Hvem sto på barrikadene, Listhaug?

22. November 2016

Innvandringsminister Sylvi Listhaug vil gi ekstra av svangerskapspermisjonen til ektemannen etter at deres tredje barn blir født i mars. Denne muligheten ble kjempet frem gjennom flere tiår. Listhaug burde takke «feministeliten», ikke spytte på dem, mener Hilde Hermansen.

Hilde Hermansen
Leder av Industri Energi SKALA, Hilde Hermansen

Få innleggene mine rett i innboksen

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug er i lykkelige omstendigheter og deler den hyggelige nyheten på sin blogg. Hun og mannen vil dele svangerskapspermisjonen, kan vi lese. Og det er jo flott! Samtidig påpeker hun at dette kun er grunnet deres valg – og ikke på grunn av hva som defineres riktig og galt av «en feministelite». På sosiale medier hagler kritikken. Listhaug får så hatten passer for sin historieløshet.

Feministene kjempet

Tidligere barne- og familieminister i Arbeiderpartiet Grete Berget sier til Aftenposten at Listhaug ikke bør være sint på feministene, men takknemlig overfor dem som kjempet frem rettighetene hun kan benytte seg av når hun tar sikte på å fortsette å jobbe som statsråd etter at hun har født sitt tredje barn. Det var jo nettopp feministene som gikk foran og kjempet frem goder som Listhaug og hennes familie i dag høster frukter av.

Langvarig kamp

Dersom vi spoler noe tilbake, kan vi se at ordningene absolutt ikke kom på plass av seg selv. Det startet så smått i 1946. Da ble det gitt barselpenger i 12 uker. I 1956 ble ordningen allmenn for de fleste yrkeskvinner.

Men permisjonstiden ble ikke utvidet før nettopp 70-tallsfeministene kom på banen. I 1977 skjedde det en markant forbedring, men det er langt frem til dit vi er i dag. Mor kunne ta et års permisjon, hvorav 18 uker var med betaling. Far fikk rett til to ukers permisjon, men da uten lønn. Neste forbedring skjedde i 1992. Permisjonen ble utvidet til 33 uker med full fødselspengedekning. Og i 1993 ble den meget omdiskuterte fedrekvoten innført for første gang. Hele fire uker skulle være forbeholdt far.

Dagens gullkantede ordning

I dag gis det full stønad i inntil 49 uker, eller man kan velge permisjon i 59 uker med 80 prosent stønad. Mor må gå ut i permisjon tre uker før fødsel. Deretter har mor og far en kvote på 10 uker hver og resten fordeles slik de selv ønsker. Ved 80 prosent stønad blir det da 36 ukers permisjon. Dersom paret derimot ønsker 100 prosent stønad, blir den resterende permisjonen 26 uker.

Mange land i Europa ligger langt etter oss. I Spania, Luxembourg, Frankrike og Nederland er det bare 16 ukers lønnet svangerskapspermisjon. Land som Finland, Hellas, Irland, Portugal og Storbritannia har 18 ukers permisjon.

Ville skrote fedrekvoten

Fokuset på den såkalte valgfriheten, som Listhaug viser til, er ikke noe nytt. Høyresiden har i en årrekke vist til «valgfrihet» og påpekt at svangerskapspermisjon nærmest er kvinners særrett. Ved regjeringsskiftet i 2013 var pappapermisjonen i ferd med å ryke – en kvote som hele tiden har vært forbeholdt fedre.

Det skulle være opp til den enkelte familie å bestemme eventuell fordeling – og noen kvote var ikke lenger nødvendig. Dette sto Høyre og Fremskrittspartiet (FrP) i spissen for. Erna Solberg mente blant annet at ordningen var moden for skraphaugen. Heldigvis fikk regjeringen sterk motstand, også i egne leire.  Fedrekvoten ble da «kun» redusert fra 14 til 10 uker.

Viktig for likestilling- og arbeidslivspolitikk

Høyre og Fremskrittspartiet (FrP) var i ferd med å rasere et meget godt virkemiddel i forhold til likestillings- og arbeidslivspolitikk. Derfor fikk de også på pukkelen av Spekters leder, Anne-Kari Bratten, og NHO-sjef, Kristin Skogen Lund.

Mange menn opplever at arbeidsgiver viser liten forståelse for at de vil ta sin del av foreldrepermisjonen. Det er selvsagt enklere når mennene kan vise til at de har blitt tildelt en kvote. Regjeringen har blitt advart mot å gå i den samme fella som danskene. Da danskene fjernet fedrekvoten, måtte kvinnene igjen ta mer ansvar på hjemmebane. Dette hadde også en negativ effekt på deres karrieremuligheter.

Far får knytte sterkere bånd

Med fedrekvoten i Norge opplevde vi merkbare fremskritt. Fedrene var mer tilstede og fulgte opp i barnas hverdag. Far og barn knyttet sterkere bånd, og foreldrene fikk en bedre arbeidsfordeling på hjemmebanen.

Nestleder Dagrunn Eriksen i Kristelig Folkeparti støtter delvis kritikken av Sylvi Listhaug. Hun innrømmer at Listhaug er historieløs og bør være takknemlig overfor feministene og de andre som har kjempet frem velferdsgodene som statsråden tar som en selvfølge. Hun mener også forkortningen av fedrekvoten var uheldig. Det har medført at arbeidsgivere forventer at fedre prioriterer jobb fremfor mer tilstedeværelse hjemme. Og selv om hun i utgangspunktet ønsket å fjerne ordningen, så ser hun nå at det er behov for en obligatorisk fedrekvote.

Listhaug og mannen hennes må selvsagt finne den ordningen som passer best for dem, og det er flott at vi nettopp har slike gode muligheter. Men da må man ikke komme med sleivspark til «feministeliten» som faktisk har bidratt til at dette er mulig. Dette er ordninger som det har tatt tid å bygge opp, og Fremskrittspartiet har ikke akkurat stått i spissen for å verne om dem. Perioden nå med de «Blåblå» har vel heller vist oss hvor fort gjort det er å rasere velferdsordninger.

Som sagt, ordninger kommer ikke på plass av seg selv. De er kjempet frem over lang tid av kvinner og menn som har påtatt seg byrden for oss andre – og da er det viktig at man ikke er historieløs, men ydmyk og takknemlig!

For Alle er Industri Energis nytte- og meningsblogg. Ytringene er personlige, og reflekterer ikke nødvendigvis Industri Energi sitt standpunkt på de ulike områdene.

Se hva Industri Energi kan tilby deg

Hilde Hermansen

HildeHermansen

Hilde Hermansen har som spesialområde å bistå våre medlemmer innen administrative, ledende og tekniske stillinger, samt individuelt avlønning.
Flere artikler avHilde