Delingsøkonomi – en trussel vi må bekjempe med alle midler, eller et mulighetsrom vi bør gå proaktivt i møte?

14. juni 2016

Delingsøkonomi er et tema som preger mediebildet for tiden. Noen ser dette som positivt i et grønt- og klimavennlig perspektiv. Andre mener at delingsøkonomi kan skape nye typer arbeidsplasser. Men det omtales også som oppfinnsom tåketale av ren kommersiell virksomhet som kan undergrave arbeidstakeres rettigheter. Skal dette stoppes for enhver pris?

Driver du for deg selv? Har du hørt om Industri Energi Selvstendig?

Vi er inne i en økonomisk kneik, hvor en del ikke vil ha fast tilknytning til en arbeidsgiver. Kanskje vil du måtte opprette eget selskap og selge dine tjenester til flere aktører i markedet. Noen har kanskje lenge lekt med tanken om å starte egen virksomhet og får endelig realisert en drøm. Mens andre ikke ser dette som en ønsket ordning, men en midlertidig løsning til situasjonen forbedres og de igjen kan være tilbake i fast arbeid.

I kriser tvinges vi ofte til å tenke nytt. Kanskje har man jobbet lenge innenfor et spesielt område og tilegnet seg kompetanse og kunnskap man ikke helt ser hvordan skal kunne nyttes andre steder. Mulig har det å drive egen virksomhet virket skremmende og usikkert. Men når situasjonen endrer seg, kan det også tvinge oss til å prøve nye muligheter. Mulig du vil oppdage at mulighetsrommet er langt større enn du tror. Kanskje vil også dette puffet medføre at du oppnår stor suksess.

Hva er delingsøkonomi?

Den siste tiden har det vært mye fokus på delingsøkonomi, og mange nye virksomheter har med det sett dagens lys. Handelen er basert på en nettbasert plattform, hvor kontakt mellom tilbyder og de som etterspør tjenesten skjer der. Uber, Airbnb og Nabobil er eksempler på denne type virksomhet. Handel foregår på digital plattform i form av app, smarttelefon og GPS. Aktørene er egne næringsdrivende som tilbyr tjenester gjennom den digitale plattformen.

Fra Uber bestilles for eksempel drosje via en app – «trykk på en knapp og få deg en bil». Appen bestemmer både pris og rute. Etter Uber-turen vil både sjåfør og passasjer kunne gis karakter. Gjennom appen belastet kontoen direkte, og den reisende får kvittering – effektivt og greit.

Uber bestemmer hvem som skal bli sjåfører, de sørger for bakgrunnssjekk av sjåfører og opplæring.

Uber
Slik ser Uber-appen ut når man søker etter ledig bil. Foto: Gustavo da Cunha Pimenta.

Når det bestående utfordres

Og hva er så galt med dette? Selve begrepet «delingsøkonomi» alene har skapt stor debatt. Sett i et grønt perspektiv, så er det selvsagt fornuftig å dele. Alle trenger ikke å eie, vi kan både dele og leie. Dette er både ressurs- og klimavennlig.

For eksempel så har mange familier biler som til daglig er lite i bruk. Både i et miljøvennlig og økonomisk perspektiv vil det da være mer gunstig å heller benytte seg av tilbud fra nabobil.no. Gjennom denne ordningen kan du leie ut din egen bil, eller du kan leie kjøretøy i området der du bor.

Og i forbindelse med delingsøkonomi messes det nå om muligheter for innovasjon og nyvinning. Dette kan gi Norge vekst og nye virksomhet, men alt dette nye utfordrer og provoserer også det bestående. Spørsmålet blir da hvordan man skal angripe det.

Skal man sette seg på bakbeina og nekte alt adgang, eller innse at dette toget er kommet for å bli – møte nyetableringene med et åpent sinn og se hvordan det best kan tilpasses i vårt arbeidsliv? Kanskje kan også disse nyetableringene gi en del nye arbeidsplasser.

Et næringsliv i endring

Mye er skrevet og sagt. Motstandere har tatt i bruk betegnelsen «løsarbeidere» om ansatte uten fast ansettelse. For meg oppfattes dette klart nedsettende og diskriminerende. Vi har faktisk et næringsliv i endring. Mange velger å være selvsteding næringsdrivende, fordi de trives med det og har ønske om mer fleksibilitet. Andre ser kanskje dette som en midlertidig løsning. Og da er det viktig at vi som fagforbund, tilpasser oss det arbeidsmarked som vi skal betjene.

