Fortsatt mye mobbing i arbeidslivet

9. januar 2017

Mobbing i arbeidslivet er et stort problem. Konsekvensene for de som mobbes, er store. Selv om vi har god kunnskap om konsekvensene, står utviklingen stille. Det er bekymringsfullt, mener Arild Theimann.

arild2
Arild Theimann, avdelingsleder i Medlemsservice i Industri Energi

Få innleggene mine rett i innboksen

«Mellom 50.000 og 100.000 norske arbeidstakere opplever hvert år å bli mobbet eller utstøtt på sin arbeidsplass.» Slik startet jeg et nesten helt likt innlegg i Rogalands Avis i 2006. Nå, ti år etter, ligger antallet dessverre fremdeles på mellom 50.000 og 100.000, viser tall fra Arbeidstilsynet.

Mobbing skjer når ansatte gjentatte ganger og over tid utsettes for negative handlinger som trakassering, plaging, utfrysing, sårende erting, fratakelse av arbeidsoppgaver eller liknende. Konsekvensene for den enkelte kan bli store; ikke sjelden ender det med psykososiale problemer, lange sykemeldinger og eventuelt uføretrygd.

Jobbing uten mobbing

I 2003 utrykte partene i IA-avtalen at «mobbing kan være et problem på den enkelte arbeidsplass og at det er spesielt viktig å bekjempe slike tendenser». Denne erklæringen ga myndighetene og partene i arbeidslivet et verktøy for at færre arbeidstakere skulle oppleve å bli utsatt for eller utstøtt fra arbeidet på grunn av mobbing. IA-prosjektet ”Jobbing uten mobbing” var et samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet.

Mobbing på arbeidsplassen og utstøting fra arbeidslivet er fortsatt et altfor stort problem. Derfor er det på tide å starte ett nytt «Jobbing uten mobbing»- prosjekt.

Å oppleve mobbing er forbundet med en betydelig reduksjon i jobbtilfredsheten. Resultater fra en rekke undersøkelser viser også at mobbeofre ofte rapporterer om flere helseproblemer og helseplager enn andre arbeidstakere.

Hvorfor forekommer mobbing?

Mobbing kan ha mange ulike utgangspunkter og årsaker. Både faktorer i arbeidsmiljøet, personlighet hos offer og mobber, lederstil hos nærmeste overordnede og organisasjonens kultur kan ha betydning (Einarsen et al. 1994; Rayner, Hoel & Cooper, 2001; Dofradottir & Høgh, 2002). For å forstå hvorfor mobbing forekommer, må man se på fenomenet fra ulike perspektiver der både samfunnsendringer, arbeidsmiljø og personfaktorer kan ha vesentlig betydning for utbredelsen av mobbing.

Ofte er det likevel et sammenfall av en rekke uheldige omstendigheter både på arbeidsplassen og hos den enkelte som sammen fører til det som skjer. Hovedforklaringen på at konflikter, samarbeidsproblemer eller et dårlig arbeidsmiljø får utvikle seg til mobbing, skyldes imidlertid i all hovedsak manglende konflikthåndtering og manglende fokus på arbeidsmiljøet hos virksomhetens ledelse. At mobbing oppstår er en ting. At det får fortsette, er noe annet.

Ledernes betydning

En ujevn maktbalanse mellom offer og mobber er ofte med i definisjonen av mobbing, da negative handlinger i slike situasjoner vil kunne ha en enda større virkning på den som rammes. I en irsk studie (O’Moore, Seigne, McGuire & Smith, 1998) fortalte ofrene at deres mobbere rett før mobbingen tok til, var kommet i en posisjon med økt makt. Styringsretten og lederes stilling gir dem både en rett og plikt til å utøve makt, det vil si at de kan endre forklaring om hva som har skjedd, påvirke underordnede og deres arbeidssituasjon, de kan og skal forholde seg til medarbeidere som ikke yter det som er forventet.

Dermed er det også gitt at ledere kan misbruke sin makt, eller de kan utøve disse funksjonene på en respektløs og utilbørlig måte. Begrepet destruktiv ledelse viser til en lederstil som har elementer av handlinger eller adferd som provoserer, skremmer, truer eller på andre måter fører til ubehag for de ansatte. Destruktiv ledelse som begrep kan også festes på lederstiler som rammer organisasjoner som sådan, for eksempel gjennom handlinger som underslag, manglende oppfølgning av arbeidsoppgaver og lignende. Destruktiv ledelse kan derfor defineres som handlinger en leder kan utføre i sin lederposisjon, og som over tid vil kunne ha alvorlig negativ innvirkning på medarbeiderne og på virksomheten som helhet.

Ledere kan også forårsake mobbing ved at de ikke håndterer de konflikter som oppstår i arbeidsmiljøet på en god måte, ved at de ikke har fokus på det psykososiale arbeidsmiljøet, eller de kan legge til rette for frustrasjoner og maktkamp ved å la være å lede og gjennom en «la det skure og gå»-holdning.

Mobberen

Det kan være mange grunner til at noen opptrer på en måte som gjør at andre med rette eller ikke føler seg mobbet. Noen ganger er det tankeløshet, andre ganger er det bevisst forsøk på å straffe eller hevne seg på andre. Noen tilfeller mobber man for å fremheve seg selv eller for å skaffe seg fordeler. Eventuelt har man en væremåte som virker støtende på andre.

Konsekvensene av mobbing

Mobbing kan ha en rekke negative konsekvenser for den som rammes, for kollegaene som observerer det hele, for samfunnet og for den enkelte virksomhet der mobbing finnes. Først og fremst opplever selvsagt de som selv rammes av mobbing en rekke negative og skadelige konsekvenser. Virksomheten vil også kunne påvirkes negativt fordi mobbing kan skape et lite konstruktivt arbeidsmiljø, redusere produktiviteten, hindre at man oppnår fastsatte mål og begrense den økonomiske gevinsten. Mobbing kan dermed også få konsekvenser for samfunnet gjennom belastinger for helsevesenet, svekket nasjonal produksjon og redusert konkurranseevne (Di Martino, Hoel & Cooper, 3003).

Felles ansvar

Mobbing er et alvorlig arbeidsmiljøproblem med store negative konsekvenser både for dem som rammes og for virksomhetene det forekommer i. Det må opprettes nulltoleranse for mobbing. Ingen skal måtte oppleve å bli behandlet på en respektløs, krenkende og utilbørlig måte i et arbeidsforhold. Det er vårt felles ansvar.

For Alle er Industri Energis nytte- og meningsblogg. Ytringene er personlige, og reflekterer ikke nødvendigvis Industri Energi sitt standpunkt på de ulike områdene.

Se hva Industri Energi kan tilby deg

arild2

ArildTheimann

Arild Theimann leder medlemssenteret i Industri Energi, og har lang erfaring fra organisasjonslivet og som lokalpolitiker.
Flere artikler avArild