«Reisetiddommen» – Er reisetid arbeidstid?

21. juni 2018

Høyesterett avgjorde i dom av 4. juni 2018 at reisetid i forbindelse med utførelse av arbeid andre steder enn på fast arbeidssted, og som finner sted utenfor alminnelig arbeidstid, skal anses som arbeidstid.

Dommen har vakt stor interesse hos partene i arbeidslivet. Arbeidstakersiden har i det offentlige ordskiftet argumentert for at dommen får betydning for alle arbeidstakere i både statlig, kommunal og privat sektor. Staten og NHO forsøker å redusere nedslagsfeltet til kun helt spesielle tilfeller for en snevert avgrenset gruppe arbeidstakere. Hvem har rett?

Sakens faktum

Saken gjaldt spørsmål om tiden en polititjenestemann hadde brukt på reiser til og fra et annen arbeidssted enn hans vanlige og utenom alminnelig arbeidstid, var å anse som arbeidstid i relasjon til vernebestemmelsene i aml. kap 10. Spørsmålet var og om politimannen hadde krav på reisetidsgodtgjørelse eller om han hadde krav på overtidsbetaling. Helt konkret omhandlet saken tre oppdrag. To av oppdragene var eskortekjøring iført uniform i tjenestebil for Jonas Gahr Støre og Erna Solberg og ett oppdrag var reise i tilknytning til en væpnet narkotikaaksjon.

Tre vilkår for at reiser skal anses som «arbeidstid»

Høyesterett tok utgangspunkt i aml. § 10-1 (1) og tolket den på bakgrunn av arbeidstidsdirektivet art. 2 (1) og EU/EØS retten. Etter at politimannen tapte saken både i tingretten og lagmannsretten, slapp Høyesterett anken inn. EFTA domstolen avsa en rådgivende uttalelse i november i fjor som konkluderte ved at de tre omtalte oppdragene var å anse som «arbeidstid» og oppstilte tre vilkår:

  • Arbeidstaker må utføre sine arbeidsoppgaver og plikter innenfor rammen av sitt arbeidsforhold
  • Arbeidstaker må i løpet av tiden stå til arbeidsgivers disposisjon
  • Arbeidstakeren må utføre arbeid

Høyesterett fant at det ikke forelå særlige grunner for å fravike EFTA-domstolens forståelse av direktivet. Det som er spesielt interessant å merke seg er at Høyesterett så sent som i Holship-saken i fjor uttalte at EFTA-domstolens tolkningsuttalelser om EU/EØS retten er rådgivende og ikke formelt bindende, men at det må foreligge «særlige grunner» for å fravike disse.

Rekkevidden av dommen

Høyesterett selv slår fast på domstolens egne hjemmesider at dommen har betydning for tolkingen av arbeidsmiljøloven kapittel 10, og for rekkevidden av den tariffrettslige retten til overtidsgodtgjørelse under reise. Staten og polititjenestemannen var uenige om rekkevidden av EFTA domstolens uttalelse, men Høyesterett tok ikke stilling til denne. Konsekvensen er at alle reiser må vurderes opp mot de generelle retningslinjene i Reisetiddommen og vilkårene EFTA domstolen har oppstilt.

Det som er viktig å merke seg er at dommen endrer ikke rettstilstanden når det gjelder reiser foretatt innenfor den alminnelige arbeidstid. Jobbreiser vil fortsatt normalt være «arbeidstid».

Dommen endrer heller ikke rettstilstanden når det gjelder reiser til og fra fast arbeidssted, som ikke er arbeidstid med mindre det utføres konkrete arbeidsoppgaver, jfr. Rt-2001-418 «Kårstødommen». Høyesterett avgjorde i Kårstødommen at arbeidstakere ikke ble ansett for å stå til «disposisjon for arbeidsgiver for å utføre arbeidsoppgaver i henhold til arbeidsavtalen» i den tiden (ca. 25 min) det tok fra hovedporten til oppmøtestedet lengre inn på anlegget. Høyesterett omtalte Kårstøsaken slik at det ikke var tvilsomt at slik reisetid i utgangspunktet faller utenfor begrepet «arbeidstid».

Industri Energis landsdekkende tariffavtaler har en rekke bestemmelser om overtidsbetaling både offshore og på land. Det er særlig de tilfellene hvor en har sporadisk reising f.eks. mellom onshore og offshorearbeid saken kan få betydning, og der en har gjennomsnittsberegning av arbeidstiden. En regner med at dommen blir gjenstand for debatt  på alle tariffområder og bransjer.

Les avgjørelsen i sin helhet

For Alle er Industri Energis nytte- og meningsblogg. Ytringene er personlige, og reflekterer ikke nødvendigvis Industri Energi sitt standpunkt på de ulike områdene.

Se hva Industri Energi kan tilby deg

Alexander Lindboe

AlexanderLindboe

AlexanderLindboe er advokat i Industri Energi. Han har særskilt kompetanse på individuell og kollektiv arbeidsrett og på arbeidskampmidler i interessetvister.
Flere artikler avAlexander