Og selv om vi skulle ønske det, må vi innse at ikke alle arbeidstakere vil kunne være tilknyttet en tariffavtale. Men det igjen tilsier ikke at folk ikke ønsker å være organisert med mulighet for bistand og juridisk beskyttelse. Grunnet omstillinger vil mange av våre medlemmer kunne komme i tilsvarende situasjon. Og i tråd med denne utviklingen har Industri Energi faktisk etablert medlemskap for «selvstendige».

Noen mener begrepet delingsøkonomi er tåketale

Audun Myhra Bergwitz omtaler på sin side begrepet delingsøkonomi på nrk.no som oppfinnsom tåketale. Når man tar betalt for en tjeneste, handler det ikke om å dele. En spade er en spade – dette er kommersiell virksomhet.

Myhra Bergwitz mener dette er lite innovativt, og skriver blant annet at:

At man bare trenger en egen bil for å kjøre taxi, eller litt ekstra plass i leiligheten for å drive hotell, er heller ikke så veldig innovativt. Slik har verdens slumbefolkning drevet forretning siden 1800-tallet. Å formidle midlertidig utleie når huset står tomt har for eksempel Dansommer a/s drevet med i ordnede forhold siden 1976.

Å la de som arbeider for deg seile sin egen sjø, uten fast ansettelse og uten rettigheter, er også en veletablert praksis. Ansettelse som «selvstendig næringsdrivende» er noe både byggebransjen og mediebransjen har vært svært innovative i å drive fram de siste tiårene.

Han mener delingsøkonomi er lite annet enn franchising. Dette er en metode for distribusjon av helhetlig forretningskonsepter. Det skjer gjennom avtalefestet, tidsbestemt partnerskap mellom to selvstendige parter hvor franchisegiver eier, utvikler, tester og dokumenterer et komplett forretningskonsept som hun/han gir en lokal driver, en franchisetaker, rett til å etablere og drive. Virksomhet som for eksempel Uber og Airbnb driver kan da sees på som franchising på mikronivå – såkalt mikro-franchise.

Blir søkt å koble dette til den norske modellen

I mars arrangerte Abelia (NHOs forening for kunnskap- og teknologibedrifter) konferanse om delingsøkonomi. Der ble snakket varmt for utvikling, innovasjon og viktigheten av synligøring av mulighetsrommet. De viste til regulering, men at man da måtte regulere for å fremme – og ikke for å hemme. Det er viktig å vektlegge for muligheter. Der var snakk om «den norske modellen som den norske propellen.»

Flere var i sine innlegg innom nettopp den norske modellen. Men koblingen her kan lett bli som å spre om seg med floskler i en festtale. For innen den såkalte «delingsøkonomien» er det absolutt områder som bør reguleres. Og den norske modellen indikerer jo nettopp et trepartssamarbeid mellom styresmakten, arbeidstaker og arbeidsgiver – som er fjernt fra hvordan virksomhet innen delingsøkonomi operer, hvor aktørene er egne næringsdrivende og hvor tilknytningen kan være svak.

Vi fikk der blant annet presentert konseptene til Uber og Nabobil. Dette er type virksomhet som drosjenæringen ikke har hilst velkommen. De har kommet med sterke protester i forhold til Uber og ser dette som en klar konkurrent.

Men på konferansen ble det faktisk hevdet at Uber ikke driver konkurrerende virksomhet, men må sees som et supplerende tilbud. Grunnet lav pris og rask tilgjengelighet benyttet folk seg av tilbudet. Disse passasjerene ville ellers ikke tatt drosje. Men dette igjen vil nok mange drosjesjåfører være sterkt uenig i.

En unik sjanse for de med redusert arbeidsevne?

På Abelias konferanse ble det også tatt til ordet for at oppdrag gjennom Uber kunne være en unik mulighet for de med redusert arbeidsevne til å kunne jobbe på gode dager. Ennå er dette en ny virksomhet som er avhengig av å tiltrekke seg mange nye sjåfører. I starten gis det da kanskje mulighet for mange aktører.

Men samtidig har Uber et ratingsystem, hvor det gis karakter til både sjåfør og passasjer. Dette igjen vil også kunne være et effektivt selekteringsverktøy. Sjåfører som kanskje ikke har levert helt optimalt, kan da raskt utelukkes. Og om du da har basert all din inntekt på Uber-kjøring, så kan du være svært sårbar.

Virksomhet som er omfavnet NHO og vår finansminister

Finansminister Siv Jensen var også på konferansen. Hun viste til at dagens reguleringer kanskje var for strenge eller ikke tilpasset dagens virksomhet. «Den digitale infrastruktur er bra og gir nye muligheter,» sa hun. I den forbindelse er det nå satt ned et utvalg som skal se på hvordan delingsøkonomien kan implementeres og reguleres.

