Kunne enken i uskiftet bo selge huset på billigsalg?

18. november 2016

Uenighet om eiendom mellom gjenlevende og arvinger kan være en kilde til mye konflikt. Gjenlevende har ikke lov til å selge eiendommen til for lav pris eller gi den bort uten at arvingene er enige i dette, skriver advokat Birgitte Schjøtt Christensen.

Birgitt Schjøtt Christensen
Advokat Birgitte Schjøtt Christensen

Få innleggene mine rett i innboksen

 

Avisen VG har skrevet om problemstillingen. (Her kan du lese saken.) En enke i såkalt uskiftet bo solgte Nordstrand-villaen sin i Oslo til en drosjesjåfør for 2,5 millioner kroner. Noen måneder senere solgte drosjesjåføren eiendommen videre til markedsverdi på 15,5 millioner. Sønnen engasjerte da advokat for å stanse videresalget og sikre farsarven sin.

Hva er uskifte?

Uskifte eller uskiftet bo vil si at arveoppgjøret utsettes, og at gjenlevende ektefelle eller samboer overtar fellesformuen uten å dele ut arv til førstavdødes barn. Førstavdødes særkullsbarn, dvs. barn fra tidligere forhold, må i så fall samtykke, mens felles barn ikke har noe valg.

Kan gjenlevende i uskifte disponere boet fritt?

Ifølge arveloven § 18 rår gjenlevende ektefelle som en «eigar» over hele boet så lenge han/hun lever. En enke eller enkemann kan leve godt på formuen og dra på dyre cruiseferier uten at barna til førstavdøde kan protestere.

Begrensninger for fast eiendom

I arveloven § 19 er det tatt inn to viktige begrensninger for gjenlevendes råderett: «Attlevande ektemake som sit i uskift bu, må ikkje utan samtykke frå arvingane gi bort fast eigedom, eller gi andre gåver som står i mishøve til formuen i buet.» (Min utheving.)

Vi kjenner bare saken om enken på Nordstrand fra mediene. Men det er grunn til å mistenke at hun brøt første forbud mot å gi bort eller selge fast eiendom ved gavesalg. Når avtalt kjøpesum var 2,5 millioner kroner og markedsverdien 15,5 millioner, er det avtalt en gavepris. Gaveverdien er differansen på 13 millioner kroner.

Markedsverdien måles som regel ved takst eller verdivurdering fra eiendomsmegler. Ved fritt salg er markedsverdien lik høyeste bud.

De fleste rettssaker om gjenlevendes disposisjoner over uskifteboet gjelder eiendommer til «gi bort»-pris.

Lettere å gi bort andre gaver

Den andre begrensningen i lengstlevendes råderett gjelder gaver som står i misforhold til uskifteboets verdi. Regelen er skjønnsmessig og det er vanskeligere å påvise grensen mellom de lovlige og ulovlige disposisjoner.

Rettspraksis spriker litt. Gaver over 30 prosent av den totale verdien på uskifteboet blir omstøtt. Omstøtelse vil si at disposisjonen gjøres om og føres tilbake til giver. Gaver under 10 prosent blir godtatt. Grensen går et sted mellom 10 og 30 prosent. Det vil nok overraske mange at av et uskiftebo på 10 millioner kroner kan det være lov å gi bort nærmere to millioner kroner.

Hvis enken har gitt gaver litt og litt, er det summen over tid som er avgjørende.

Hvem kan protestere – og hvordan?

Det er bare førstavdødes barn som kan protestere, om en enke i uskifte sløser bort arven etter far. Lengstlevendes særkullsbarn har ikke noe de skulle ha sagt, og må vente til mor er død.

Førstavdødes barn kan kreve at en eiendom som er gitt bort eller solgt til underpris, blir tilbakeført til uskifteboet. De må i så fall ta ut søksmål om såkalt omstøtelse både mot mor og mottakeren, og kreve at eiendommen føres tilbake til uskifteboet. Det er et vilkår for omstøtelse at mottaker burde ha skjønt at mor satt i uskiftet bo. Omstøtelsessøksmål må reises innen ett år etter at barna fikk vite om gaven.

Dersom huset på Nordstrand var overført formelt til en godtroende kjøper, ville kjøperen fått beholde huset. Arvingene måtte ha krevd omstøtelse av pengene etter salget, og krevd at pengene skulle føres tilbake til enkens konto.

Mange barn synes selvsagt at det er ubehagelig å gå til søksmål mot sine foreldre. Skjer det favorisering blant søsken, er det ofte slik at de forsmådde barna venter med å fremsette krav til begge foreldrene er falt fra. Da kan de kreve at de forfordelte søsken skal få tilsvarende mindre når uskifteboet gjøres opp. Dette kalles avkortning og står i arveloven § 21. Om det er for lite penger i boet til å utjevne tidligere forskjeller, må de forsmådde dele det som er igjen. De heldige slipper å betale tilbake om de har fått for mye.

Lengstlevende gjør hva de vil med eget særeie

Det finnes en særregel for gjenlevendes råderett. Hun kan fritt råde over egne eiendeler som er hennes særeie. Noen ektepar har avtalt særeie i ektepakten. Andre ganger har giver eller arvelater besluttet særeie. Hvis enken for eksempel fikk eiendommen i gave eller arv, kunne giver/arvelater ført inn en særeieklausul i gavebrevet, skjøtet eller testamentet. Da kunne hun i så fall ha gjort som hun ville.

For Alle er Industri Energis nytte- og meningsblogg. Ytringene er personlige, og reflekterer ikke nødvendigvis Industri Energi sitt standpunkt på de ulike områdene.

Se hva Industri Energi kan tilby deg

Birgitt Schjøtt Christensen

Birgitte SchjøttChristensen – Min Advokat

Birgitte tok juridikum i 1997 og har bakgrunn som advokatfullmektig og advokat, politifullmektig og dommerfullmektig. Nå er hun fagansvarlig i Min Advokat.
Flere artikler avBirgitte Schjøtt