Hell i spill og uhell i kjærlighet – tippegevinster til besvær

27. januar 2017

Du står midt i lykkerusen over å ha vunnet en stor pengepremie. Da kan det være vanskelig å se for seg at pengene en gang kan måtte deles ved et samlivsbrudd. Advokat Birgitte Schjøtt Christensen forklarer hvorfor pengene noen ganger må deles.

Birgitt Schjøtt Christensen
Advokat Birgitte Schjøtt Christensen

Få innleggene mine rett i innboksen

Det hender at nysingle tippemillionærer spør oss advokater om hvordan gevinsten skal deles ved samlivsbrudd. Men det er ikke alltid vi kan gi et fasitsvar med to streker under. Først avhenger svaret av sivil status; er vinneren gift eller samboer? Neste spørsmål er: hvem sine penger ble brukt til å kjøpe vinnerloddet?

Lønnskonto versus felles penger

Hvis en ektefelle kjøpte vinnerkupongen ved bruk av lønnskontoen sin, eier vedkommende gevinsten selv. Vinneren bestemmer hvordan pengene skal brukes, og kan fritt kjøpe seg Lamborghini og donere resten til Industri Energis streikefond. Den andre ektefellen har intet han/hun skulle ha sagt.

Hvis den heldige ektefelle synliggjør tåpelige måter å søle vekk gevinsten på, bør den andre ektefellen flytte ut kjapt. Det er den beholdne verdien på skjæringstidspunktet, altså ved samlivsbruddet, som skal deles likt mellom ektefellene, så forhåpentligvis er det fortsatt noe igjen å dele på.

Det finnes unntak

Resultatet kan bli annerledes hvis vinneren har brukt særeie- eller skjevdelingsmidler til å kjøpe kupongen. La oss si at vinneren har fått 100 kroner av moren sin til å gjøre noe hyggelig, og bruker akkurat denne hundrelappen til å tippe for. Da er gevinsten en avkastning av en gave fra mor, og da kan den beholdne verdien i utgangspunktet holdes utenfor deling, såkalt skjevdeling.

Kanskje vil Høyesterett i siste instans mene at skjevdeling ville ha vært åpenbart urimelig i dette tilfellet, og bestemt at gevinsten skal deles likt mellom ektefellene? Det får vi ikke svar på før en slik tvist eventuelt bringes til topps i domstolene.

Det gjelder et likt utgangspunkt om hundrelappen som vinnerloddet ble kjøpt for, var kjøperens særeie i henhold til ektepakt eller klausul fra arvelater/giver i testament eller gavebrev. Sannsynligvis gjelder hovedregelen om at avkastning av særeie også skal være særeie, men kanskje finner domstolene at unntaksbestemmelser må slå inn her.

Annerledes for samboere

For samboere er rettsreglene annerledes. Hvis vinnerloddet er kjøpt av en samboers lønnsmidler, er kjøpet finansiert ved samboerens eneeie. Da vil gevinsten tilfalle vinneren alene. Ved samlivsbrudd beholder hver samboer det vedkommende eier. Altså beholder en samboende gevinsten selv, i motsetning til ektefeller. Hvis din samboer har vinnerlykke, kan det lønne seg å fri.

Hvis et par kjøper vinnerloddet sammen, eller innsatsen betales av felles midler som for eksempel fra en felles regningskonto, skal gevinsten deles. Dette gjelder både for samboere og ektefeller.

Gevinst i pantelotteriet bør deles

Hva da med pantelotteriet? Jeg fikk en forespørsel fra en samboer som sto oppe i et samlivsbrudd. Hun og samboeren skulle ha fest, og gjorde forberedelser kvelden før. Slik kvinnen fremstilte saken, ble de enige om at hun skulle rydde og gjøre rent hjemme, mens han dro på butikken for å handle inn.

Han tok som vanlig med seg posen med panteflasker, og kom gledesstrålende hjem med én million kroner i gevinst i pantelotteriet. Ikke lenge etter gikk de hver til sitt. Mannen tviholdt på millionen, mens kvinnen mente at siden lotteri-innsatsen var husstandens felles flaskepant, så var også gevinsten felles. Jeg er nok enig i det.

Hadde mannen fått beholde gevinsten selv hvis han i stedet hadde vunnet på en colaflaske som han hadde beviselig hadde kjøpt selv, og hatt stående på kontoret sitt? Hvis bevisene var klare, tror jeg domstolene hadde helt til at da kunne mannen beholde gevinsten selv.

Det får vi ikke svar på før noen tar saken. Jeg er klar!

For Alle er Industri Energis nytte- og meningsblogg. Ytringene er personlige, og reflekterer ikke nødvendigvis Industri Energi sitt standpunkt på de ulike områdene.

Se hva Industri Energi kan tilby deg

Birgitt Schjøtt Christensen

Birgitte SchjøttChristensen – Min Advokat

Birgitte tok juridikum i 1997 og har bakgrunn som advokatfullmektig og advokat, politifullmektig og dommerfullmektig. Nå er hun fagansvarlig i Min Advokat.
Flere artikler avBirgitte Schjøtt