Jo, framtidens Norge trenger industriungdommen!

19. oktober 2017

70.000 ungdommer er arbeidsledige. Faren for å tape en hel generasjon unge arbeidsfolk burde sette forsamlingen på Løvebakken i alarmberedskap. Hvor blir det av den politiske handlingskraften?

DSC_1723
Karl Ruben Gaasø,, leder i Industri Energi Ungdom

Det er i dag 130.000 arbeidsledige i landet vårt. Over halvparten av dem er under 30 år gamle. Dersom denne utviklingen får fortsette, vil det skapes mindre og mindre verdier i landet vårt. De aller fleste av disse ungdommene er fra konkurranseutsatte yrker. De er utsatt for svingende markeder og behovet i de forskjellige sektorene kan endre seg dramatisk fort, slik vi så med oljeprisfallet i 2014.

Diskusjon på ungdomskonferansen

Når et selskap må gå til oppsigelser, klamrer vi oss fast til ansiennitetsprinsippet fordi det er det eneste rette. Dette betyr at det i etablerte selskaper alltid er de yngste som ryker først. Titusener av ungdommer har blitt sagt opp i en oljenæring som har ligget nede for telling altfor lenge. Disse arbeidsvillige ungdommene burde ha blitt sett på som en ressurs. Men på grunn av for sen og for liten innsats ble de i stedet til en byrde.

Dette blir et av temaene under arbeidstakerforbundet Industri Energis ungdomskonferanse 20.–22. oktober i Stavanger. Dette er den største fagforeningskonferansen for ungdommer i Norge. 200 fagorganiserte ungdommer fra industrien i hele landet samles for å diskutere rundt usikkerheten i arbeidslivet, hvordan klimaet kan reddes, snu arbeidsledighetskrisen og gi industrien ny giv. Med andre ord, hvordan vi vil bygge landet og framtidens Norge.

Vi er en stolt industrinasjon

For mulighetene ligger der. Politikerne må bare ha et ønske om å benytte seg av dem. Norge er en mangfoldig industrinasjon med fabrikker du ikke ante om. Vi har alt fra Europas største aluminiumsverk i Sunndal til verdens nordligste smelteverk i Finfjord. Det er små møbelfabrikker i Sunnmøre og store malings- og limfabrikker på Østlandet. Vi kler Kina med solceller fra Kristiansand og forer verden med kunstgjødsel fra Porsgrunn. Betongen til verdens voksende byer er fra Kjøpsvik i Tysfjord og stålet i Kinas enorme skyskrapere er fra Sauda.

Industrien på fastlandet har i årevis klaget over at oljenæringen stikker av med de beste og mest kvalifiserte arbeidsfolkene. Men hva skjedde så da oljeprisfallet var et faktum? Sto andre industriselskaper og banket på dørene til oppsagte oljearbeidere? En del av dem fikk seg fort jobb igjen, men brorparten var det ikke plass til i Industri-Norge. Sistnevnte burde ha stått klar og benyttet muligheten til å skaffe seg enda flere dyktige fagfolk.

Vi må fremme fagarbeideren

Vi står ved et veiskille. Norge kan enten bli et råvarelager for Europa eller fortsette å utvikle seg som en industrinasjon. Skal vi fortsette å bygge landet, er vi avhengig av flere fagarbeidere og politikk som fremmer fagarbeideren. Når nye ungdommer skal velge utdanning, virker det ikke forlokkende å velge noe som fører til jobb i et arbeidsmarked som svinger uten at noen gjennomfører tiltak når det er på sitt verste.

De eneste politiske handlingene vi har sett de siste årene er økt bruk av midlertidige stillinger, framvekst av bemanningsbyråer, nedleggelse av y-veien og skattelettelser til industrieiere som uansett flagger ut fabrikkene sine.

Tallet på arbeidsledige ungdommer har vokst til 70.000. Da er det ikke rart at ungdom velger å droppe ut eller å bruke de fem første årene av voksenlivet på å skaffe seg en tilsynelatende ubrukelig master som heller ikke fører ut i arbeidslivet. Det er rett og slett det mest rasjonelle å gjøre.

Ledigheten krever strakstiltak

Skal landet bygges og statusen til fagarbeiderne heves, hjelper det ikke at vi som er fagarbeidere snakker varmt om det i familieselskap. Politisk handlingskraft og vilje må til. Derfor ber vi politikerne gjøre følgende fire hovedtiltak for å få ungdom i arbeid:

Det må settes inn strakstiltak mot arbeidsledigheten i de delene av landet som er verst rammet (Hordaland, Rogaland og Møre og Romsdal). Nav-kontorene må ha større bemanning, det må gis mer insentiver til kommunenes karrieresenter og sette inn penger til å få i gang offentlige prosjekter i fylkene for sysselsetting.

Industrikraftregimet må videreføres og styrkes, så vi kan fortsette å utvikle Norges mangfoldige industripark. Industrikraftregimet innebærer langsiktige lånegarantier, langsiktige og billige strømavtaler og CO2-kompensasjon. I tillegg må vi sørge for at ikke norske strømpriser skyter til himmels med utbyggingen av ineffektive strømkabler til utlandet.

Faste ansettelser må ligge i bunnen

Oljeindustrien er og vil være Norges mest lønnsomme industri i flere tiår framover. I stedet for å ta ut penger av oljefondet til å finansiere skattekutt, burde regjeringens prioritet ligge i å få stabilisert næringen, få i gang flere prosjekter og åpne nye felt. Da vil næringen kunne redde mye kompetanse som er i ferd med å gå tapt og få folk tilbake i arbeid.

Gjeninnføring av fast ansettelse som reell hovedregel i norsk arbeidsliv. Kun når en har trygghet på arbeidsplassen vil det skapes tilhørighet til arbeidet, det vil formes og utvikles nye ideer og landet vil bygges mer effektivt dag for dag.

Norge er en mangfoldig industrinasjon med fabrikker du ikke ante om.

Innlegget var først på trykk i Rogaland Avis den 17. oktober 2017.

For Alle er Industri Energis nytte- og meningsblogg. Ytringene er personlige, og reflekterer ikke nødvendigvis Industri Energi sitt standpunkt på de ulike områdene.

Se hva Industri Energi kan tilby deg

Karl Ruben

Karl RubenGaasø

Karl Ruben Gaasø er leder i Industri Energi Ungdom, hvor han tidligere har vært 1. nestleder. Han har tidligere jobbet ved Elkem Solar i Kristiansand.
Flere artikler avKarl Ruben