Klar for noe mer kompetansepåfyll?

30. desember 2016

Vi er del av et spennende arbeidsliv som stadig er i endring. I tillegg kreves det at vi står lenger i arbeid enn før. Det stiller store krav til oss både når det gjelder fleksibilitet og omstillingsevne. Da kan det være en god idé å benytte seg av forbundets gode stipend- og skoleringstilbud, sier Hilde Hermansen.

Hilde Hermansen
Leder av Industri Energi SKALA, Hilde Hermansen

Få innleggene mine rett i innboksen

Utviklingen skjer utrolig raskt. Det er viktig at vi henger med i svingene, slik at vi fortsetter å være attraktiv arbeidskraft. For digitaliseringen påvirker våre arbeidsplasser. Den medfører endrede arbeidsprosesser, noen stillinger blir borte og nye kommer til. Det igjen tilsier at den utdanningen, som du tok i ung alder, kanskje ikke har evig holdbarhet. Kanskje må du også utdanne deg i en annen retning. Situasjonen tyder på at det trengs jevnlige doser med kompetansepåfyll. Flere politikere har tatt innover seg dette. Jonas Gahr Støre i Arbeiderpartiet sier til Dagbladet at partene i arbeidslivet bør spleise på ansattes videreutdanning. Hvis ikke kan det teknologiske skiftet føre til økte forskjeller, mener han.

Store krav til fleksibilitet og omstillingsevne

Forandring er kanskje ikke det som fryder mest. Du kan like det, eller ikke like det. Per Anders Nordengen hadde et kåseri på Industri Energi SKALAs konferanse i høst med tittelen «Når forandring ikke fryder». Der beskrev han så fint denne vegringen for alt som er nytt og annerledes. «Forandring er greit når det gjelder andre, men ikke for meg selv». Og hvor han deretter delte opp ordet – «for andre». Men i et turbulent arbeidsliv er det ikke bare å hoppe av. Vi må både tilpasse oss og være villige til å omstille oss.

Når de eldre bare blir «yngre og sprekere»

En annen utfordring i dagens samfunn er at eldre blir «yngre og sprekere». De tar ikke kvelden like raskt som før. Medisiner og behandling har blitt mye bedre, det er stort fokus på sunnhet og helse og i tillegg er fortidens mange usunne og helsefarlige arbeidsplasser borte. De er en gruppe med stort vekstpotensial.

Tidligere ble AFP flittig brukt i nedbemanningsprosesser. En ordning som opprinnelig var tiltenkt slitne industriarbeidere som virkelig hadde behov for å trappe ned. Men ordningen ble også flittig brukt til å slanke arbeidsstokken på kontorene. Etter mange øvelser fantes det knapt en kart som var over 60 år. Arbeidstakerne selv begynte mentalt å se den nye reelle pensjonsalderen som maks 62 år. På det verste ble ansatte som hadde passert 40 år ansett som gamle og vanskelig å selge.

Trappet ned for tidlig

Flere begynte å gå med «dimmelenke» rimelig tidlig og inntok nedtrapningsmodus fort. En del trodde og mente at de ikke hadde noe særlig mer å gi. Det var liksom ikke plass til mer påfyll i «tankeboksen» når det gjaldt arbeid. De hevdet også at det var for kort tid igjen til AFP og ikke noen vits å lære noe nytt, selv om det var flere år igjen.

Andre hadde nok lyst til å stå lenger i arbeid hvis det var mulig, men følte seg sterkt presset til å gi plassen til de yngre. Vi var inne i et trist og usunt spor, hvor ansatte med god kompetanse ikke lenger ble regnet som ressurs.

Så fikk pipa en annen lyd

Representanter for styresmaktene øynet utfordringer for den fremtidige pengebingen – hvem skulle betale for morgendagens pensjonister? Dette ville bli dyrt! I sikte skimtet de en voksende- og enorm eldrebølge. Var det virkelig mange nok folk i arbeid til å betjene disse pensjonistene? Hva hadde de selv i vente når det gjaldt pensjonsutbetaling og ordninger?

