før arbeidskamp kan iverksettes må Riksmekleren bistå partene i forhandlingene gjennom mekling.

Riksmekleren sin eneste funksjon er å mekle i tvister om revisjon eller opprettelse av tariffavtaler. Det er Lov om arbeidstvister (arbeidstvistloven) som regulerer arbeidskamp og mekling i Norge. Paragraf 12 forteller oss at «…Meklerne skal forsøke å oppnå enighet mellom partene om et rimelig forlik.»

Arbeidstvistloven har definerer begrepene streik, lockout og plassoppsigelse på følgende måte:

  • Streik: hel eller delvis arbeidsstans som arbeidstakere i fellesskap eller i forståelse med hverandre iverksetter for å tvinge frem en løsning av en tvist mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening. Som ledd i en streik regnes også når vedkommende bedrift søkes sperret for arbeidskraft.
  • Lockout: hel eller delvis arbeidsstans som en arbeidsgiver iverksetter for å tvinge frem en løsning av en tvist mellom en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening og en fagforening, uten hensyn til om andre arbeidstakere tas inn istedenfor de utestengte. Som ledd i en lockout regnes også når de utestengte arbeidstakerne søkes hindret i å få annet arbeid.
  • Plassoppsigelse: oppsigelse av arbeidsavtaler med det formål å iverksette streik eller lockout. Sagt med andre ord: en melding av hvem som skal tas ut i eventuell streik eller lockout. Vil du vite mer kan du lese hele paragraf 15 om plassoppsigelse.

Fra forhandlingsbrudd til streikeslutt – syv steg

1. Brudd i forhandlingene

Når en forhandling ikke fører frem blir det brudd og partene kan iverksette arbeidskamp, vanligvis etter 14 dager fra forhandlingene brytes.

2. Plassoppsigelse leveres

14-dagersperioden starter ved at arbeidsgiver eller vi leverer en plassoppsigelse (forklart over).

Arbeidstvistloven sier at Riksmekleren skal ha kopi av alle plassoppsigelser.

3. Forbud mot streik og lockout

Riksmekleren legger så ned forbud mot å streike inntil mekling er avholdt. Starter man en streik før man har vært i mekling, er streiken ulovlig.

Riksmekleren kaller deretter inn forhandlingsutvalgene til mekling. Det skjer alltid i Oslo på Riksmekleren sitt kontor i Grensen 3.

4. Mekling

Som i forhandlingene sitter hver av forhandlingsutvalgene i hvert sitt møterom. Meklingen starter ved at han besøker hvert av forhandlingsutvalgene for å få orientere seg om hva som er kjernen i forhandlingsbruddet. Altså hva de viktigste kravene til fagforeningen, og hvor langt kan arbeidsgiver strekke seg.

Dersom Riksmeklingsmannen finner grunnlag for det, kan han velge å legge frem et forslag for å komme frem til enighet for partene. Det vil da være opp til partene om de vil akseptere dette, eller sende det ut til uravstemning blant sine medlemmer. I de fleste tilfeller venter Riksmeklingsmannen med å legge frem forslag til han vet at partene kan bli enige. Dette kan han ha funnet ut bl.a. ved å ha lagt frem en eller flere såkalte skisser.

5. Dersom meklingen ikke fører frem: streik, eller lockout

Blir det ikke enighet i meklingen heller vil fagforeningen kunne gå til streik, eller arbeidsgiver til lockout.

Når streik eller lockout inntrer, opphører bedriftens lønnsforpliktelser. Opptjent lønn i perioden før arbeidsstans inntrer, utbetales snarest mulig, og senest første lønningsdag etter at konflikten er avsluttet.

Andre arbeidstakere, uorganiserte eller andre som ikke uttrykkelig er tatt ut i streik, har både rett og plikt til fortsatt å utføre sitt arbeid i henhold til arbeidsavtalen.

6. Streikestøtte fra forbundet ditt

I forbindelse med streik oppretter de organiserte arbeidstakerne som regel i både regionale, lokale og bedriftsvise streikekomiteer. Disse komiteene har som regel ansvar for organiseringen og gjennomføringen av konflikten, men er ikke noe formelt organ i forhold til avtaleverket.

Industri Energi og andre fagforbund yter streikestøtte til medlemmer i streik. Ytelsen er i underkant av 100 kr timen, men støtten er skattefri. Det vil bli gitt informasjon via forbundets nettsider om det skulle være aktuelt.

De tillitsvalgte, og eventuelt representanter fra streikekomiteen, har i utgangspunktet ikke adgang til bedriftens lokaler eller område under konflikten.

7. Arbeidskampen avsluttes

Enhver streik tar slutt før eller siden. Det skjer enten ved at arbeidsgiver innfrir kravet til fagforeningen, eller at fagforeningen velger selv å avsluttes streiken til tross for at fagforeningen ikke har fått fullstendig gjennomslag.

Et siste alternativ er at staten griper inn med tvungen lønnsnemd. Som for eksempel under oljestreiken i 2012. Det betyr at det blir vedtatt en egen lov som forbyr partene å streike i den aktuelle konflikten. Ny tariffavtale blir da bestemt av Rikslønnsnemda.

Merk at denne fremstillingen er overordnet og at fullstendige reguleringer for mekling og streik finnes i:

For Alle er Industri Energis nytte- og meningsblogg. Ytringene er personlige, og reflekterer ikke nødvendigvis Industri Energi sitt standpunkt på de ulike områdene.

Se hva Industri Energi kan tilby deg

Christopher Birknes

ChristopherBirknes

Christopher Birknes var tidligere HR-sjef i Industri Energi. Han har bachelor i ledelse fra BI, og holder på med en mastergrad.
Flere artikler avChristopher