Digitaliseringen setter press på arbeidstakere og velferden

20. February 2019

Digitalisering er et gode, men det vil kreve store omstillinger for fagforeningene i de ulike land for å sikre at arbeidere og velferd blir ivaretatt, skriver tillitsvalgt Svein Harald Riise i Industri Energi.

Svein Harald Riise
Tillitsvalgt Svein Harald Riise i Industri Energi.

I desember var det en konferanse om digitalisering i Bratislava i regi av IndustriAll, som representerer mer enn 50 millioner arbeidere i mer enn 140 land.  Tema var digitalisering og hvordan fagforeninger på tvers av landegrensene skal kunne komme i inngrep, møte utfordringene og utnytte mulighetene denne utviklingen gir. Jeg representerte Industri Energi på konferansen og synes det er verdt å oppsummere utfordringene vi står overfor.

I en verden med sterkere grad av digitalisering

Hovedfokuset på IndustriAlls konferanse var satt på utfordringer for kollektivavtaler i en verden med sterkere grad av digitalisert arbeidsliv.

Hvordan møter vi, som fagforeninger, disse utfordringene?

Hovedkonklusjonen er at vi ikke kan motarbeide den digitale, industrielle revolusjon som er på gang. Det er mer et spørsmål om hvordan vi kan utnytte de muligheter den gir – samtidig som vi beholder samfunnsgoder og ordninger vi i fellesskap har etablert.

Bedre samarbeid på tvers av landegrensene må til

Dette vil kreve større grad av samarbeid mellom arbeidstakerorganisasjoner på tvers av landegrensene enn det har vært behov for til nå. Det har sammenheng med at bedriftene i større grad, og hurtigere enn tidligere, internasjonaliseres.

Fagforeningenes posisjon og stilling vil høyst sannsynlig reduseres om vi ikke klarer å etablere kollektive avtaler som ivaretar arbeidstakernes interesser på tvers av landegrensene. Krav om dette må komme fra både arbeidstakere og myndighetene – og som bør ha felles interesse av å verne om dette.

Vår styrke – kunnskap, fornuft og omstillingsevne

I den prosessen som ligger foran oss, må vi ta med oss at «vår» styrke ligger i den menneskelige kapital – det vil si vår kunnskap, fornuft og omstillingsevne. Våre medlemmer må settes i stand til å bruke ny informasjonsteknologi.

Større bruk av sosiale medier er påkrevet for å rekke ut med informasjon til våre målgrupper. I denne forbindelse er det viktig å bygge klare skillelinjer mellom hva som er fakta og hva som er håp og populisme – det vil si bygge troverdighet hos befolkningen.

I dagens bruk av sosiale medier opplever vi stor grad tåkeligging av hva som er de bakenforliggende eller egentlige problem. Det fokuseres i liten grad på konstruktive løsninger.

En skattemessig utfordring

En grunnleggende faktor, som må avklares for å opprettholde vårt velferdssamfunn, er hvordan vårt skattesystem er bygget opp. Hvordan vi kan sikre staten midler i framtiden til å opprettholde og videreutvikle det. Bygger man videre på de løsninger som eksisterer i de fleste land, vil graden av skatteobjekt reduseres og tilsvarende skatteinngangen. For eksempel er det flere internasjonale, databaserte selskaper som har store inntekter i Norge, men som skatter lite til Norge.

Verdien av inntektene som skapes, fordeles med større skjevhet enn de noen gang tidligere har gjort. Dette synliggjøres gjennom at det enkelte lands økning i brutto nasjonalprodukt (BNP), sett i relasjon til økningene i lønnsinntektene på personnivå, ikke samsvarer – med andre ord en endring i fordelingen av verdiskapningen.

Verdiskapning som ikke kommer felleskapet til gode

Vi er kjent med at internasjonale selskap skaper store verdier i de enkelte landene, men at de ikke bidrar til felleskapet gjennom skatter og avgifter. Man vet at besparelser, eller kostnadsreduksjon i produksjonen, ikke genererer skatteinntekter. Internasjonale bedrifters beskatning skjer ikke der verdiskapningen finner sted, men i land som har lave satser på overskuddsbeskatning.

