De som bygger landet

27. April 2017

Industri Energi har verdens beste medlemmer. Denne teksten skrevet av Aslak Sira Myhre er en hyllest til dere og den viktige jobben dere gjør og har gjort for velferdsnasjonen Norge.

Direktoer-Aslak-Sira-Myhre
Gjesteblogger Aslak Sira Myhre

De bygde landet, etter krigen. Menn og kvinner. Aller lettest var det å se i Nord-Norge, der hadde tyskerne brent og sprengt alt. Hus og hytter, veier, forretninger og hus skulle bygges opp igjen. Det var en dugnad som varte i årevis. Det ga oss ikke nødvendigvis arkitektoniske mesterverk. Raskt og effektivt og bygd i felleskap er ikke like vakkert som det som er bygd sakte på utbyttinga av svetten til arbeidsfolk og bønder. Jernverket i Mo i Rana er så ikke ut som Nidarosdomen da det var ferdig, men det var en nidarosdom for sin tid.

De bygde landet etter krigen. Rekkehus i Stavanger, blokker i Groruddalen, veier over fjellene og industrianlegg langs kysten. De bygde landet, butikker og kjøpesentre, kraftverk og oljeplattformer og hytter på fjellet og langs kysten.

De bygde landet, men hva bygde de det på mon tro? De bygde landet med egne hender, kvinner og menn som kunne sine fag. Som kunne melke kyrne og kjøre maskinene, pløye jorda og sveise stålet. De bygde det på hundrevis av år gammel kunnskap. De bygde på felleskapet, på staten, på samarbeidet etter krigsårene, og på den samforståelsen som eksisterte i et land så lite at sjøl de rikeste ikke hadde nok kapital til å utnytte ressursene fullt ut.

Vi bygde landet med lånte penger. Sjøl da olja kom, den mektigste væsken på denne jord, lånte vi penger til å utvikle den med, penger og kunnskap. Først på åttitallet var Statoil i stand til å heise sitt eget flagg på Statfjordfeltet. Først på nittitallet begynte statsregnskapet å vise pluss som en følge av olja. Da hadde vi bygd landet langt ut på Nordsjøens bunn.

De som bygde landet var et fyndord om de gamle, så lenge var det det at det blei en vits, slik som de som huska krigen. Og så, litt etter litt blei det en etterlysning. Hvor er de som skal bygge landet? Skal vi bygge landet? Kan vi bygge landet på pedagoger og finansforvaltere?  Nei, sjølsagt kan vi ikke det, sjøl landets utdanningsminister fra partiet Høyre skjønner det. Han vil, som lederen for Arbeiderpartiet og så mange andre i disse dager, framsnakke håndverksyrkene og fagarbeiderne. Jeg tror håndverkere og fagarbeidere som de fleste andre kan betakke seg for å bli framsnakka. Bare ordet i seg sjøl får en til å føle seg liten og ubetydelig. Prisgitt ikke en gang arbeidskjøpernes vilje til å betale for arbeidskrafta di, men til de snakkende klassers vilje til å si noe pent om deg. Framsnakking er ikke framsnakking, det er baksnakking med smiskestemme.

Det trengs ikke framsnakk, og det trengs ikke å leite etter de som en gang bygde landet og det som en gang var. Det som trengs, er en grunnleggende forståelse av det som er. De som bygger landet, og hva de bygger det på.

Vi bygger landet fortsatt. Hver eneste dag. Vi bygger veier og butikker, hus og handlesenter, og kontorer til himmelen over Oslo forsvinner i refleksjonene fra stasfasadene i Bjørvika. Det er fortsatt hender som bygger, hender og kropper som blir slitne, hender som kan og kropper som må jobbe. Mennesker som sveiser, vasker, løfter og driver maskinene videre. Vi bygger landet med arbeiderklassens mektige hender og bøndenes slit, som før. Kvinner og menn. Og vi bygger det på det samme som før. Grunnen til at vi er akkurat her, på denne langstrakte stripa med land mellom de svenske skogene og det ville havet. Vi bygger landet på norske naturressurser.

Det er derfor vi er her. Vi er et rikt land. Vi har regn og vind, fossefall og fisk, jord og skog og mineraler. Og ute under havbunnen har vi olje og gass. Det er det vi bygger landet på nå. Klimautslippene fra olje og gass er ikke grunnen til at vi tar den opp, men en forferdelig, kanskje dødelig bivirkning. Vi gjør det vi alltid har gjort, bygd landet og eksistensen vår på norske naturressurser og hardt arbeid. I havbruk, kraftkrevende industri, olje og gass, teknologi og metallurgi, landbruk og fiskeri. Vi gir verden råvarer og produkter den trenger, og til gjengjeld kan vi leve våre liv her i nord. Vi trenger ikke framsnakk av fagarbeider og industri. Vi trenger at folk forstår. Vi bygde ikke landet. Vi bygger det den dag i dag.

For Alle er Industri Energis nytte- og meningsblogg. Ytringene er personlige, og reflekterer ikke nødvendigvis Industri Energi sitt standpunkt på de ulike områdene.

Se hva Industri Energi kan tilby deg

Direktoer-Aslak-Sira-Myhre

AslakSira Myhre

Aslak Sira Myhre er en ekte "oljeunge" fra Stavanger. Han har bakgrunn som politiker og journalist, og jobber i dag som direktør for Nasjonabiblioteket.
Flere artikler avAslak