Åpenhet om skatt er nødvendig – men ikke ønsket?

28. June 2017

Bare finansiell åpenhet kan hindre at rikdommer tappes fra samfunn og gjemmes bort. Regjeringen spenner bein på arbeidet mot skattejuks når de ikke lenger støtter Publish What You Pay Norge økonomisk.

Espen Løken
Sekretariatssjef Espen Løken i Industri Energi

Få alle mine innlegg rett i innboksen

En forkortet versjon av dette innlegget er også publisert i papirutgaven av Klassekampen

Norad har bestemt at organisasjonen Publish What You Pay (PWYP) Norge ikke skal få offentlig støtte i år. Organisasjonen er den norske delen av et globalt nettverk som arbeider for finansiell åpenhet for å fremme bærekraftige samfunn, og er avhengig av støtten for å drive sitt arbeid. Avgjørelsen faller bare ett år etter avsløringen av de såkalte Panama-papirene; mange selskaper og enkeltpersoner, også norske, hadde gjemt unna store summer i skatteparadis. Skandalen var på alles lepper og fikk store konsekvenser. Nå kan det virke som det har gått i glemmeboka. I stedet for å styrke innsatsen mot korrupsjon, har regjeringen tråkket bremsen helt i bånn. Det er tragisk.

Tro det eller ei, to tredjedeler av verdens fattigste lever faktisk i verdens mest ressursrike land. Skatteflukt og korrupsjon gjør at de fattige forblir fattige. Innbyggerne får sjelden vite hvor mye myndighetene tjener på handel med landets ikke-fornybare ressurser, hvor mye selskapene som opererer på deres territorium betaler til sine myndigheter, og hva pengene brukes til. Men åpenhet om dette er viktig.

Når inntektene fra utvinningsindustrien forvaltes godt, kan de skape investeringer til det beste for fellesskapet. Norge er et av svært få land i verden som har klart å forvalte naturressursene til beste for innbyggerne. Derfor burde Norge kunne ta ledelsen i arbeidet for økt åpenhet og ansvarlighet i utvinningssektoren.

Flernasjonale selskaper i petroleums- og gruveindustrien tjener enormt på utvinning av ikke-fornybare naturressurser i mange av verdens fattigste land. Det må være en selvfølge at selskapene er åpne om hvordan de håndterer disse ressursene. Fram til få år siden var ikke selskapene forpliktet til å gi nøkkelinformasjon om sin virksomhet for hvert av landene de opererer i.

I stedet har de kunnet bygge opp og skjule store verdier i skatteparadis. Informasjon om reelle eiere, selskaper, kontoer og transaksjoner holdes skjult. Mangel på internasjonale regler har gjort dette mulig og har frarøvet generasjoner det økonomiske grunnlaget som kunne ha ført til en positiv samfunnsutvikling.

Når myndigheter, journalister eller andre ønsker innsyn, møter de mange ugjennomtrengelige lag av hemmelighold. I rapporten Piping Profits avslørte PWYP Norge at ti av de største utvinningsselskapene i verden bruker minst 6.000 underselskaper og har plassert minst en tredel av dem i skatteparadis.

Innføring av lovpålagt land-for-land-rapportering vil være en god og billig måte for å hindre korrupsjon og kapitalflukt. En slik lov innebærer at utvinningsselskaper må rapportere nøkkeltall om virksomheten for landene de opererer i. Slik vil alle kunne få innsyn i hvordan ressursene forvaltes, hvor pengestrømmer tar veien og om landene får sine skatteinntekter. Dagens norske regjering har innført en viss rapporteringsplikt, men den er ikke god nok. Det stilles for eksempel ikke krav om at selskapene må informere om hva de gjør i skatteparadis. Derfor har PWYP Norge jobbet for en utvidet land-for-land rapportering (ULLR).

30. mai avga finanskomiteen innstilling til forslag i Stortinget om ULLR. Flertallet stemte dessverre ned forslaget.

Slik rapportering er verken vanskelig eller dyrt for selskapene. De har allerede informasjonen; reviderte regnskapstall for investeringer, produksjon, inntekter, kostnader og skatt for alle land de er engasjert i. Hvis informasjonen holdes skjult, fortsetter samfunn å tape skatteinntekter som skal finansiere fellesgoder. Dessuten vil selskapene som oppfører seg ordentlig, tape i konkurransen mot dem som lurer seg unna.

PWYP Norge har gjennom ti år produsert kunnskap som har vært viktig i arbeidet for åpenhet, blant annet en rekke rapporter som er tilgjengelige for alle. De har opparbeidet solid fagkompetanse som ingen andre organisasjoner har. De har også drevet et kapasitetsstyrkingsprogram (TRACE) for sivilsamfunnsorganisasjoner, journalister og fagforeninger i ressursrike utviklingslandland hvor personer har lært å gjenkjenne tegn på at landet deres er utsatt for tapping av inntekts- og skattegrunnlag, og hvordan de kan jobbe mot dette.

PWYP Norge får årlige bidrag fra medlemsorganisasjonene, men er avhengig av støtte fra Norad. I fjor kom den første store nedskjæringen. Organisasjonen måtte da si opp én ansatt og innstille det viktige TRACE-arbeidet. I år kom det som kan bli dødsstøtet; organisasjonen fikk ingen penger fra myndighetene i det hele tatt. Det kan se ut som at det eneste håpet for å overleve er et regjeringsskifte til høsten.

Det vil være en tragedie om miljøet oppløses. Ønsker ikke regjeringen åpenhet? Er det ikke i deres interesse at det settes lys på problemet, som vil sørge for flere rettmessige penger til fellesskapet?

For Alle er Industri Energis nytte- og meningsblogg. Ytringene er personlige, og reflekterer ikke nødvendigvis Industri Energi sitt standpunkt på de ulike områdene.

Se hva Industri Energi kan tilby deg

Espen Løken

EspenLøken

Espen Løken er daglig leder for Svenssonstiftelsen og har vært sekretariatssjef i Industri Energi i ti år.
Flere artikler avEspen