Ungdom er opprørt over pensjon

30. January 2017

Dagens pensjonsordning er ikke rettferdig. Den er en høyrevridd belønning til de privilegerte, mener 1. nestleder Karl Ruben Gaasø i Industri Energi Ungdom.

Karl Ruben
1.nestleder Karl Ruben Gaasø i Industri Energi Ungdom. Foto: Jarle Vines

Få alle mine innlegg rett i innboksen

Denne teksten ble først publisert av Fri Fagbevegelse

På Ungdomskonferansen til Industri Energi i høst var pensjon et tema som virkelig engasjerte. Ifølge evalueringen fra over 200 deltakere var innlegget det fjerde mest populære av nesten 25 forskjellige faglige programposter. Det er faktisk ikke overraskende.

Etter pensjonsreformen i 2010 ble nemlig alt vi visste om pensjon fra før, snudd på hodet. Pensjon er gått fra å være basert på rettferdighet og rimelighet til en høyrevridd belønning. Den fremtidige pensjonen til dagens ungdom bygger på mantraet «du er din egen lykkes smed». Velg godt betalt yrke, god helse, lav arbeidsbelastning og stå lenge i arbeid, så skal du få en god pensjon. Flesteparten av de unge medlemmene i Industri Energi vil reelt aldri kunne ta disse valgene.

Mye å passe på

Pensjon for oss som er født etter 1963, kan deles opp i tre deler. Folketrygden utgjør brorparten av pensjonen din og er statlig finansiert. På toppen av dette kommer tjenestepensjonsordningen som din arbeidsgiver er lovpålagt å ha, og avtalefestet pensjon (AFP) mellom fagforeningen din og arbeidsgiver. LOs politiske mål er en pensjon tilsvarende to tredeler av lønn i arbeid. Dette er for mange ikke oppnåelig i dagens system, men det er viktig at du gjør deg kjent med mekanismene i pensjonssystemet, for å kunne sikre deg selv best mulig. For oss tillitsvalgte eller aspirerende-tillitsvalgte er det desto viktigere å forstå pensjon så vi kan ta grep og rette opp urettferdighetene.

I folketrygden tjener du opp noe som kalles for pensjonsbeholdning. Grunnlaget for pensjonsbeholdningen er årlig pensjonsgivende inntekt – også kalt lønn. Dette beregnes ut fra «alleårsregelen» hvor 18,1 prosent av lønnen din blir grunnlaget for pensjonsbeholdningen din. Det er satt en maks grense på inntjening til 7,1 G. Dette tilsvarer en lønn på 657.290kr. Det gjør at maks inntjening er 118.969 kroner i året. Satt på spissen vil «alleårsregelen» si at hver eneste uke eller dag uten inntekt fra du fyller 13 til 75 år teller i minus. Dette er jo positivt for dem som er velsignet med et langt yrkesliv, høy lønn og stabil jobb. For alle andre er mekanismen en pensjonstyv. Du blir ranet om du ikke får en 100 prosent stilling, har lav lønn generelt eller bare i en kortere periode, reiser jorden rundt eller er arbeidsledig. Før reformen ble pensjonsbeholdningen beregnet ut fra «besteårsregelen». Da var det de 20 årene med best inntekt som la grunnlaget for pensjonen din. Dette tok spesielt hensyn til deltidsansatte og arbeidstakere med lav lønn, som nå sakker akterut.

Urettferdig system

Du kan velge selv når du vil ta ut pensjon fra folketrygden, fra fylte 62 år til 75 år. Det at man kan tjene opp pensjonsbeholdning i opptil tre år etter lovens øvre pensjonsgrense (72 år) kan virke litt rart, men det tyder bare på at dagens grense i arbeidsmiljøloven er under press. Avhengig av når du velger å pensjonere deg har NAV en formel som regner ut forventet levealder for ditt årskull. Det vil si at din opptjente pensjonsbeholdning deles på antall måneder ditt årskull forventes å leve etter pensjonering. Jo tidligere du velger å ta ut pensjon, jo flere måneder vil pensjonen din bli fordelt på, og dermed vil pensjonsutbetalingen bli lavere. Vi vet at det er store forskjeller mellom forventet levealder til forskjellige yrkesgrupper innenfor ett årskull, men dette blir det ikke tatt hensyn til i utregningen.

