Arv: Hva skjer hvis samboeren min dør?

20. januar 2017

Stadig flere par velger å være samboere framfor å gifte seg. Spørsmål rundt arv blir mer kompliserte ved samboerskap, ikke minst når barn er inne i bildet. Advokat Kirsten Lund viser ulike scenarioer som kan oppstå når den ene i forholdet dør.

Kirsten Lund
Advokat Kirsten Lund

Få alle mine innlegg rett i innboksen

Siden 1980-årene har tallet på samboerskap i Norge økt kraftig. Mellom 25 og 30 prosent av partnere som bor sammen, er samboere. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Likevel er det stor ulikhet i rettigheter mellom gifte og samboere ved samlivsbrudd eller dødsfall. En annen faktor som spiller inn, er barna i familien. Det har stor betydning for fordeling av arv om barna er felles barn eller særkullsbarn, altså barnet til den ene partneren fra et tidligere forhold. Under skal jeg vise med ulike eksempler hvordan dette kan få betydning.

Kari og Per kun har særkullsbarn og ikke får eller har felles barn

Samboere med særkullsbarn har ikke arverett etter hverandre. Men de kan tilgodese hverandre gjennom testament. Ifølge arvereglene er to tredjedeler pliktdelsarv til barna. Pliktdelsarv er den delen av arven som den avdøde ikke kan fra arvingene i et testament. Men pliktdelsarv er aldri mer enn én million til hver livsarving.

Det betyr følgende:

Kari «har» én million kroner og Per har seks millioner kroner. Kari har tre særkullsbarn mens Per har ett særkullsbarn.

  • Hvor mye kan de tilgodese hverandre gjennom testament?

Kari kan fritt råde over 333.333 kroner gjennom testamentet, mens Per kan råde over fem millioner kroner gjennom testament.

Men hva skjer hvis Kari og Per gifter seg?

Når avdøde etterlater seg livsarvinger, har gjenlevende ektefelle rett på en fjerdedel i arv etter avdøde. Barna til avdøde har rett på resten. Uansett er det en minstearv som skal tilsvare fire ganger grunnbeløpet (G) i folketrygden på dødsfallstidspunktet. I dag er 1 G 92.576 kroner. Det betyr at hvis avdøde etterlater seg 350.000 kroner, arver gjenlevende ektefelle alt.

(Dersom avdøde ikke hadde livsarvinger, så er minstearven 6G, det vil si 555.456 kroner.)

  • Men hva etterlater Kari seg hvis hun dør først?

Én million kroner som nevnt ovenfor?

Dette kommer an på om Kari og Per har felleseie, særeie, foreligger det ektepakt, har Kari verdier som er regulert i gavebrev/testament om skal være særeie? Har Kari opparbeidet seg én million kroner av lønnsinntekt eller hadde hun det fra før de flyttet sammen? Har Kari arvet noe eller fått en gave etter at de giftet seg?

Dette er bare noen av spørsmålene som er aktuelle for å kunne fastslå hva Kari etterlater seg. Det er blitt mer komplisert å få oversikt over dette enn tidligere. Jeg har over 20 års erfaring som advokat og har inntrykk av at den økonomiske situasjonen blant personer over 60 år har endret seg veldig de siste 15 årene. Det er blitt mer vanlig å flytte i leilighet mange steder i landet. Kvinnen har selv opparbeidet seg egne pensjonsrettigheter og ikke minst mange arver også i høy alder som en konsekvens av høy levealder.

Derfor er mitt råd å opprette samboeravtale/ testament/ ektepakt ( hvis de gifter seg) og revurdere dette med jevne mellomrom, kanskje hvert femte år. Jeg anbefaler at de som står oppe i slike problemstillinger, tar kontakt med advokat.

Det er smart for samboere å diskutere følgende:

  • Er det egentlig mer rettferdig at hver av deres barn skal sitte igjen med det dere har bygd opp på hver deres side?
  • Er det realistisk at når en av dere dør, at gjenlevende blir boende i boligen?
  • Har dere noen forsikringsordninger gjennom arbeidsgiver som kan brukes ved dødsfall?
  • Hvordan er situasjonen om fem år?
  • Vil du klare deg økonomisk dersom samboeren din dør om fem år? Hva vil du da selv tjene? Hvor høy pensjon har du selv?
  • Kommer dere til å arve noe?

Kari og Per har felles barn – ikke særkullsbarn

I tilfeller med felles barn har gjenlevende en «sikkerhet». Dette følger av arveloven som jeg her har sitert med de viktigste bestemmelsene:

«§ 28 b. Den som var sambuar med den avdøde ved dødsfallet og har, har hatt eller ventar barn med den avdøde, har rett til arv svarande til 4 gonger grunnbeløpet i folketrygda ved dødsfallet, jamvel om det er livsarvingar etter arvelataren. Same retten til arv utan omsyn til livsarvingar har også den som har vore sambuar med den avdøde i minst dei siste fem åra før dødsfallet, dersom den avdøde har fastsett det i testament.

  • 28 c. Den som var sambuar med den avdøde ved dødsfallet, og som har, har hatt eller ventar barn med den avdøde, har rett til å ta over følgjande eigedelar som den avdøde åtte, uskift med den avdøde sine andre arvingar etter lova

    a)  felles bustad og innbu,
    b)   bil og fritidseigedom med innbu som tente til felles bruk for sambuarane.»

Selv om gjenlevende samboer har rettigheter hvis vedkommende og avdøde hadde barn sammen, så kan det likevel dukke opp spørsmål som kan avklares med advokat mens begge lever.

For eksempel:

  • Hvorfor bør jeg sitte i uskiftet bo? (Uskiftet bo er at gjenlevende fortsetter å bo i boligen og at arveoppgjøret rundt boligen utsettes)
  • Hva skjer med gjelden som avdøde hadde?
  • Hva hadde avdøde i gjeld?
  • Hvorfor bør jeg ikke bli sittende i uskiftet bo?
  • Hva hvis jeg arver om noen år etter mine foreldre, hva skjer da?
  • Hva skjer med arven til barna hvis jeg ikke velger å sitte i uskiftet bo?

 

Er du i et slikt samboerskap, er mitt råd: ta kontakt med advokat.

For Alle er Industri Energis nytte- og meningsblogg. Ytringene er personlige, og reflekterer ikke nødvendigvis Industri Energi sitt standpunkt på de ulike områdene.

Se hva Industri Energi kan tilby deg

Kirsten Lund

KirstenLund – Min Advokat

Advokat Kirsten Lund tok eksamen i 1993 og har bred erfaring. I Min Advokat er hun med i gruppen som spesialiserer seg innen familie, arv-, og barnerett.
Flere artikler avKirsten