Hvorfor kan vi ikke bare jobbe så mye som vi selv vil?

16. januar 2017

Arbeidstidsbestemmelsene har vært ett hett tema etter regjeringens såkalte oppmykning av arbeidsmiljøloven. I 2017 har vi sett hvordan blant annet Veirenos overtakelse av søppeltømmingen i hovedstaden fører til ny debatt om arbeidstid. Hvorfor er det egentlig satt en begrensning om hvor lang tid vi kan jobbe?

Charlotte Dyrkorn
Forbundssekretær Charlotte Dyrkorn i Industri Energi

Få alle mine innlegg rett i innboksen

Jeg har fått en henvendelse fra en av våre medlemsbedrifter som jobber på prosjekt ute hos kunder. De går da inn i de forskjellige arbeidstidsordninger som er hos kundene. Selv er de dagansatte, altså ansatte på vanlig arbeidstid 8 – 16 og 37,5 timer per uke. Kundene jobber på helt andre ordninger, ofte skiftordninger med en ukentlig arbeidstid på 33,6 timer.

Dette skaper utfordringer – spesielt i de tilfellene hvor forbundet sentralt må godkjenne avvik fra ukentlig arbeidstid (arbeidstid over 48 timer). Noen ganger kan vi heller ikke godkjenne det de ansatte vil, rett og slett fordi lovverket ikke gir oss adgang til det eller fordi vi mener det er helseskadelig. Det kan skape frustrasjon.

Penger er ikke alt

De ansatte i den nevnte bedriften synes riktignok at det er hardt når det står på, men når lønningen kommer (med et utall av overtidstimer) så er det kjekt. De vil gjerne at vi skal godkjenne ordninger som går langt utover lovens maksgrenser.

Slik har det jo alltid vært her og det går jo bra, er argumentet.

Eller:

–Du skulle sett hvordan vi jobbet tidligere.

Men forskning viser at skiftarbeid/turnusarbeid har negative effekter på helsen, først og fremst symptomer knyttet til søvnforstyrrelser og problemer med fordøyelsen. Slike akutte effekter forsvinner som regel i perioder med arbeidstid på dag eller i ferier. Selv om dette er alvorlige effekter i seg selv, er det ikke disse som gjør meg mest skeptisk – det er de langvarige effektene og risikoen for ulykker.

Risiko for ulykker

Det er stilt spørsmål om skiftarbeid kan føre til redusert årvåkenhet og oppmerksomhet, og dermed til økt risiko for ulykker. Det er bevist en økning i relativ risiko for ulykker ved ettermiddagsarbeid (18 prosent økning) og nattarbeid (30 prosent økning). Risikoen for ulykker øker også i takt med antall nattskift som følger etter hverandre. Ved andre nattskift fant man at økningen var 6 prosent, 17 prosent under tredje og 36 prosent under fjerde nattskift. I tillegg økte risikoen ved slutten av lange nattskift.

De langvarige helseeffektene

Forskningen har slått fast at skiftarbeid fører til risiko av utvikling av sykdom. Det finnes god dokumentasjon på at disse sykdomsgruppene kan knyttes til skiftarbeid:

  • Lettere psykiske lidelser. Søvnforstyrrelser er den mest kjente. Gjentakende arbeid på natten gjør noe med hjernen vår fordi den produserer forskjellige stresshormoner. Mange skiftarbeidere opplever ofte plager som irritasjon, rastløshet, tristhet, angst og nervøsitet. Særlig gjelder det dem som har skiftplaner med nattarbeid. Men også mange toskiftarbeidere, altså de som går morgen- og ettermiddagsskift, opplever dette.
  • Mage- og tarmsykdommer. Det dreier det seg i vesentlig grad om det som kalles dyspeptiske sykdommer, bedre kjent som magesår og magekatarr.
  • Hjerte- og karsykdommer. Skiftarbeid er forbundet med 40 prosent økning i hjertesykdom og død. På 1950-tallet konkluderte forskningen med at det ikke var noen sammenheng mellom denne type lidelser og skiftarbeid, men i ettertid har det vist seg å ikke stemme. Særlig for de av oss som har skiftarbeid over lengre tid, er det stor risiko for hjertesykdom.
  • Forplantningsskader. Både lange arbeidstider og skiftarbeid for gravide arbeidstakere øker risikoen for lav fødselsvekt. En studie tidlig på 1980-tallet viste at gravide arbeidstakere som jobbet skift i første trimester, hadde tre ganger så høy risiko for spontanabort. Studien vakte oppsikt og ble grundig sjekket flere ganger. Konklusjonen ble bekreftet.
  • Kreftsykdommer. Det er sammenheng mellom nattarbeid /endret døgnrytme og risiko for å få kreft. Rundt år 2000 ble 814 personer med brystkreft og en kontrollgruppe bestående av 793 personer intervjuet. Konklusjonen var at nattskift ga 60 prosent økt risiko for brystkreft, og at risikoen økte med antall år i skift og antall timer på jobb om natten. Forskning har også avslørt at skiftarbeid og prostatakreft hos menn henger sammen. Skiftarbeidere med roterende skift har fire ganger så høy risiko for å få prostatakreft som dagarbeidere.

Unngå risiko for sykdom og ulykker

«Lovens formål er å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet.»

Begrensningen for arbeidstid finner man i lovens § 10. Lovgiver setter begrensningen nettopp for å unngå både risiko for ulykker og de langvarige helseeffektene ved for lang arbeidstid. Dette gjøres ikke ene og alene av hensyn til den enkelte arbeidstaker, men av hensynet til samfunnet som en helhet. Selv om det er noen uenigheter i detaljene, så er det stor enighet om formålet – ingen vil at vi skal jobbe oss syke.

Hvis du havner i rullestol etter en ulykke eller sykdom, som det finnes et utall av eksempler på dessverre, så vil ikke arbeidsgiveren trille deg rundt i rullestolen – du må greie deg selv. Da hjelper det lite hvor stor lønningsposen var den gang du kunne jobbe for fullt. Det hjelper også lite at du tidligere tjente mye eller fikk arbeidsgivers anerkjennelse, hvis du som pensjonist ikke kan være sammen med familie eller gjøre det som for deg er viktig.

Begrensningene er der av hensynet til deg selv og et langt arbeidsliv.

(Kilder: idebanken.org og arbeidstilsynet.no)

For Alle er Industri Energis nytte- og meningsblogg. Ytringene er personlige, og reflekterer ikke nødvendigvis Industri Energi sitt standpunkt på de ulike områdene.

Se hva Industri Energi kan tilby deg

Charlotte Dyrkorn

CharlotteDyrkorn

Charlotte Dyrkorn er forhandler i Industri Energi. Hun er utdannet bedriftsøkonom fra BI.
Flere artikler avCharlotte