La oss ta et eksempel og sammenligne en mannlig akademiker med en mannlig prosessoperatør: I 2013 hadde prosessoperatøren, ifølge SSB, en forventet levealder på 77,4 år mens akademikeren hadde 81,4 år. I 2012 var gjennomsnittlig avgangsalder for prosessoperatører 61,3 år mot akademikernes 64,2 år. Gjennomsnittlig levealder på disse to er 79,4 år. Det vil si at ved avgang fra arbeidslivet vil prosessoperatørens pensjon bli delt på 18,1 år mens akademikerens deles 15,2 år. Realiteten er da at prosessoperatøren må dele pensjonen sin på flere år enn han kommer til å leve (i gjennomsnitt) og dermed finansierer han at akademikeren får fordelt pensjonsbeholdningen sin på færre år. Akademikeren får også en mye høyere årlig pensjonsutbetaling, livet ut. Dette skjer ofte på tross av at de har vært yrkesaktive like lenge, grunnet forskjellig utdanningsløp. Dette er verken rimelig eller rettferdig, det straffer de svake og belønner de heldige.

Ikke alle får AFP

Dagens AFP-ordning i privat sektor kan utgjøre mellom 4.000 og 6.000 kroner i måneden, totalt mer enn 1 million kroner i løpet av pensjonstilværelsen. Etter pensjonsreformen er AFP blitt helt snudd på hodet. Før var det en tidligpensjonsordning som sikret at de som ellers ville gått av med uførepensjon før de fylte 67, fikk en verdig pensjon og fortsatt opptjening av pensjonspoeng. Nå er det blitt en tilleggspensjon som varer livet ut. I dag er en skikkelig AFP enda viktigere for at arbeidsfolk skal få en respektabel pensjonisttilværelse. AFP er et spleiselag mellom staten, arbeidsgiver og arbeidstaker. Arbeidsgiver betaler en premie hvert år til ordningen, staten finansierer en tredel av ordningen og arbeidstakere har avstått fra lønnsøkning i tidligere oppgjør for å innføre ordningen. For å ta ut AFP er det mange krav som må oppfylles.

Et utdrag av disse er:

• Pensjon fra folketrygden må tas ut helt eller delvis sammen med AFP.

• Hvis du skal ta ut pensjon før fylte 67 år, må du ha nok opptjent pensjonsbeholdning;

– Om du har rett til AFP, er kravet til opptjening en lønn på 344.000kr i 40 år.

– Om du ikke har rett til AFP, er kravet 400.000kr i 40 år.

• Du kan ikke ta ut gradert AFP. Valget står mellom alt eller ingenting.

• Du må ha sju års ansiennitet i en eller flere tariff-bedrifter de ni siste årene før du fyller 62. Altså, hvis du ikke jobber i en bedrift med tariffavtale når du fyller 55 år, vil du aldri kunne få AFP.

• Du kan ikke være 100 prosent sykmeldt i mer enn 52 uker sammenlagt i løpet av de tre siste årene før du tar ut AFP.

• Du kan ikke ha andre opphold i lønnsutbetalingene på til sammen 26 uker i løpet av de tre siste årene før du tar ut AFP.

• Blir du ufør, får du ingen AFP.

Du skal med andre ord være heldig for å få AFP. Går prosessoperatøren av ved fylte 62 år, vil han med en lønn på 463 000 kr i 38 år få en pensjon fra folketrygden på 33,76 prosent og med AFP vil han komme opp i 40,8 prosent av tidligere lønn. Dette er langt i fra LOs mål om to tredeler og langt fra verdig for en som i gjennomsnitt ikke holder ut i arbeid lengre enn til de fyller 61 år.

