Uskifte etter førsteavdøde kan være et blindspor!

14. mars 2017

Uskifte er ikke en løsning som passer for alle. Advokat Ellen Dannevig Abrahamsen forklarer hvorfor.

Ellen Dannevig Abrahamsen
Advokat Ellen Dannevig Abrahamsen

Få alle mine innlegg rett i innboksen

Stadig flere lever i nye ekteskap med barn fra tidligere forhold. Ofte er ektefellene bekymret for hvordan den som lever lengst skal klare seg økonomisk når førstemann går bort. De fleste tror at det er lurt å sitte i uskiftet bo og ønsker advokathjelp for å sikre uskifterett ved forhåndssamtykke fra særkullsbarna. Denne løsningen er en sovepute som advokater bør fraråde. Det er som regel gunstigere å gå veien om ektepakt og testament.

 

Hva betyr det å sitte i «uskifte»?

Uskifte innebærer at skiftet /oppgjøret av arven etter førstavdøde ektefelle utsettes til senest etter at lengstlevende har gått bort. Gjenlevende ektefelle eller samboer overtar fellesformuen uten å dele ut arv til førstavdødes barn. Førstavdødes særkullsbarn, det vil si barn fra tidligere forhold, må i så fall samtykke, mens felles barn ikke har noe valg.

Hvis man gifter seg på nytt eller er samboere i mer enn to år, faller retten til å sitte i uskifte bort. Da skal det foretas et oppgjør.

Hvem kan kreve å sitte i uskifte?

Tradisjonell familiemodell:

Retten til å sitte i uskifte følger av arveloven § 9 og gjelder uten begrensninger der ektefellene har felles barn. Melding om at man ønsker å sitte i uskifte sendes til tingretten innen 60 dager etter dødsfallet.

Dine, mine og våre barn:

Annerledes stiller det seg der det er særkullsbarn. Dersom førstavdøde har særkullsbarn, må disse samtykke til at lengstlevende får sitte i uskiftet bo. Mange særkullsbarn vil være tilbakeholdne med å gi et slikt samtykke fordi dette innebærer at deres fars – eller morsarv utsettes til lengstlevende er død. Lengstlevende rår nemlig som en eier over uskifteboet, og vil kunne forringe boet og verdiene. Særkullsbarnas arv vil da reduseres tilsvarende.

Samboere med felles barn har også rett til å sitte i delvis uskifte med siste felles bolig, fritidsbolig og bil, jamfør arveloven kapittel III A.

Vil det lønne seg å sitte i uskifte?

Mange tror at uskifteordningen er et ubetinget gode. Det er ikke riktig!

Det er viktig å ha øynene åpne for at uskifte kan være fordyrende ved et eventuelt fremtidig skifte med arvingene. Den typiske situasjonen der lengstlevende må skifte med arvingene, er der han/hun gifter seg på nytt eller har vært samboer i mer enn to år.

Hvorfor er det slik?

  • Retten til å kreve skjevdeling (det vil si retten til å holde utenfor delingen de eiendeler/verdier man hadde meg seg inn i ekteskapet) faller bort hvis lengstlevende sitter i uskiftet bo. Dersom du hadde store verdier med deg inn i ekteskapet, vil dette være ugunstig. Motsatt stiller det seg dersom du hadde lite og førstavdøde hadde betydelige skjevdelingsmidler.
  • Retten til forsikringsutbetalinger skal i utgangspunktet rett i lomma til den begunstigede. Hvis man velger å sitte i uskifte, går pengene inn i uskifteboet og blir senere fordelt mellom arvingene.
  • Alt lengstlevende erverver mens han/hun sitter i uskifte, går inn i uskifteboet. Dette gjelder også egen lønn, arv, verdistigning på bolig, nedbetaling på gjeld og forsikringsutbetalinger. Uskifteboet øker da i verdi og det blir dyrere å skifte med arvingene den dagen dette er påkrevd. Dersom man forventer å tjene godt i fremtiden, vil det være gunstig å skifte umiddelbart.

Vi kan etter dette fastslå at det sjelden vil lønne seg å sitte i uskifte dersom man er relativt ung. Uskifte passer best for gamle enker/enkemenn. Poenget er at uskifteboet da ofte vil ha en stabil «beholdning», slik at deling av boet mellom lengstlevende og arvingene blir omtrent det samme som om det hadde blitt skiftet umiddelbart.

Uskifte fra arvingenes perspektiv

Den som sitter i uskifte rår som hovedregel som en eier over alt i uskifteboet. Det betyr at lengstlevende kan bruke og forbruke av boets midler, jf. arveloven § 18. For arvingene kan det være fortvilende å se at boet blir forringet til fortrengsel for deres fremtidige arv.

Det finnes noen skranker for hva lengstlevende kan gjøre av «krumspring». Reglene følger av arveloven § 19.

  • Lengstlevende kan ikke uten samtykke fra arvingene gi bort eiendom eller selge fast eiendom til underpris.
  • De kan heller ikke gi bort gaver som står i misforhold til boet.

I disse tilfellene kan arvingene kreve omstøtelse (omgjøring) overfor mottaker som ikke var i god tro.

LES OGSÅ: Kunne enken i uskiftet bo selge huset på billigsalg?

Mitt råd

Hvorvidt man bør velge å sitte i uskifte, beror på en individuell vurdering der den økonomiske situasjonen nå og i fremtiden må tas i betraktning. Kontakt oss før du velger å overta et bo i uskifte.

Ta høyde for nye relasjoner! Dine ønsker i dag er ikke alltid forenlige med det fremtiden måtte bringe.

For Alle er Industri Energis nytte- og meningsblogg. Ytringene er personlige, og reflekterer ikke nødvendigvis Industri Energi sitt standpunkt på de ulike områdene.

Se hva Industri Energi kan tilby deg

Ellen Dannevig Abrahamsen

Ellen DannevigAbrahamsen – Min Advokat

Ellen har bakgrunn som advokat, dommerfullmektig og politiadvokat. I Min Advokat er hun med i gruppen som spesialiserer seg innen familie, arv-, og barnerett.
Flere artikler avEllen Dannevig