Klimadebatten må bli relevant for folk flest

24. februar 2017

Nærsynthet er et av de største problemene i norsk klimapolitikk. Gode klimatiltak er ofte ikke annet enn grønnvasking av det norske klimaregnskapet, der problemene skyves over på andre. Både i form av tapte arbeidsplasser og økte utslipp globalt, mener rådgiver Johnny Håvik.

Johnny Håvik - leder Industri Energi ungdom
Samfunnspolitisk rådgiver Johnny Håvik i Industri Energi

Få alle mine innlegg rett i innboksen

Nylig ble miljøkonferansen «Broen til fremtiden» avholdt i Oslo. Konferansen markedsføres som et samarbeid mellom miljøbevegelse, fagbevegelse og kirken – derav en bro. En sannhet som krever en betydelig mengde nyansering. Broen er nemlig ikke for folk flest, og den er definitivt ikke for de flere hundre tusen som sysselsettes av petroleumsnæringen i Norge. Per i dag er den egentlig bare for de som ønsker å legge ned disse arbeidsplassene.

Vil avvikle petroleumsnæringen

I anledning konferansen hadde Samfunnsøkonomisk analyse AS regnet på konsekvensene av utfasing av petroleumsvirksomheten:

  • Stopp i petroleumsinvesteringer fra 2018-2060 vil i gjennomsnitt gi 65.000 færre arbeidsplasser per år, i de verste årene over 100.000.
  • For å kompensere for dette må det investeres 120-130 milliarder årlig. Midlene må tas fra Statens Pensjonsfond Utland (oljefondet, som er ment å sikre pensjonene våre i fremtida).
  • En slik politikk vil også innebære store skatteøkninger kombinert med et lavere nivå på velferdstjenestene.

Med andre ord er det helt urealistisk å se for seg at vi allerede nå skal gå inn i en styrt avvikling av norsk petroleumsvirksomhet. Men det var det ingen som konkluderte med på konferansen. Tvert imot mente man at det nå bare står om politisk vilje.

Lurt å knuse fellesskapets sparegris?

Synspunktet om at det er en god idé å tømme fellesskapets sparekonto, øke skattene, og redusere velferdsnivået, for å legge ned flere hundre tusen arbeidsplasser, fikk stå helt uimotsagt. Ikke rart vanlige folk føler større og større avstand til klimadebatten. Den handler nemlig ikke om å redusere verdens klimagassutslipp, men om å gjøre livene vanskeligere for folk flest. Og den er blitt en ensidig kamp for å legge ned arbeidsplassene til de som jobber i petroleumsnæringa.

Men hva med klimagassutslippene? Burde vi ikke ta denne regningen på vegne av verdens fellesskap? Svaret er at det vil være uklokt. Produksjonsutslippene på norsk sokkel er faktisk halvparten av gjennomsnittet i verden. Manglende norsk produksjon vil umiddelbart bli erstattet av andre land med skitnere produksjon. Økte globale utslipp vil bli resultatet.

Noen vil si at «et sted må vi begynne». Mye av verdens ressurser må bli liggende i bakken, kan ikke det være oss da? Da må vi minne oss selv på at selv om vi er en stor petroleumsnasjon, så er vi også en bitte liten petroleumsnasjon. Vår produksjon er bare et par prosent av produksjonen globalt. Mengden gjenstående utslipp vi kan tillate oss for å begrense den globale oppvarmingen til et bærekraftig nivå, kommer til å være overskredet lenge før det får noen betydning at vi lot våre ressurser ligge.

Gjør klimadebatten mer relevant!

Løsningen ligger altså ikke i å bruke 120 milliarder i året på å legge ned arbeidsplasser. Den må ligge et annet sted. Og det er der idéen bak «Broen til fremtiden» kan brukes til det den er ment som; å samle klimabevegelsen, fagbevegelsen og andre som er opptatt av klimasaken.

For hva ville vel ikke vært bedre enn om vi klarte å kombinere klimasaken med løsninger som gjør livene til medlemmene våre bedre? Som passer til den hverdagen folk lever i? Er ikke hele poenget med å bygge broer å finne fellesnevnere som gjør at flere kan jobbe sammen om et felles mål?

Det finnes mer enn nok av viktige temaer som burde passe for et stort fellesskap. Her følger en håndfull forslag, ment som en god startstrek for å gjøre klimadebatten mer relevant for flere.

Verdens reneste industriarbeidsplasser

For over hundre år siden la vi fossene i rør, bygde kraftturbiner, sikret nasjonalt eierskap og tok vannkrafta i bruk til industriell produksjon. Det ble grunnlaget for en av våre aller viktigste næringer; den kraftforedlende industrien. Den rødgrønne regjeringen sikret etter langvarig arbeid med fagbevegelsen tre viktige komponenter i det som ble et nytt industrikraftregime: klimateknologifondet, CO2-kompensasjonsordningen og lånegarantier.

I dag trues industrien av en regjering som er lei lave kraftpriser og som aktivt vil øke kraftprisene. Det kan få katastrofale følger for kraftforedlende industri, men det kommer også til å få store konsekvenser for offentlig sektor og kommunene som er storforbrukere av strøm.

Dersom for eksempel 1 million tonn aluminiumsproduksjon flyttes fra Norge til Kina, øker verdens utslipp med 15 millioner tonn CO2. Det er omtrent like mye som utslippene fra all transport i Norge, eventuelt all petroleumsvirksomheten vår.

