Den tredje veien i oljedebatten

8. November 2016

Det største problemet med norsk oljedebatt er at den er totalt frikoblet fra den faktiske tilstanden i oljebransjen. Norsk oljepolitikk trenger en realitetsorientering, skriver Ommund Stokka, områdeansvarlig arbeidsavdeling i Industri Energi.

Få innleggene mine rett i innboksen

I debatten om investeringsgrad og utvinningstempo har verken oljeselskapene eller miljøbevegelsen særlig troverdighet. Da oljeprisen var høy og utvinningstempoet var på sitt høyeste, ville oljebransjen ha høyere tempo. Miljøbevegelsen ville ha det lavere. Nå er prisen lav og aktiviteten rekordlav. Allikevel har de samme aktørene nøyaktig de samme posisjonene. Det største problemet med norsk oljedebatt er at den er totalt frikoblet fra den faktiske tilstanden i oljebransjen. Norsk oljepolitikk trenger en realitetsorientering.

Oljebransjen er syklisk, og går opp og ned. Får oljeselskapene styre dette, er det full gass eller full brems. Miljøbevegelsen skal stoppe alt. Fagbevegelsen sloss for en vei i midten. Historiene om selskaper som blåste i hva ting kostet i de gode tidene, er mange. En favoritthistorie om noen bolter som skulle kjøpes. Spesialfly bestilles fra Tyskland for 25.000. En av kameratene mine ringte Aakra Trålbøteri og spurte om de hadde dem på lager. Der kostet de 700 kroner. Det eneste som telte var tempo. Så mye som mulig så raskt så mulig.

Luftslott og tåketale

Oljebransjen har gjennom hele den gode tiden sloss for å få bygd ut mest mulig, fortest mulig. Koste hva det koste vil. Og politikerne har villig fulgt etter. Denne tiden er nå over.

Miljøbevegelsen stiller med motsatt fortegn. De vil stoppe alt, men vil ikke lytte. Da tempoet var på sitt høyeste var vi faktisk enige om at det burde roes noe ned. De handla for oss om langsiktighet, forutsigbarhet og ikke minst sikkerhet. I dag vil de stoppe alt. Uten at de svarer på de realpolitiske konsekvensene av sitt eget standpunkt. Hva er deres alternativ? Utover luftslott og tåketale om «grønn omstilling». Hva er de realpolitiske resultatene av deres symbolargumenter? Hva skjer om gud forby, Norge legger ned sin petroleumsindustri?

Norsk olje er unik

Verden trenger olje og gass. Men det er politisk spørsmål hvor den skal produseres. En nedlegging av norsk petroleumsindustri fører ikke bare til en kollaps i nasjonens økonomi. Den kaster hundretusenvis av folk ut i arbeidsledighet. Kanskje verst av alt, symbolpolitikken fører til at andre land pøser sin olje og gass inn i markedet og erstatter norsk petroleumsindustri. Spør hvilket land som helst hva deres olje har gjort for deres folk og samfunn. Det er ikke mange fine historier. Det er et poeng i seg selv at dette produseres i Norge, og ikke i land der CO2 er et fremmedord og fagorganisering er forbudt. Hvilken olje og gass vil miljøbevegelsen erstatte den norske med? Oligarkolje fra Russland? Mordor-skiferolje fra USA? Skiferolje og skifergass fra USA river opp landområder og etterlater de som skrekk-scenarioer fra Ringenes Herre. De vil le hele veien til neste sårbare naturområde etter at vi har stengt ned vår produksjon. Eller diktator-olje fra Midtøsten? En nedstenging av Nordsjøoljen vil føre til at de samme sjeikene som pisker egen befolkning vil gni seg i hendene på grunn av håndslaget fra norsk miljøbevegelse. I Norge har vi klart noe ingen andre har klart. I Norge er vi stolte over at vi produserer demokratisk olje. En oljeindustri som tjener hele folket og smører velferdsstaten vi lever i.
Oljeselskapene betaler nærmere 80 % skatt til den norske stat. Der en oljearbeider i USA bare kalles for «oilfield trash», er oljearbeider en yrkestittel folk bærer med stolthet i Norge.

Tenk langsiktig!

Debatten om tempo kan ikke være frikoblet fra det faktiske tempoet. Det beste for alle er en politikk som sørger for forutsigbarhet, trygghet og styring av oljepolitikken. Industri Energi og fagbevegelsen representerer den tredje veien i debatten om utvinningstempo. Vi sa ifra at tempoet var for høyt til AP, SV og SP da de satt i regjering – uten at de hørte på oss. Vi sier nå ifra til den borgerlige regjeringen at tempoet er for lavt. Politikken bør verken styres gjennom diktat fra en profittsulten industri eller industrifiendtlig symbolpolitikk, men av langsiktige hensyn knyttet til industri og bærekraft.

For Alle er Industri Energis nytte- og meningsblogg. Ytringene er personlige, og reflekterer ikke nødvendigvis Industri Energi sitt standpunkt på de ulike områdene.

Se hva Industri Energi kan tilby deg

Ommund Stokka

OmmundStokka

Ommund Stokka er med i den landsmøtevalgte ledelsen i Industri Energi. Han leder forbundets arbeidslivsavdeling.
Flere artikler avOmmund