I ny, positiv og frisk innpakning

«Eldre» arbeidstakere ble tatt frem, børstet støv av og presentert i ny innpakning. De ble med ett arbeidstakere med mye kompetanse og erfaring. Trukket frem som god og stabil arbeidskraft. De hadde blant annet ikke små barn som kunne bli syke eller måtte hentes i barnehagen. Aldergrensen for «eldre» arbeidstaker begynte å krype oppover igjen, «dimmelenker» forsvant og folk belaget seg på å stå lenger i arbeid.

De siste «gullvinnerne»?

I tillegg ble gullkantet pensjonsordning innført, hvor det er mulighet for å ta ut pensjon samtidig som du jobber videre. Legger du her opp et fornuftig løp, så kan det gi deg en romslig økonomi med mye valgfrihet. Du kan for eksempel jobbe redusert, bevilge deg lengre ferier og ta ut pensjon mens du ennå er i stand til virkelig nyte det. Denne fleksibiliteten og mulighetene har bidratt til at flere nå ønsker å stå lenger i arbeid.

Men hva gjør dette for fellesøkonomien? Kan dette virkelig fortsette? Før var det en del som «ruslet» noe før antatt tid og la da igjen penger til fellesskapet. Hvis derimot alle nå prøver å ta ut «smitt og smule», så kan det bli noe slunkent for oss som kommer etter. Det blir derfor spennende å se hvilke endringer som kan komme i 2017 ved evaluering av dagens pensjons-ordning. Kanskje er dagens pensjonister de siste «gullvinnerne» i så måte.

Så til oss som kan se langt etter «dimmelenke»

Mange av oss kom til store selskap da inngangsbilletten ikke var minimum en bachelor – eller  helst en master. Vi kom til solide selskap, hvor det var gode muligheter for både kurs og utdanning gjennom bedriften. Den gang var det også fullt mulig å klatre i systemet uten formell kompetanse. Hadde du jobbet i en stilling på høyere nivåer og levert godt, så hadde du bevist din styrke og kompetanse.

I dagens arbeidsmarked er det dessverre mye strengere krav til dokumentert formell utdannelse. Om vi har lyst til å avansere eller prøve noe nytt, så må vi ofte belage oss på litt kompetansepåfyll og en periode på skolebenken.

Mulighetene for etterutdanning er klart bedre i dag enn tidligere. Før var mye lagt opp til kveldsundervisning, og det kunne bli tøft til tider med full jobb. Nå er det mulig å ta utdanningsmoduler på dagtid kombinert med hjemmearbeid og jobb. Og et lite avbrekk på skolebenken kan gi ny giv, inspirasjon, motivasjon og langt flere muligheter på arbeidsmarkedet.

Gode muligheter til kursing og videreutdanning

Mange bedrifter har meget gode ordninger for støtte til kompetansebygging. Men i økonomiske krisetider kan dessverre sparetiltakene gjøre kraftige innhogg i kurs- og utdanningsbudsjetter.

Jeg vil da minne om at forbundet gir stipendier til heltidsstudier og utdanning av kortere varighet. Ellers har vi også et meget godt kursprogram. Vi har også en rabattavtale med BI som vil kunne gi deg 25 prosent rabatt på studier. Sjekk våre hjemmesider og se om det er noe som kan friste!

Bindingstid med rimelig varighet

Dersom du får støtte fra bedriften din til utdannelse og kurs, så inngås ofte en avtale om bindingstid. Se til at krav om binding står i forhold til størrelsen på stipendiet du mottar. Vi har hatt noen saker hvor beløpet har vært lavt og hvor bindingstiden har vært urimelig lang.  Der de som har sluttet før, faktisk har fått regningen sendt hjem i posten.

Kanskje virker dager på skolebenken litt skremmende, men mestring gir både glede og selvtillit. Det kan sikre deg gode jobber der du er og åpne muligheter andre steder. Så benytt anledningen du har til jevnlig å få litt kompetansepåfyll. Vi er nå i starten av året, og kanskje 2017 skal være tiden for nytt kompetansepåfyll..?

Lykke til med studiene!

For Alle er Industri Energis nytte- og meningsblogg. Ytringene er personlige, og reflekterer ikke nødvendigvis Industri Energi sitt standpunkt på de ulike områdene.

Se hva Industri Energi kan tilby deg

Hilde Hermansen

HildeHermansen

Hilde Hermansen har som spesialområde å bistå våre medlemmer innen administrative, ledende og tekniske stillinger, samt individuelt avlønning.
Flere artikler avHilde