Arbeidsgiver styrer tjenestepensjonen din

Tjenestepensjon kommer i tillegg. For prosessoperatøren vil dette utgjøre cirka 5 prosent ekstra i AFP-eksempelet over. For å akseptere raseringen av folketrygden, fikk vi tjenestepensjon. Fra 2006 ble alle arbeidsgivere i Norge pålagt å opprette tjenestepensjon. Pengene som arbeidsgiver betaler inn for deg, blir satt av i et fond som den kommersielle finansbransjen forvalter på aksjemarkedet. Dette fører til at enorme summer forsvinner til finansiering av det som tidligere var en del av folketrygden. Dette er høyrepolitikk som i praksis betyr at en stor andel av pensjonen i folketrygden har blitt privatisert og underlagt bedriftenes styringsrett.

For å få tjenestepensjon må du også oppfylle noen krav:

• Du må være over 20 år.

• Du må ha mer enn en 20 prosent stilling.

• Du må ha vært ansatt i mer enn 12 måneder for å beholde pensjonsinnbetalingene dine. Om du slutter i jobben, uansett grunn, mister du innbetalingene.

Loven har noen rammer som bedriften er pålagt å følge, men de er ikke særlig strenge. Derfor er tjenestepensjonen din i stor grad styrt av arbeidsgiver. Arbeidsgiver er ikke pliktig til å betale tjenestepensjon av de første 90.000 kr du tjener og minstekravet er at de betaler inn to prosent av lønn mellom 92.576 kr (1G) og 1.110.912 kr (12G). Arbeidsgiver står fritt til sette opp innbetalingsprosenten. Mange foreninger er flinke til å forhandle opp prosenten i tjenestepensjonen i lønnsoppgjørene. Ta det med inn i forhandlingene på din bedrift også!

Slå sammen gamle og nye fripoliser!

De fleste av oss går på en såkalt innskuddspensjon. Arbeidsgiver betaler inn prosentsatsen i tjenestepensjonen til et forsikringsselskap som forvalter tjenestepensjonen din. Forsikringsselskapet forvalter pengene dine på finansmarkedet, hvor du står fritt til å bestemme risikoen i forvaltningen mellom høy, middels og lav. Så lenge du er i jobb, betaler arbeidsgiveren din for at forsikringsselskapet forvalter pengene dine, en kostnad som er beregnet til ca. 1,5 prosent av all oppspart tjenestepensjon i hele landet. Dersom du mister eller bytter jobb, får du en fripolise eller pensjonskapitalbevis som du må selv må dekke forvaltningskostnadene for. Kostnadene trekkes fra pensjonsbeholdningen din. Det anbefales å slå sammen gamle og nåværende fripoliser/pensjonskapitalbevis, sånn at nåværende arbeidsgiver dekker utgiftene, men det kan du bare gjøre hvis arbeidsgiver går med på det. Tjenestepensjon får du utbetalt fra du pensjonerer deg fram til du fyller 77 år. Om du ikke blir 77 år, går gjenstående summer til arvingene dine. Hadde de derimot gått til å forvalte ordningen kunne alle fått 9 prosent mer i pensjon. Forsikringsbransjen tjener også fett på å forvalte din pensjon, derfor er de livredde for at vi skal ordne opp og ta tjenestepensjonen tilbake inn i folketrygden der den hører hjemme.

Pensjonssystemet må bli mer rettferdig!

På kongressen i 2008 krevde LO at vi skulle ha en pensjon som ga en rimelig og rettferdig utbetaling for yrkesgrupper med ulik levealder og en pensjon rundt 67 prosent av lønn. Det vi fikk var en pensjonsreform som reindyrker høyrefolkets belønningsprinsipp, som strider mot mye av det LO har kjempet for i over 100 år. Dette er ikke en rettferdig og riktig reform, og som tillitsvalgt Eystein Gaberg oppsummerer i pamfletten «Rettferdig pensjon på 1-2-3», er det tre ting vi må fokusere på for å få et mer rettferdig system.

