Flere kabler driver strømprisen opp

19. October 2016

Vi har, utrolig nok, en energiminister som opptrer som en ren agent for en kommersiell kraftbransje, på forbrukernes bekostning.

God tilgang på energi, til gunstig pris, var grunnlaget for utviklingen av det moderne Norge. Den evigvarende vannkraften er i et historisk perspektiv viktigere enn olje og gass. Vannkraften kan bli vårt evigvarende konkurransefortrinn i en tøff verden. I en tid hvor mange snakker om hva vi skal leve av «etter oljen», blir det spesielt viktig. Og selv om olje og gass kommer til å bli produsert i flere generasjoner framover, er dette et viktig perspektiv.

Bedrifter beskytter sine konkurransefortrinn, men «Bedriften Norge» gir nå dessverre gradvis fra seg denne aller viktigste konkurransefordelen naturen har gitt oss: Lavere energipriser enn det våre konkurrenter har. Og det er energiminister Tord Lien som står i spissen for at vi gjør dette. For tiden med god drahjelp fra Venstre i Stortinget.

Fra samfunnsressurs til kommersiell bransje

Allerede med energiloven av 1990 gav samfunnet fra seg mye av styringen av kraftbransjen. Fra å være en samfunnsressurs, på linje med vei, vann og annen infrastruktur, ble el-kraften da gjort om til et kommersielt produkt, på linje med pizza, poteter, kjøleskap og sydenturer. At det meste vannkraften eies av kommuner, fylkeskommuner og staten, endrer ikke dette bildet. Kraftbransjen er i dag en fullt ut kommersielt drevet bransje, der bunnlinjen er kompass.

Fordi nedbøren varierer, har vi fra 1960 av etablert kraftlinjer til Russland, Finland og Sverige, fire sjøkabler til Danmark og en til Nederland. Statnett bygger nå en kabel til Tyskland, og har konsesjon på en som skal gå til Storbritannia.

Fordelen med utenlandsforbindelser er at vi sikrer oss kraft nok i tørrår, og kan eksportere overskudd i våte år. Ulempen er at alle forbindelsene går til markeder som har høyere priser. Dermed virker forbindelsene også som importkanaler for høyere strømpriser. Mekanismen er enkel. Tenk deg en kald vinterdag, ikke verre enn ti minus. Du holder gjerne tjue pluss inne, men denne dagen åpner du hoveddøra. Deretter terrassedøra. Så vinduene. Ett etter ett. Til slutt har du åpnet alt. Du vet hva som vil skje. Tempen inne blir som den ute, ti minus. For når du kobler opp den lille luftmengden din inne med den svært store ute, så blir tempen inne som det den er ute. Det er uunngåelig, det eneste usikre er hvor lang tid det tar.

Utenlandskabler gir dyrere strøm i Norge

Når vårt lille strømmarked på 135 terawattimer (Twh) kobles opp mot det europeiske på 3200 Twh, vil strømprisene her i landet stige. Det er uunngåelig. Hvor fort de vil stige, og hvor høyt de ender, avhenger av hvor mange vinduer vi åpner. Altså hvor mange kabler vi bygger, i tillegg til de forbindelsene vi har.

I år 2000 hadde vi en utvekslingskapasitet på 4500 MW. Det året satte vi eksportrekord med 20 Twh (20 milliarder kwh). Nå er kapasiteten 6000 MW. Vi har allerede mer enn nok utvekslingskapasitet til å håndtere det mest ekstreme av både tørrår og våtår. Når Statnetts kabel til Tyskland er på plass, vil kapasiteten være 7400 MW.

Den reelle driveren for enda flere kabler, er kraftselskapene. De vet at stadig flere forbindelser driver prisene opp, her i landet. Og det er her de selger 95 prosent av den kraften de produserer. «Grønne sertifikater» har også fått fram så mye vindkraft, at prisene nå er langt lavere enn det bransjen liker. De vil derfor ha flere kabler, og har fått en effektiv våpendrager i energiminister Tord Lien. Den kabelen han har gitt konsesjon for til Storbritannia, er uten betydning for forsyningssikkerheten. Den vil imidlertid ha en voldsom priseffekt her i landet, fordi prisene i Storbritannia er svært mye høyere enn her.

«Folk flest» bruker 20 000 kwh i året. For hvert øre strømprisen stiger, øker strømregningen med 200 kroner. Med moms til 250 kroner. Ikke all verden. Men Statnetts tall gir en rask ferd mot 20 øre høyere strømpris, og det uten private kabler til utlandet. Kommer de, blir det mer. 20 øre opp gjør at folk flest må betale 5000 kroner mer for strømmen. Hvert år. I tillegg kommer økt nettleie. Ifølge Energi Norge skal den stige med 30 prosent allerede fram til 2020.

Økte strømpriser slår rett inn i lønnsdannelsen

Økende strømpris får også indirekte effekter for den enkelte. Ett eksempel: I hotellnæringen er strømutgiftene en betydelig kostnad. Blir strømprisen doblet, må det kompenseres i budsjettet. Inntektene må økes, eller kostnader kuttes. En av variablene i alle bransjer er lønningene. Økte strømpriser slår rett inn i lønnsdannelsen. Det gjelder i alle bransjer.

Du er heller ikke fredet om du jobber i offentlig sektor. Barnehager, skoler, sykehjem, sykehus. All offentlig virksomhet betaler strømregninger. Selv om vi ser bort fra moms og el-avgifter, skal alle kommuner i landet måtte kutte grovt i andre budsjetter når strømprisene stiger framover.

Hvor avgjørende strømprisen er, varierer selvsagt. I næringer som bruker mye strøm, vil økende strømpriser kunne bli helt avgjørende for om bedriften overlever. Det gjelder ikke minst i kraftintensiv industri. Så økte strømpriser treffer deg, både på din private strømregning og gjennom den effekten økte priser har der du jobber. I verste fall kan det bety at du ikke har noen jobb å gå til.

Flere åpne vinduer enn det vi trenger for å ha frisk luft inne, er å fyre for kråkene. Flere kabler til utlandet enn det som trengs for å utjevne variasjon i nedbør, gir unødvendig økte strømpriser for alle, og stor eksport av konkurransekraft. I realiteten betyr dette selvsagt også eksport av arbeidsplasser. Det er nokså spesielt at det er en statsråd fra partiet som mener å representere «folk flest», som driver fram denne utviklingen!

Dette innlegget har vært publisert tidligere i Dagbladet og Nordlys.

For Alle er Industri Energis nytte- og meningsblogg. Ytringene er personlige, og reflekterer ikke nødvendigvis Industri Energi sitt standpunkt på de ulike områdene.

Se hva Industri Energi kan tilby deg

Hogne

HogneHongset

Hogne Hongset er forfatter, organisasjonsmann og fagforeningsmann med 20 års fartstid i oljebransjen. Han har skrevet flere romaner innen tema olje og energi.
Flere artikler avHogne