Forslag til tema til neste års konferanse: hvordan kan organisasjonene sammen jobbe for rimelig fornybar energi til kraftforedlende industri og andre klimatiltak i Norge?

EUs klimapolitikk

Norsk klimabevegelse viser ingen interesse for den viktigste klimadebatten i Europa. Absolutt ingen har engasjert seg i spørsmålet om hvordan vi skal få et kvotesystem som fungerer. Europas kvotesystem er av stor betydning for norsk klimapolitikk, og ikke minst for norsk industri.

Når kvotesystemet i Europa strammes inn, blir det dyrere å slippe ut CO2, også for kraftprodusenter i Europa som baserer seg på ikke-fornybar energi. Dette vil gi økte strømpriser, en prisøkning vi importerer gjennom kraftkablene våre fra utlandet. Dess flere kabler, dess likere prisnivå som resten av Europa. IEA spår at dette vil føre til en dobling av strømprisen i Norge i tidsrommet 2020 til 2030.

Samtidig er innstramminger i kvotemarkedet en viktig og helt nødvendig del av vår felles klimapolitikk med EU.

Forslag til tema på neste års konferanse: veien til Europas klimamål, samt hvordan vi kan skjerme fornybar energi for å hindre karbonlekkasje.

Byluft og folkehelse

Et tema som arbeiderbevegelsen virkelig burde engasjere seg i er den dårlige luftkvaliteten i storbyene. Rundt 185 mennesker i Oslo dør for tidlig hvert år på grunn av svevestøv. Luftkvaliteten er så dårlig at barn tidvis holdes innendørs om vinteren og går glipp av undervisning.

Forslag til tema for neste års konferanse: hva kan gjøres for å få bedre luftkvalitet i byene?

Klimatiltak eller grønnvasking?

Nærsynthet er et av de største problemene i norsk klimapolitikk. «Gode» klimatiltak er ofte ikke annet enn grønnvasking av det norske klimaregnskapet, der problemene skyves over på andre.

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner er et eksempel. Utslippene går ned på norsk sokkel, mens utslippene fra gassen flyttes delvis utenfor EUs kvotesystem og forbrennes med lavere virkegrad. Summen er økte globale utslipp.

Biodrivstoffpolitikk som fører til økt import av palmeolje er et annet godt eksempel. Hvor flaut er det ikke når Miljøpartiet De Grønnes egen leder kjører rundt med palmeolje på tanken, uten å vite om det selv?

Men må det være slik at vi vedtar noe vi tror er god klimapolitikk i Norge, mens det i realiteten øker de globale utslippene? Nei. Hadde vi analysert tiltakene med et større blikk enn våre egne landegrenser, hadde vi unngått dette. Klimatiltak, innkjøp og produktvalg må vurderes i et livsløpsperspektiv. Verden har ikke tid til grønnvasking av enkeltlands klimaregnskaper. Verden trenger klimatiltak med en global effekt. Klimagassene kjenner nemlig ingen landegrenser.

Forslag til tema for neste års konferanse: hvordan sikrer vi at klimatiltak faktisk virker i et globalt perspektiv?

Sosial rettferdighet

Alle gode klimakonferanser må ha et internasjonalt perspektiv. Hvorfor ikke starte med den virkelig store utfordringen, nemlig den sosiale innretningen på klimapolitikken?

Verden står ovenfor en dobbel utfordring. Mer enn én milliard mennesker har ikke elektrisk energi, ikke engang en lyspære i taket. Samtidig vet vi at befolkningen i verden vokser raskt. Innen 2050 vil vi passere 9 milliarder mennesker.

En klimapolitikk som bare baserer seg på å fjerne fossile energikilder, uten først å ha bygd opp de fornybare alternativene i en størrelse som kan møte denne utfordringen, er helt urealistisk. Og da snakker vi ikke bare om lyspæra i taket, men også økt levestandard for en større andel av verdens innbyggere.

Nettopp derfor kommer teknologi for fangst og lagring av CO2 kommer til å bli helt avgjørende for å nå klimamålene.

Forslag til tema for neste års konferanse: hvordan skal verden klare å møte energibehovet samtidig som klimamålene skal innfris?

En bro for alle?

Problemstillingene vi står ovenfor er enorme. Snart renner begeret over for utslipp av klimagasser. Vi har for liten tid til å jobbe for tiltak som er urealistiske å gjennomføre. Løsningen trenger ikke være ny av dato. I over hundre år har arbeiderbevegelsen jobbet sammen for å møte de store samfunnsutfordringene. Alltid i samarbeid med relevante bevegelser. Men for fagbevegelsen kan ikke hovedmålet være å legge ned hundretusenvis av arbeidsplasser. Det finnes rikelig av felles kamper å kjempe. Spørsmålet er om klimabevegelsen virkelig ønsker noen å gå over broen til fremtiden med, eller om kampen mot store deler av industrien vår i seg selv er det viktigste?

For Alle er Industri Energis nytte- og meningsblogg. Ytringene er personlige, og reflekterer ikke nødvendigvis Industri Energi sitt standpunkt på de ulike områdene.

Se hva Industri Energi kan tilby deg

Johnny Håvik - leder Industri Energi ungdom

JohnnyHåvik

Johnny Håvik er rådgiver for forbundsleder i Industri Energi. Johnny har selv lang fartstid fra prosessindustri og har fagbrev i kjemi- og prosessteknikk.
Flere artikler avJohnny