Flere utlandskabler vil gi industridød

9. februar 2017

Det sies at krig er for farlig til å bli overlatt til generaler. Energipolitikk er altfor viktig til å bli overlatt til kraftbransjen, mener Hogne Hongset.

Hogne Hongset
Hogne Hongset er forfatter, organisasjonsmann og fagforeningsmann med 20 års fartstid i oljebransjen

Få alle mine innlegg rett i innboksen

Dette innlegget ble først publisert av Bergens Tidende

NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) har lagt frem sin analyse av det norske kraftmarkedet frem mot 2030. For norsk næringsliv generelt, og for industrien spesielt, er analysen dyster lesning.

NVEs hovedkonklusjon er at norske kraftpriser vil stige med 30 prosent frem mot 2030. Årsaken er ikke at det blir dyrere å produsere strøm i Norge, men at vi skal importere stadig mer av utlandets høyere prisnivå. Ifølge NVEs analyse «smitter» utlandets priser inn i vårt land, gjennom stadig flere strømkabler til utlandet. Smitte er vanligvis et negativt ladet begrep, så NVE har valgt et svært presist uttrykk for å beskrive den situasjonen vi kan se utvikle seg.

Vårt konkurransefortrinn

Norge har mange konkurransemessige ulemper. Vi er få i et stort land, og det er ekstremt kostbart å bygge infrastruktur i landet vårt. Avstandene er store, og vi har klimatiske utfordringer. Men naturen har også utstyrt oss med et konkurransefortrinn: Den evigvarende vannkraften. Det moderne Norge ble bygd på at fremsynte næringslivsledere for godt over hundre år siden så verdiene som lå i at energien i vassdragene kunne konverteres til elektrisk kraft. Samtidig, og like viktig, den gangen hadde vi politikere som skjønte verdien av den nye energien, og sikret at samfunnet fikk kontroll med vannkraften.

Slik ble det norske vannkrafteventyret akkurat dét for landet vårt, et eventyr. Billig energi kompenserte for naturgitte ulemper, og industrisamfunnene grodde frem. Først og fremst langs kysten og de store vassdragene. I løpet av godt 130 år er elkraft i dag blitt en helt sentral faktor i all næringsvirksomhet.

Dyre strømpriser kveler norsk industri

Nå vil den konkurransefordelen vannkraften har gitt oss, bli nøytralisert gjennom «smitte» av høyere strømpriser fra andre land, gjennom nye kabelforbindelser. Kraftselskapene er spesielt opptatt av å få bygd kabler til Storbritannia. Det er ikke vanskelig å forstå. Når dette skrives, er strømprisen i Storbritannia over dobbelt så høy som her i landet.

Konsekvensene er lette å forutse. Etter hvert som strømprisene går i været, vil kostnadene i bedriftene øke. Dermed svekkes konkurransekraften. Det er ikke gjort noen analyser av hvor mange arbeidsplasser som ryker under marsjen mot høyere strømpriser. Det burde Stein Lier Hansen i NHOs Norsk Industri interessere seg for. Spesielt den kraftintensive industrien langs kysten vil gå svært usikre tider i møte. Den eneste bransjen som har fordeler av dette, er kraftbransjen selv. Den er, forståelig nok, svært fornøyd med det som skjer.

Politikerne lar dette skje

Og dette skjer ikke fordi det er en naturlov som spiller oss et puss. Det skjer fordi norske politikere vil at det skal skje. Det er regjeringen som har gitt konsesjoner til nye kabler, og Venstre sikret regjeringen flertall i Stortinget for at kraftselskapene kan få bygge sine egne kabler, i tillegg til de Statnett nå bygger.

Så hvorfor gjør politikerne dette? Det er fordi kraftbransjen har klart å henge «klimakrisen» på saken: Vi skal bidra med mer fornybar energi inn i det fossilbaserte europeiske kraftsystemet. Det er selvsagt positivt, men realiteten er at vi allerede har kabelkapasitet nok til å sende alt vårt overskudd ut av landet, inkludert det som skal komme fra ny produksjon i Norge. Og nye kabler generere ikke mer strøm, de importerer bare høyere strømpriser. Og det er her i landet kraftselskapene selger 95 prosent av strømmen de produserer!

Vårt klimabidrag er begrenset

Så skal Norge bli «Europas batteri», ifølge kraftbransjen, og på den måten bidra til å få ned CO₂-utslippene. Det sies lite om hvor stort bidrag de nye kablene vil gi. For det er nemlig svært, svært begrenset hva vi kan bidra med, sett opp mot det behovet Europa har for såkalt balansekraft. Det vil si kraft som vi kan bidra med når vinden stilner og solen går ned.

EU har til nå installert 250 gigawatt (GW) vind- og solenergi, og har planer om å doble, kanskje tredoble dette innen få år. Når Statnetts nye kabler kommer i drift, vil vår samlede eksportkapasitet være mindre enn 9 GW. Så lenge vårt bidrag vil bli så marginalt, burde det selvsagt vært utredet hva konsekvensene av nye kabler vil bli her i landet. At kraftselskapene ikke utreder dette, er lett å skjønne. At Norsk Industri ikke gjør det, er uforståelig.

Hvorfor er det ingen konsekvensutredning?

Til vanlig kreves det også at alle større utbyggingssaker skal konsekvensutredes. Hvor er konsekvensutredningen som viser hva som vil skje i Norge, når vi med åpne øyne legger opp til å importere et langt høyere prisnivå på strøm? Hva vil skje med alle industrisamfunnene på Vestlandet, og med konkurransekraften i næringslivet generelt?

Når samfunnet oppdager risiko for å importere smitte, trer vanligvis smittevernfunksjoner i aksjon. Slik er det ikke i energisektoren. Der har kraftbransjen fått gjennomslag for at industridrepende bakterier og virus skal få egne motorveier inn i landet.

Det sies at krig er for farlig til å bli overlatt til generaler.

Energipolitikk er alt for viktig til å bli overlatt til kraftbransjen.

For Alle er Industri Energis nytte- og meningsblogg. Ytringene er personlige, og reflekterer ikke nødvendigvis Industri Energi sitt standpunkt på de ulike områdene.

Se hva Industri Energi kan tilby deg

Hogne

HogneHongset

Hogne Hongset er forfatter, organisasjonsmann og fagforeningsmann med 20 års fartstid i oljebransjen. Han har skrevet flere romaner innen tema olje og energi.
Flere artikler avHogne