Ikke gå i fella! Vær obs på samlivsavtaler!

5. December 2016

Mange inngår samlivsavtaler når kjærligheten er rosenrød. Alle samliv tar slutt en dag, enten ved samlivsbrudd eller dødsfall. Da skal det skje en deling av felles eiendeler og gjeld. Advokat Birgitte Schjøtt Christensen advarer mot å gå i romantikkfella.

Birgitt Schjøtt Christensen

Få innleggene mine rett i innboksen

Jeg får ofte spørsmål fra medlemmer som har inngått en ugunstig samlivsavtale og angrer når forholdet er over. Forleden var arbeidsdagen så vidt begynt og jeg hadde allerede fått to e-poster med spørsmål om samboeravtaler.

Det første spørsmålet handler om gyldigheten av en inngått samlivsavtale. Mannen vil avslutte et 15 år langt samboerskap. Tidligere hadde han arvet en boligtomt med et nedfallent hus. Sammen hadde paret revet huset og bygget ny bolig. Han har betalt alle familiens faste utgifter, og det meste av utgiftene til mat og husholdning. Samboeren har vært trygdet og hatt mindre å bidra med. Når det gjelder innsatsen i hjemmet, synes de å ha vært omtrent likestilt. Så dermed er det ingen særlig «husmorinnsats» å kompensere for.

Avtalen er bindende

Paret har en samboeravtale som er utformet av advokat. Den går ut på at boligeiendommen inkludert tomta eies 50/50, og at begge hefter likt for gjelden. Avtalen er taus med hensyn til at tomta var en gave til ham. Den tar heller ikke høyde for ulik betaling inn til fellesskapet underveis.
Mannen håper at det er mulig å slå en strek over samboeravtalen, og at delingen skal «følge pengene». Men her må jeg nok skuffe ham. En samlivsavtale er bindende og går ut på at alt skal deles likt til tross for ulik pengeinnskudd. Slik har han gitt sin samboer en pengegave ved signeringen, og siden har hans senere overføringer til fellesskapet gjort at samboerens formue har økt litt og litt under samlivets videre forløp. Etter mange år er dette blitt en betydelig verdi.

Ikke la forelskelsen styre

Dagens andre arbeidsoppgave var å hjelpe et medlem med å opprette ny samlivsavtale. Paret ønsker at boligen skal eies 50/50, og at verdien skal deles likt dersom de går fra hverandre. Selv om medlemmet hadde en egenkapital som gikk inn i boligen ved kjøpet ved samlivets start, og selv om medlemmet betaler mer på boligen og til fellesskapet for øvrig under samlivet.

Dette er utdraget av e-posten jeg sendte som svar:

Vær klar over konsekvensene som følger av å opprette en samlivsavtale. Mange forelskede par ønsker å dele alt likt, til tross for at de kanskje tok forskjellige verdier med seg inn i samlivet, og til tross for ulik betaling inn til fellesskapet underveis. Etter et langt samliv vil disse ulikhetene kunne gi store utslag. Den som har gitt bort halvparten av sine verdier av romantiske grunner, kan angre dypt. Mitt råd er at man bør følge pengene når en skal beregne sameieandeler, og ikke følelsene.

Samlivsavtalen ligger ofte i skuffen frem til samlivet er over. Det vil skje en gang, enten ved samlivsbrudd eller dødsfall. Samlivsavtalen vil regulere delingen mellom de to samboere, og hvis den ene er falt fra, vil resultatet av delingen bestemme hva avdøde etterlater seg i sitt dødsbo. Den dagen samlivsavtalen deres blir hentet frem, bør den regulere en deling som er forutsigbar og til å leve med, og som oppleves «rettferdig» for begge sider.

Gaver anbefales ikke

Dere skriver at dere eier boligen 50/50. Da går jeg ut at dere enten hadde like meget egenkapital som er gått inn i boligen, eller at boligen er fullt ut belånt. Hvis derimot den ene har hatt med seg større verdier inn i boligen enn den andre, bør dette gi seg utslag i ulike eierandeler. Hvis ikke vil en avtale om 50/50 sameie innebære en gave fra den ene til den andre, og det anbefales ikke.

Jeg ser også at dere betaler ulikt inn til fellesskapet, men at verdien av dette skal deles likt til slutt. Dere har altså valgt en «ekteskapslovmodell», siden dette er hovedregelen mellom ektefeller. Ifølge selvangivelsene tjener kvinnen mest, og hun har sannsynligvis færre utgifter siden hun er barnløs.

Må kjøpes tilbake

Ved et samlivsbrudd mellom dere, eller hvis mannen dør først, må kvinnen løse ut mannen, eller betale farsarv til hans barn. Hvis kvinnen over tid har overført litt og litt av sin formue over på mannen, må hun altså «kjøpe» tilbake det hun allerede har betalt.

Dette må dere gjerne avtale, nå som dere herved er gjort oppmerksom på konsekvensen av et slikt valg.

For Alle er Industri Energis nytte- og meningsblogg. Ytringene er personlige, og reflekterer ikke nødvendigvis Industri Energi sitt standpunkt på de ulike områdene.

Se hva Industri Energi kan tilby deg

Birgitt Schjøtt Christensen

Birgitte SchjøttChristensen – Min Advokat

Birgitte tok juridikum i 1997 og har bakgrunn som advokatfullmektig og advokat, politifullmektig og dommerfullmektig. Nå er hun fagansvarlig i Min Advokat.
Flere artikler avBirgitte Schjøtt