Fersk rapport: Arbeidstakeres rettigheter svekkes verden over

28. august 2018

I flere land drepes faglige tillitsvalgte som står opp for kolleger. I enda flere land trakasseres, forfølges og fengsles fagorganiserte. I så mye som 65 prosent av landene i verden får ikke alle arbeidstakere lov til å fagorganisere seg. Dette angår også oss i Norge.

Det er en trist oppsummering som gis i ITUC global rights index 2018. International Trade Union Confederation, den globale fagorganisasjonen der blant annet LO er tilsluttet, gir ut en årlig rapport der organisasjonen analyserer situasjonen for arbeidstakerne verden over.

Drap, tortur og undertrykkelse

Arbeidstakerrettighetene svekkes. Retten til å fagorganisere seg, inngå tariffavtaler og ytre seg fritt svekkes i alle deler av verden.

Antall land der fagorganiserte drepes, trues, tortureres og angripes fysisk, har økt til 65 (av 142 undersøkte land). Det ble registrert mord på fagforeningsrepresentanter i ni land. I Colombia alene ble minst 19 fagorganiserte myrdet i fjor fordi de var engasjert i fagforeningsarbeid.

Antall land der uavhengige fagbevegelser undertrykkes og forfølges gjennom at fagforeningsfolk fengsles eller settes i forvaring, har økt til 59. Dette gjelder land som Tyrkia, Kasakhstan, Algerie, Egypt og Hviterussland.

Demokratiet er under angrep en rekke steder. Myndighetene i tre av verdens mest folkerike land – Kina, Indonesia og Brasil – vedtok i fjor lover som forbyr arbeidstakere å fagorganisere seg fritt i den fagforeningen de selv vil og bruker militæret til å få slutt på arbeidskonflikter.

Samsungs fagforeningsknusing

I mange land står myndigheter og store selskaper sammen for å hindre fagorganisering og tariffavtaler. Et eksempel er Korea, der gigantselskapet Samsungs systematiske forsøk på fagforeningsknusing er godt dokumentert. I så mye som 81 % av landene i verden har retten til kollektive forhandlinger blitt brutt ifølge ITUC.

Slik kunne jeg fortsatt. I denne begredelige oppramsingen av land med alvorlige brudd på faglige rettigheter og angrep på fagbevegelsen, framhever ITUC ti verstingland. Det vil si de ti verste landene i verden for arbeidstakere. Dette er Algerie, Bangladesh, Kambodsja, Colombia, Egypt, Guatemala, Kasakhstan, Filippinene, Saudi-Arabia og Tyrkia. Midt-Østen og Nord-Afrika trekkes fram som den verste regionen når det gjelder grunnleggende rettigheter. Bare i Saudi-Arabia jobber millioner av migrantarbeidere under slaveforhold.

Norge kommer godt ut, men også her ser vi faresignaler

Norge kommer i ITUC-rapporten ut som et av få land der det bare er sporadiske brudd på arbeidstakerrettigheter.

Vi tar som en selvfølge at vi kan fagorganisere oss der vi vil og at vi har krav på tariffavtale, selv om vi har ferske eksempler på at fagforeninger aktivt motarbeides her også. Fagbevegelsen har gjennom mer enn hundre år vært en viktig aktør i utviklinga av velferdsstaten og i å skape et rimelig godt arbeidsliv, noe som anerkjennes bredt politisk. Men synkende organisasjonsgrad er et faresignal. I dag er under halvparten av norske arbeidstakere fagorganisert. Hvis bare et mindretall er fagorganisert, svekkes fagbevegelsens kraft til å forsvare og forbedre rettighetene våre også her hjemme. Det er ingen naturlov at Norge skal fortsette å komme ut på topp i slike målinger.

Arbeidstakerrettigheter i andre land angår oss

Men fortsatt er norsk arbeidsliv i hovedsak anstendig. Så hva bryr det oss at arbeidstakere i andre land ikke får fagorganisere seg, eller at de fengsles for å stå opp for kolleger, eller at de drepes for å stå i spissen for en fagforening? Hvorfor skal vi engasjere oss og bruke ressurser på å hjelpe kolleger i andre land langt borte når vi har problemer selv? Hvorfor skal vi bruke penger på å bidra til å bygge fagforeninger i oljeindustrien i Ghana og i kjemisk industri i Georgia?

Når solidaritet er en grunnleggende verdi i fagbevegelsen, at vi bryr oss om hvordan arbeidstakere andre steder har det og støtter dem i deres kamp for rettigheter og bedre forhold, handler det ikke om å være snille. Det handler om at vi står sterkere sammen.

Å styrke fagbevegelsen i andre land styrker også oss selv i det lange løp, særlig i så internasjonale bransjer som de fleste av våre medlemmer jobber i. Når for eksempel aluminiumsbedrifter fra ulike land konkurrerer om de samme leveransene, er vi tjent med at andre ikke kan underby norske selskap på grunn av lave lønninger og dårlige betingelser. De store oljeselskapene opererer over hele verden. Selskaper, penger, kontrakter og arbeidstakere flyttes over grenser. Arbeidstakerne i disse selskapene trenger å stå sammen for å skape motmakt overfor ledelsen på tvers av landegrenser og ikke bli spilt ut mot hverandre.

Industri Energi er engasjert – det skal vi være stolte av

Industri Energi deltar aktivt i internasjonale faglige organisasjoner, vi samarbeider med søsterforbund i mange land, og vi driver solidaritetsarbeid mange steder. Tre prosent av våre kontingentinntekter går til dette arbeidet.

En stor del av disse pengene går direkte til å styrke fagbevegelsen ved å støtte rekruttering, organisasjonsbygging og tillitsvalgtopplæring i flere land. En stor del går til aktivt engasjement i internasjonale arbeidstakerorganisasjoner som IndustriALL og den internasjonale transportarbeiderføderasjonen. Dette gjør vi fordi vi står overfor de samme motkreftene enten vi bor i Norge eller i Brasil.

Vi kan ikke redde verden, men vi kan bidra. Vi kan være stolte av at forbundet setter av tre prosent av kontingentinntektene til solidaritetsarbeid. Vi skal være stolte av det viktige og omfattende internasjonale engasjement vi har.

For Alle er Industri Energis nytte- og meningsblogg. Ytringene er personlige, og reflekterer ikke nødvendigvis Industri Energi sitt standpunkt på de ulike områdene.

Se hva Industri Energi kan tilby deg

Espen Løken

EspenLøken

Espen Løken er sekretariatsjef i Industri Energi, med fartstid som tillitsvalgt og senere som arbeidslivsforsker ved Fafo.
Flere artikler avEspen