CCS sikrer både industri og klima

16. November 2017

Sikring av framtidens eksportinntekter, økt sysselsetting og uunnværlige klimatiltak er et kinderegg. Derfor burde det være enkelt for regjeringen å satse på karbonfangst og -lagring (CCS) for fullt.

Barbro, svart hvitt
Områdeansvarlig Barbro Auestad i Industri Energi

Få alle mine innlegg rett i innboksen

Denne teksten ble først publisert i papirutgaven av Telemarksavisa

Det er viktig å tenke langsiktig og omstille seg for å møte morgendagens utfordringer. Vi vet at vi må kutte i utslippene av karbondioksid (CO2) av hensyn til de globale klimaendringene. Vi vet også at vi vil trenge noe å leve av i framtiden – folk må ha en jobb å gå til. Og det er ikke slik at vi trenger å velge mellom klima og verdiskapning.
Norsk industri har de siste 30 årene redusert utslippene sine enormt. Et strengt regelverk har satt oss i førersetet på lavutslipp og har samtidig bidratt til utvikling og inntekter fra eksport av klimateknologi og produkter med lav karbonintensitet. Men vi er fortsatt ikke i mål.

Med CO2-fangst og lagring kan vi redusere utslippene enda mer. Ved CO2-fangst blir røykgassen fra produksjonen renset for CO2. Deretter sendes CO2 ned i et lager. Dette har vi gjort på norsk sokkel lenge allerede. På denne måten kan man fjerne opptil 90 prosent av klimautslippet.

Det Internasjonale Energibyrået (IEA) anslår at hele 23 prosent, nesten en fjerdedel av de globale utslippskuttene som trengs for å stanse klimaendringene, må komme fra karbonfangst og lagring. Gjennom Parisavtalen har Norge forpliktet seg til å bidra til at den globale oppvarmingen holdes under to grader (togradersmålet). CCS er særlig avgjørende for industrier og prosesser som av driftsmessige årsaker ikke kan erstatte alle innsatsvarer med fornybare kilder. Eksempler på dette er sementproduksjon, avfallsforbrenning, og elektrokjemisk og petrokjemisk industri. Etter mange år med driftsoptimalisering, energieffektivisering og bytte til renere energikilder som vannkraft, er CCS det neste store tiltaket for få ned utslippene.

Samtidig ser vi i regjeringens forslag til statsbudsjett at de kutter budsjettet til CCS-satsing fra 360 millioner kroner til 20 millioner. I Norge er vi i gang med å få etablert fullskalaanlegg for karbonfangst. Det er gjennomført studier ved Norcems sementanlegg i Brevik, Yaras ammoniakkfabrikk på Herøya i Porsgrunn og energigjenvinningsetaten i Oslo kommune (EGE) sitt energigjenvinningsanlegg på Klemetsrud. Studiene viser at CO2-fangst er teknisk mulig ved alle de tre stedene. Målet har vært at minst ett anlegget skal stå ferdig i 2022.

Men regjeringens budsjettforslag er i ferd med å sette en stopper for dette. I slutten av oktober ble det klart Norcem setter bremsene på. Med dette er det en reell fare for at fagfolkene vil forsvinne, og at prosjekter i industrien kan havarere. Nyheten om kuttet har allerede nådd det internasjonale CCS-miljøet, samt aviser fra Kina til USA. Dette kuttforslaget får bare tragiske konsekvenser.

Gassnova er statens foretak på CO2-håndtering og har ansvaret for utredning av CCS-prosjektene. Industri Energi krever at Gassnova må sikres full finansiering av dette arbeidet. Samtidig må statsbudsjettet gi rom for investeringsbeslutninger i 2018. Vi har ingen tid å tape.

For Alle er Industri Energis nytte- og meningsblogg. Ytringene er personlige, og reflekterer ikke nødvendigvis Industri Energi sitt standpunkt på de ulike områdene.

Se hva Industri Energi kan tilby deg

Barbro, svart hvitt

BarbroAuestad

Barbro Auestad er områdeansvarlig for samfunnspolitisk avdeling i Industri Energi. Hun har bakgrunn som leder og nestleder av Sunndal Kjemiske Fagforening
Flere artikler avBarbro