Hva kan du bestemme i testamentet? Er det fritt frem?

26. september 2017

Arveloven setter grenser for hva man kan bestemme i testament. Sivilstatus, og om du har barn, avgjør hvor langt du kan gå når arven skal fordeles.

Ellen Dannevig Abrahamsen
Advokat Ellen Dannevig Abrahamsen

Få alle mine innlegg rett i innboksen

Lovens begrensninger gjelder dødsdisposisjoner; det vil si fordeling av arv som er ment å få realitet etter din død.

Livsdisposisjoner står i en annen stilling. Dette er disposisjoner som er ment å ha realitet for deg i din levetid.

Et eksempel på en slik livsdisposisjon er at du gir bort hytta i gave til favorittsønnen fordi du har blitt for gammel til å ta deg opp den kronglete stien som leder til hytta. Da er hovedregelen at du kan gi bort det du vil. Forholdet mellom livs – og dødsdisposisjoner er ofte et tema for konflikt, men jeg går ikke nærmere inn på dette.

Frihet eller forpliktelse?

Det som først og fremst begrenser friheten til å bestemme over arven i testament, er om du har ektefelle eller barn. Arvelaters status avgjør hvilke regler som binder opp arven.

Hovedreglene klassifisert etter arvelaters status er slik:

1.Enslig uten barn
Dersom du er ugift og ikke har barn, står du fritt til å bestemme innholdet i testamentet.

Uten testament vil arven fordeles til slektsarvinger etter arvelovens regler («arvetavlen»). Det vil i første rekke være dine foreldre, dernest søsken og deres barn. Dersom avdøde verken har foreldre eller søsken, går arven til besteforeldre og deretter til tanter/onkler og deres barn.

2. Enslig med barn (livsarvinger)
Du kan disponere over inntil én tredjedel av det du etterlater deg i testamentet. To tredjedeler er pliktdelsarv til barna og ligger dermed «fast».

Vær oppmerksom på at det er mulig å øke testasjonsfriheten når det er store verdier involvert. Loven åpner for å begrense barnas arv til maksimalt én million kroner per hode. Det overskytende kan du i så fall testamentere til hvem du vil.

Uten testament vil barna arve alt.

3. Gift uten barn
Du kan disponere over halvparten av det du etterlater deg uten å informere ektefellen. Ektefellen arver den andre halvparten.

Hvis du kan bevise at du har informert ektefellen, kan du testamentere alt over 6 G (p.t. 561 804 kroner) til testamentsarvinger (naboer, organisasjoner o.l.). (G= Folketrygdens grunnbeløp (p.t. 93 634 kroner.) 6 G er ektefellens minimumsarv og ligger «fast». I slike tilfeller anbefales det at ektefellen skriver under på testamentet av bevishensyn.

Uten testament vil halvparten gå til ektefellen og halvparten gå til foreldre /søsken og deres barn. Dersom det ikke finnes foreldre, søsken eller nevøer/nieser, arver ektefellen alt.

4. Gift med barn
Her er du «bundet på hender og føtter». Barn og ektefelle har lovbestemt rett på arv gjennom pliktdelsarv og ektefellens minstearv. Pliktdelsarven er to tredjedeler (tilsvarer åtte tolvdeler) av formuen, og minstearven til ektefellen er en fjerdedel av formuen (tilsvarer tre tolvdeler). Det gjenstår da kun en tolvdel som arvelater kan disponere fritt over i testament.

Hvis du kan bevise at du har informert ektefellen, kan ektefellens minstearv begrenses til 4 G (p.t. 374 536 kroner).  På den måten vil du kunne testamentere fritt over det som overstiger summen av pliktdelsarven og 4 G. Ektefellen bør skrive under på testamentet av bevishensyn.

Også her gjelder regelen om adgang til å begrense arven til èn million kroner til hvert barn.

Uten testament arver barna tre fjerdedeler av arven etter deg og ektefellen en fjerdedel.

5. Samboere uten barn
Dersom du har samboer og ikke har barn, står du fritt til å bestemme innholdet i testamentet.

Uten testament vil arven gå til slektsarvinger etter «arvetavlen» som beskrevet ovenfor.

6. Samboere med felles barn
I testamentet kan du bestemme over den del av formuen din som overstiger to tredjedeler til barna og 4 G til samboeren.

Hvis du kan bevise at du har informert samboeren, kan testator frata samboeren arverett til 4 G. Her bør samboeren skrive under på testamentet av bevishensyn.

Også her gjelder regelen om adgang til å begrense arven til èn million kroner til hvert barn.

Uten testament arver samboeren 4 G, mens resten arves av barna med en lik del til hver.

7. Samboere uten felles barn, men med særkullsbarn
Den som har særkullsbarn vil være begrenset av pliktdelsarven når han skal skrive testament. To tredjedeler er pliktdelsarv, slik at en tredjedel kan testamenteres til samboeren (eller til andre).

Etter fem års samboerskap utvides adgangen til å opprette testament som tilgodeser samboeren. Samboeren kan i testament tilgodeses med en arv på 4 G som vil gå foran særkullsbarnas pliktdelsarv der boet ikke kan innfri alt.

Uten testament er situasjonen den at samboere uten felles barn ikke har lovbestemt rett til arv etter hverandre. Det er viktig å se betydningen av dette fordi det ikke lengre er uvanlig å etablere ugift samliv i voksen alder med særkullsbarn på slep. Jeg bisto nylig et medlem hvor samboeren hadde falt fra. De hadde vært samboere i 25 år. Det var ikke skrevet testament og gjenlevende mottok ingen arv etter sin «mann» etter et langt samliv. Avdødes særkullsbarn arvet alt.

Totrinnsmodellen

Når samboere og ektefeller går bort, skjer delingen i to trinn. Først må fellesformuen deles i to potter tilhørende gjenlevende og avdøde. Deretter fordeles avdødes «pott» på avdødes arvinger.

Testamentet får betydning for siste trinn i delingen. Oftest ligger arvekonfliktene i første trinn. Mange hadde vært tjent med en klar samlivsavtale eller en ektepakt, for å skape en forutsigbar og ønsket deling. Derfor må vi advokater ofte lede klientene våre inn på første trinn, nemlig formuesordningen, i tillegg til selve testamentet.

Ny arvelov på trappene

Arvelovutvalget kom med forslag til ny arvelov i februar 2014. Ny lov har ikke trådt i kraft, og det er uklart når dette vil skje.

I lovforslaget er det foreslått å styrke gjenlevende ektefelles arverett, samt å endre måten å beregne pliktdelsarven på.

Dersom forslaget vedtas, kan de som har skrevet testament gis nye muligheter til å bestemme over arven sin. Behovet for å skrive nytt testament bør da vurderes i samråd med advokat.

For Alle er Industri Energis nytte- og meningsblogg. Ytringene er personlige, og reflekterer ikke nødvendigvis Industri Energi sitt standpunkt på de ulike områdene.

Se hva Industri Energi kan tilby deg

Ellen Dannevig Abrahamsen

Ellen DannevigAbrahamsen – Min Advokat

Ellen har bakgrunn som advokat, dommerfullmektig og politiadvokat. I Min Advokat er hun med i gruppen som spesialiserer seg innen familie, arv-, og barnerett.
Flere artikler avEllen Dannevig