Vi må bruke EØS-avtalen

11. januar 2019

Hvis det sås tvil om EØS nå, gjøres det på verst tenkelig tidspunkt. Fagbevegelsen må jobbe mer i Europa, skriver forbundsleder Frode Alfheim.

Frode Alfheim
Forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi.

Innlegget var først på trykk i Klassekampen 10.01.2018.

Det skjer mye positivt i norsk industri om dagen. Det er slett ingen selvfølge. Den globale finanskrisen i 2008 førte til lavere etterspørsel etter industriproduktene våre, og deretter førte oljeprisfallet i 2014 til at titusenvis av oljerelaterte arbeidsplasser gikk tapt. Til tross for dette har et sterkt trepartssamarbeid sikret rammevilkår og en konkurranseevne som gjør at industrien nå likevel investerer flere tiår frem i tid.

Endelig kommer tunge investeringer i industrien

Etter mange år med det jeg kaller oppholdende strid, altså der vi har hatt mer enn nok med å kjempe for å beholde eksisterende produksjon, ser vi nå endelig at det gjøres store investeringer i ny teknologi og økt produksjon. Hydros milliardinvesteringer på Karmøy og Husnes er eksempler på at de store industrilokomotivene satser på produksjon i Norge i tiårene som kommer, med det det betyr for inntekter og arbeidsplasser.

Flere avgjørende rammevilkår for disse investeringene kommer som følge av at vi har turt å lete etter muligheter og handlingsrom innenfor EØS-avtalen. Klimateknologifondet, som er en støtteordning til investeringer i klimateknologi, er et godt eksempel på dette.

EØS-avtalen er sentral for eksportindustrien vår

Store investeringer gjøres ikke uten at det ligger en langsiktig trygghet til grunn. Adgangen som EØS-avtalen gir til det europeiske markedet er et avgjørende rammevilkår for å investere i eksportrettede arbeidsplasser i Norge. Og sjelden har trygghet og forutsigbarhet vært så viktig som akkurat nå, i en verden der ny proteksjonisme og handelskriger preger den globale dagsorden. Hvis det nå sås tvil om EØS-avtalen nå, gjøres det på verst tenkelig tidspunkt.

Intet forhold er perfekt, ei heller vårt forhold til EU gjennom EØS-avtalen. Det er nok av eksempler på at avtalen har ført til utfordringer for våre medlemmer, men det avgjørende er hvordan man møter disse. Erfaringene viser at der vi har fått norske myndigheter med oss på laget, så har det også vært handlingsrom i avtalen til å finne løsninger.

Vi har handlingsrom innenfor regelverket

Utviklingen av et felleseuropeisk helikopterregelverk og offshoredirektivet er to eksempler som kunne svekket sikkerheten på norsk sokkel. Ikke fordi det er dårlige regelverk, men fordi vi allerede har bedre regler i Norge. I begge disse sakene fikk vi norske myndigheter med på å si nei.
Det finnes med andre ord et betydelig handlingsrom, men det er opp til det politiske flertallet i Norge å velge hvorvidt – og hvordan – man benytter seg av det.

Det at man tidvis er uenig med norsk politikk forandres ikke ved å gå ut av EØS-avtalen. Da EUs tredje energimarkedspakke kom opp til behandling, skapte det skarp debatt. Jeg mener den største årsaken til dette er at en stor andel av befolkningen er uenig i hvordan norsk energipolitikk har vært forvaltet. Byggingen av utenlandskabler driver opp strømprisen. Men det har ikke skjedd på grunn av EØS-avtalen, men fordi et flertall på Stortinget har ønsket det.

Da vi ikke fikk gjennomslag for alle våre synspunkter i behandlingen av energimarkedspakken, var det ikke EØS-avtalen som stoppet oss. Grensen gikk ved hva man kunne få Stortingets flertall med på. Stortinget gjorde likevel noe annet meget viktig. De vedtok på tvers av blokkene en avtale som tydelig slår fast viktigheten av det offentlige eierskapet til vannkrafta, samt innførte stopp i byggingen av flere utenlandskabler inntil man har fått erfaringer med dem som allerede er under bygging. Det betyr at den omstridte NorthConnect-kabelen stoppes, som antakelig ville blitt gitt konsesjon av regjeringen, hadde det ikke vært for presset som kom fra norske fagforeninger.

Fagbevegelsen må engasjere seg mer i europapolitikken

Vi har sterke tradisjoner for et solid partssamarbeid i Norge. Industri Energi har den siste tiden understreket viktigheten av at vi styrker dette arbeidet innen europapolitikken. Etter offshoredirektivet bestemte vi oss for å opprette et eget europakontor i Brussel. Det var en riktig beslutning. Kontoret gir oss en arena for å bidra i partssamarbeidet også når det gjelder vårt forhold til Europa. I mange tilfeller er dette saker vi har felles som «Team Norway», der vi jobber tett med representanter for arbeidsgivere og staten.

Nylig skulle Europaparlamentet vedta en resolusjon i forbindelse med klimaforhandlingene i Polen. Et av forslagene ville slå bena under karbonfangst og -lagring (CCS) som et viktig klimatiltak. Hadde forslaget fått flertall i EU, ville det vært svært skadelig for den kraftige satsingen som gjøres for å lykkes med CCS i Norge. Lykkes vi med vårt fullskalaprosjekt som lagrer utslipp fra industrien på land på norsk sokkel, har vi også et potensial for å gjøre Nordsjøen til Europas lager for CO2. Fra norsk side ble det jobbet intenst, et samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet. I fellesskap lyktes vi.

Jeg har stor forståelse for frustrasjonen over at det ikke blir ryddet opp i de delene av norsk arbeidsliv der arbeidsvilkårene er under kraftig press. Dette vil imidlertid ikke løses ved å si opp eller reforhandle EØS-avtalen. Tvert imot mener jeg fagbevegelsen har mye å hente på å bli enda mer aktive i europapolitikken. Det finnes et betydelig handlingsrom for tiltak i arbeidslivet som den sittende regjeringen velger å ikke benytte seg av. Det er der skoen trykker og det er der vi må legge inn innsatsen!

 

For Alle er Industri Energis nytte- og meningsblogg. Ytringene er personlige, og reflekterer ikke nødvendigvis Industri Energi sitt standpunkt på de ulike områdene.

Se hva Industri Energi kan tilby deg

FullSizeRender

FrodeAlfheim

Frode Alfheim er forbundsleder i Industri Energi.
Flere artikler avFrode