Man ser at noen grupper tar ut større andel av lønnsveksten. Avstanden mellom høyt lønnede medarbeidere og normalt lønnede økes drastisk. I tillegg er det store forskjeller mellom Øst- og Vest-Europa. For eksempel eier 1 prosent av den tyske befolkningen 1/3 av verdiene i landet. Dette i seg selv burde få varsellampene til å lyse hos de som er avhengig av en fungerende kjøpekraft.

Et arbeidsmarked i endring

I tillegg stiger andelen «løsarbeidere» urovekkende mye. Vi ser at det i større grad settes ut arbeid på kortsiktige kontrakter og at bruken av enkeltmannsforetak er økende – altså en dreining i arbeidsmarkedet som ikke tjener arbeidstakere i vesentlig grad.

Fast ansettelse blir i mindre grad mulig. Tjenester i form av arbeidskraft vil kjøpes i et arbeidsmarked som ikke har noen landegrenser. Man ser at arbeidsplasser med komplekse oppgaver er de som fortsetter med faste ansettelser.

Trygge arbeidsbetingelser vil reduseres

Grensesetting mellom hva som er arbeid og fritid, står i fare for å bli visket ut.

Pensjonsbetingelser, som vi er kjent med i dagens samfunn, vil gradvis forsvinne med denne utviklingen. Lønnsnivået vil legge seg under et eksistensminimum. For den enkelte arbeidstaker vil det si minst to jobber for å få hjulene til å gå rundt. Dette ser vi presse seg fram flere plasser – for eksempel i USA og i enkelte EU-land.

Fagforeningene må være på ballen

Vi må arbeide for å etablere avtaler for hvordan digitalisert arbeidsliv skal håndteres. Fagforeningene må ta inn over seg, at avtalene må dekke alle kategorier ansatte, for ikke å øke avstanden mellom ulike grupper.

Avtalene må i sterk grad ivareta vern i forhold til oppsigelser og klart definere hvilke moralske verdier man skal akseptere. Erfaringsmessig er innspill som kommer innen EU-systemet, konservative, og de ivaretar ikke arbeidstakersidens interesser godt nok. Det er derfor behov for en felles holdning på tvers av landegrensene, og fagforeningsorganisasjonene har et spesifikt ansvar for dette.

Med en positiv tilnærming

Som jeg har nevnt tidligere, må digitalisering også sees på som en positiv utfordring og mulighet til positive endringer. Et av hovedspørsmålene bør være hva en digitalisering kan gjøre for å bedre arbeidssituasjonen for arbeidstakerne. Med andre ord hvordan teknologien kan tilpasses arbeidstakernes behov og ikke motsatt – hvor mennesket skal tilpasse seg den nye teknologien.

22. januar fikk vi vår første digitaliseringsminister, Nikolai Astrup, som er lagt under Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det blir spennende å se hva hvordan han vil forholde seg til denne problematikken

Hvordan møte kompetansebehov?

Behovet for IT-kompetanse og -ansvarlige vil stige i årene framover. Her må man ta grep for å kunne møte etterspørselen. Alle nivå i utdanningssystemene må involveres. Det er snakk om livslang læring, og det må vurderes om eksisterende opplærings- og utdanningssystem er i stand til å møte utfordringene.

Her snakker vi om innovasjon i flere fasetter. Det antydes at robotisering og automatisering vil medføre at 50 prosent av tradisjonelle arbeidsoppgaver vil fases ut. Enkelte land har i samarbeid med partene i arbeidslivet tatt utfordringene på alvor. De har utarbeidet ambisiøse planer og mål for hvordan de skal håndtere endringene, slik at de som nasjon vil være konkurransedyktige.

Det kommer ikke til å mangle på utfordringer. Det vil bety store omstillinger for fagforenings-organisasjonene i de ulike land. De må blant annet etablere en organisasjonsmodell som kan ivareta morgendagens behov. Og den første og største utfordringen er nok at endringene er nær forestående.

 

For Alle er Industri Energis nytte- og meningsblogg. Ytringene er personlige, og reflekterer ikke nødvendigvis Industri Energi sitt standpunkt på de ulike områdene.

Se hva Industri Energi kan tilby deg

FullSizeRender

Svein HaraldRiise

Svein Harald Riise er tillitsvalgt i Equinor og fast medlem i Industri Energis SKALA-utvalg, som jobber opp mot medlemmer med høyere utdanning.
Flere artikler avSvein Harald