Og mens svenskene faktisk nå har satt en stopper for Ubers virksomhet i Sverige, så skal vi se på mulighetene for å legge til rette. Den svenske avisen Dagens Nyheter skriver at Uberpop, som kan beskrives som en form for ulisensierte drosjer, legges ned i Sverige grunnet gjentatte dommer i rettssystemet som har slått fast at sjåførene har drevet pirattaxivirksomhet. Dette samsvarer også med manges syn her til lands.

Forsker påpeker sårbarhet

I april sto delingsøkonomi også på agendaen til Arbeidsrettslig Forening. Marianne Jenum Hotvedt holdt foredrag om temaet. Hun er postdoktor og forsker nettopp på dette med kontrakter i forhold til delingsøkonomi. I den forbindelse har hun meldt seg som Uber-sjåfør og blitt godkjent – og med det har hun sanket informasjon om ordningen.

Hun stilte blant annet spørsmål ved arbeidsgiveransvar i forhold til disse kontraktene. Det ble vist til at stort arbeidsvolum og avhengighet for den enkelte kan forplikte Uber sterkere som oppdragsgiver. Samtidig ser Uber sine sjåfører som kun egne næringsdrivende.

Hun fortalte at Uber når som helst kan avslutte tilgangen til appen for de som får dårlig skår eller ikke kjører så ofte som forventet. Det kan da være en meget dårlig beskyttelse og en sårbar avtale Uber-sjåfører har.

Hvordan tilpasse delingsøkonomien til de gjeldende kjørereglene?

Ny virksomhet må være regulert og ikke en kilde og mulighet til økt svart arbeid. Vi er opptatt av at alle skal betale skatt til fellesskapet. Det er derfor viktig at det legges til rette for ordninger og systemer hvor aktørene gjør det. Kanskje nye- og fleksible systemer også vil kunne åpne dørene for flere som ønsker å drive egen virksomhet innen ulike områder.

Rettighetene til den enkelte, som jobber innen denne type virksomhet, må forsterkes. Satser du alle kort på å levere tjenester til et selskap, og oppdragsgiver med et tastetrykk kan avslutte kontrakten, så har du et rimelig dårlig vern.

Hvordan er det med betaling for oppdrag? Operer vi med noen form for minstelønnssatser? Er dette virksomhet med lønn som den enkelte kan leve av? Eller gir det åpning for sosial dumping?

Når det gjelder virksomhet som Uber, så må man ha stort fokus på sikkerhet. Hva vet man om hvor lenge sjåføren har vært på arbeid? Kommer han/hun fra en fulltidsjobb? Har vedkommende hvilt mellom arbeidsøktene?

Det har også vært diskusjon om løyve som kreves av de som driver kommersiell transportvirksomhet. I tillegg har det blitt stilt spørsmål om bilforsikringer. Privat bilforsikring har klausul som tilsier at vi ikke kan drive kommersiell virksomhet.

Det ble riktig nok hevdet på Abelias konferanse at Uber hadde forsikring for sine sjåfører. Drosje-sjåfører derimot er pålagt å betale en dyr forsikring grunnet sin virksomhet med persontransport. Og flere forsikringsselskap har advart Uber-sjåfører i forhold til om passasjerer skulle bli skadet under en tur. Den enkelte vil få dekket skadene, m en forsikringsselskapet kan kreve regress hos sjåføren – og det kan bli meget dyrt. Dette har jeg også fått bekreftet av forsikringsselskapet som Industri Energi og LO-familien benytter, Sparebank 1.

Et mulighetsrom, men med klare behov for regulering

Jeg ser klart behov for reguleringer av virksomhet innen den såkalte delingsøkonomien. Og jeg kan være enig i at begrepet delingsøkonomi er ren og skjær oppfinnsom tåketale. Det er snakk om kommersiell virksomhet som er på full fart inn i vårt næringsliv.

Samtidig kan dette også bidra til innovasjon og vekst. Personlig tror jeg vi derfor heller bør være på hugget i forhold til hvordan denne type virksomhet kan tilpasses, reguleres og implementeres på en ryddig måte.

For Alle er Industri Energis nytte- og meningsblogg. Ytringene er personlige, og reflekterer ikke nødvendigvis Industri Energi sitt standpunkt på de ulike områdene.

Se hva Industri Energi kan tilby deg

Hilde Hermansen

HildeHermansen

Hilde Hermansen har som spesialområde å bistå våre medlemmer innen administrative, ledende og tekniske stillinger, samt individuelt avlønning.
Flere artikler avHilde