Hva er best? Å være arbeidstaker, frilanser, enkeltpersonforetak eller ansatt i eget AS?

10. mars 2017

Arbeidslivet er i endring. Alle er ikke nødvendigvis lenger ansatt som arbeidstaker i en bedrift. Stadig flere er frilansere, selvstendig næringsdrivende eller gründere. Men hva er egentlig den beste løsningen å gå for i disse dager? Jurist Jord prøver å gi gode svar på vanskelige spørsmål.

Jorid Tveita
Jurist Jorid Tveita i Industri Energi

Få alle mine innlegg rett i innboksen

Rett før jul var jeg på et frokostmøte hvor konsulentselskapet Menon Economics la fram sin rapport om hvordan vi organiserer arbeidslivet her i Norge. Deres fokus var forskjeller i skatt og velferdsgoder for arbeidstakere og selvstendige (enkeltpersonforetak, frilanser og ansatt i eget AS).

I dette innlegget gjengir jeg noen av konklusjonene Menon gjorde i sin undersøkelse. I rapporten viser Menon til at det er cirka 150.000 selvstendig næringsdrivende og cirka 100.000 frilansere i Norge. Disse utgjør omtrent 10 prosent av om lag 2,6 millioner sysselsatte.

Både økning i gruppen arbeidsledige, samt økende innvandring, kan ifølge Menon skape flere selvstendig næringsdrivende fremover. Slik Menon ser det vil også delingsøkonomi, eller formidlingsøkonomi som det også i økende grad kalles, kunne øke antall selvstendige i fremtiden.

Menon finner flere markante forskjeller i skattlegging av inntekt og i rettigheter til velferdsordninger for de selvstendige. Videre påpeker Menon at kvinner er underrepresentert på statistikkene over selvstendige, og at en av grunnen kan være at kvinner har en mindre vilje til å ta risiko. Dermed kan endringer i dagens ordninger, i retning av å skape mer trygghet for de selvstendige, føre til at flere kvinner tørr starte for seg selv, med den innovasjonsgevinsten det antas å ha for samfunnet.

Arbeidstaker og enkeltpersonforetak tjener best …

Som de fleste andre som har jobbet med dette fagfeltet, identifiserer Menon store ulikheter mellom arbeidstaker og selvstendige når det gjelder ordninger for inntektsbortfall ved sykdom og ved arbeidsledighet/oppdragstørke. I tillegg finner de flere ulikheter innenfor skatt, og da spesielt i forhold til minstefradrag og skattefradrag ved pensjonssparing.

Menon legger til grunn noen parameter som skaper en «gjennomsnittsperson». Og med bakgrunn i denne gjennomsnittlige personen finner de at forventet disponibel inntekt er omtrent lik for arbeidstakere og personer som driver enkeltpersonforetak (ca kr 500.000), mens de, ved de samme parameterne tillagt frilansere og ansatt i eget AS, finner at disse vil ha en noe lavere disponibel inntekt (ca kr 485.000). Bakgrunnen for at arbeidstaker og enkeltpersonforetak kommer best ut er at arbeidstakere er veldig godt dekket i forhold til sykdom, mens enkeltpersonforetak sparer på at de ikke betaler arbeidsgiveravgift. Selv om enkeltpersonforetak betaler en forhøyet trygdeavgift på 11,4 prosent, så kompenserer ikke dette for den samlede innbetalingen av 8,2  prosent trygdeavgift fra arbeidstakere og 14,1 prosent arbeidsgiveravgift fra deres arbeidsgivere.

… men kun hvis den næringsdrivende ikke blir syk eller oppdragsledig

Menon går statistisk til verks og finner at enkeltpersonforetak kun vil ha høyere disponibel inntekt dersom den næringsdrivende har mindre enn 3 prosent av tiden som korttidssyk, mindre enn 2 prosent som langtidssyk og mindre enn 4 prosent av tiden uten oppdrag (arbeidsledig). For at det skal lønne seg å drive enkeltpersonforetak må du altså være svært lite syk og operere i et veldig stabilt marked.

Er du redd for at du ikke kommer til å være så frisk og samtidig frykter at du ikke kommer til å ha et så stabilt tilfang av oppdrag, finner Menon at det vil svare seg for deg å være ansatt i eget AS eller drive som frilanser, heller enn å starte et enkeltpersonforetak, i og med at disse har større trygghet for lønn under sykdom og for stønad ved arbeidsledighet /oppdragstørke. I forhold til sykdom kan dette kompenseres for i enkeltpersonforetak, men da må du kjøpe tilleggsforsikring, noe som gjør at inntektsfordelen av å drive enkeltpersonforetak igjen blir lavere.

I tillegg er det, ifølge Menon, vesentlig for enkeltpersonforetak at disse ikke har minstefradrag. Menon konkluderer med at dersom du har fradragsberettigede kostnader som er lavere enn om lag kroner 45.000 vil det svare seg å være ansatt i eget AS heller enn å drive enkeltpersonforetak. I tillegg påpeker Menon at enkeltpersonforetak heller ikke kan spare like mye i individuell pensjon med skattefradrag som andre grupper. Menon konkluderer derfor med at det er arbeidstakere, spesielt de med høyere lønninger, som kommer best ut, så fremt disse skattefradragsratene utnyttes fullt ut.

Menons mulige tiltak

Konsulentene fra Menon foreslår flere konkrete tiltak og regelendringer for å nå en målsetning om ensartet beskatning av arbeidsavkastning, uavhengig av om den kommer fra lønn, næringsinntekt eller eierinntekt.

  • Vi kan harmonisere forskjeller i mulighet for skattefradrag for privat pensjonssparing
  • Vi kan innføre minstefradrag for enkeltpersonforetak
  • Vi kan redusere prisen på forsikring for korttidssykdom for enkeltpersonforetak

I tillegg foreslår Menon ulike informasjonsvirkemidler og forenklingstiltak. Blant disse er virkemidler som skal gjøre det enklere for deg å velge den tilknytningsformen som passer best, for eksempel gjennom utvikling av en «tilknytningskalkulator».

Det kan også være en forenkling å redusere antall tilknytningsformer og heller øke fleksibiliteten innenfor de man beholder. Dette kan for eksempel gjøres ved å lage et AS «light», til erstatning for enkeltpersonforetak. Da opererer man under et likere regelverk, men med den forskjell at du kan ta et aktivt valg innenfor tilknytningsformen om hvor mye trygghet du ønsker å kjøpe fra fellesskapet.

Du kan lese mer om de ulike tiltakene og de forventede samfunnsøkonomiske effektene i Menons rapport.

Selvstendige inn i trepartssamarbeidet?

Menon understreker at det kan være en fordel å la selvstendige bli en del av trepartssamarbeidet i arbeidslivet. Dette er i dagens Norge et samarbeid mellom arbeidstaker, arbeidsgiver og staten, hvor selvstendige enda ikke har fått sin naturlige plass, selv om de kan være medlem i både arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner.

Etter min mening bør Industri Energi, som har et medlemskap for selvstendige og som har hatt selvstendig næringsdrivende medlemmer siden 1970-tallet, bestrebe seg på å være en av de førende kreftene i fagbevegelsen, når det gjelder å trekke fokus på selvstendige inn som en aktiv del av trepartssamarbeidet.

 

For Alle er Industri Energis nytte- og meningsblogg. Ytringene er personlige, og reflekterer ikke nødvendigvis Industri Energi sitt standpunkt på de ulike områdene.

Se hva Industri Energi kan tilby deg

Jorid Tveita

JoridTveita

Jorid er advokatfullmektig i Industri Energi.
Flere artikler avJorid