1. Mer rettferdig tidligpensjon med målrettet AFP

LO må gå inn for å ta i bruk Fafos to-spors modell for AFP. I dag, hvor alle pengene går til tilleggspensjon, foreslår Fafo at man opprettet ett nytt spor som gjør at AFP igjen kan brukes til tidligpensjonering. Dette gjenspeiler intensjonen vi hadde ved innføringen av AFP på 80-tallet og vil i større grad ivareta dem som ikke klarer å holde ut til de fyller 67 år.

2. Mer rettferdig folketrygd: Dempet levealdersjustering for tidligpensjonister

Det betyr å dempe effekten levealdersjusteringen får for tidligpensjonister. Dempingen må være størst for dem som går av ved 62 år og trappes gradvis nedover frem til 67 år, hvor full levealdersjustering gjelder. Det vil gjøre folketrygden litt mer virkelighetsorientert, ved å ta hensyn til at ikke alle kan velge god helse og langt arbeidsliv. Det vil altså gjøre pensjonen mer rettferdig.

3. Bedre tjenestepensjon: Felles forvaltning

Vi må jobbe for at tjenestepensjonen går til økt opptjening i folketrygden og at forvaltningen legges til staten og ikke finansvesenet. Bedriftene har allerede akseptert minimum 2 prosent innskudd og vil spare store forvaltningsutgifter hos den kommersielle finansbransjen. I tillegg må vi alle jobbe med å tariffeste høyere prosenter til innbetaling av tjenestepensjon.

Viktige tips og huskeregler om pensjon

Oppsummert har jeg følgende tips til grep som kan bidra til å sikre deg en god pensjon inntil vi sammen har endret systemet.

1. Sjekk din pensjonsbeholdning i folketrygden på www.nav.no

2. Sjekk om du har tariffavtale og er omfattet av AFP ordningen, mer info på www.afp.no

3. «Alleårsregelen»; husk at alle årene du jobber i graderte stillinger eller ikke jobber, gir «negativ» uttelling på pensjonen din.

4. Sjekk hvor mange prosent din arbeidsgiver betaler inn til din tjenestepensjon og ta det opp med din tillitsvalgt.

5. Du må ha mer enn en 20 prosent stilling for å få tjenestepensjon.

6. Om du må slutte eller bytter jobb, slutter arbeidsgiver å forvalte tjenestepensjonen din. Gjør en innsats for å samle alle fripolisene eller pensjonskapitalbevisene dine på ett sted, helst hos den nye arbeidsgiveren din.

7. Du må ha vært ansatt i mer enn 12 måneder for å beholde pensjonsinnbetalingene dine i tjenestepensjonen. Om du slutter i jobben, uansett grunn, før det har gått 12 måneder, mister du innbetalingene, så hold ut de siste månedene.

8. Pass på dem som nærmer seg 55, om du ikke jobber i en bedrift med tariffavtale når du fyller 55 år, vil du aldri kunne få AFP.

9. Dagens realitet er dessverre at du bør begynne din egen private pensjonssparing så tidlig som mulig for å garantere deg en god pensjon.

For Alle er Industri Energis nytte- og meningsblogg. Ytringene er personlige, og reflekterer ikke nødvendigvis Industri Energi sitt standpunkt på de ulike områdene.

Se hva Industri Energi kan tilby deg

Karl Ruben

Karl RubenGaasø

Karl Ruben Gaasø er leder i Industri Energi Ungdom, hvor han tidligere har vært 1. nestleder. Han har tidligere jobbet ved Elkem Solar i Kristiansand.
Flere artikler avKarl Ruben