Oljeunge 2019: Ædda bædda, pappaen din jobber i Nordsjøen og ødelegger klima

29. mai 2019

Det vakreste med oljeindustrien er verken skatteinngangen til staten, produksjon av olje og gass på den reneste måten i verden eller teknologiutvikling. Det viktigste er arbeid, skriver områdeansvarlig Ommund Stokka i Industri Energi.

Ommund Stokka
Ommund Stokka er områdeleder i Industri Energi.

Innlegget var først på trykk i Klassekampen den 28. mai.

200 000 mennesker som har jobber de er stolte av. Folk med ekte liv, ekte drømmer  – og ekte unger. Unger som går på skole og i barnehage og liv som forutsetter fast arbeid. De jobber i den delen av norsk arbeidsliv med høyest organisasjonsgrad. Der oljerike land i resten av verden er kasta ut i diktatur, og arbeiderne i oljeindustrien er «oilfield trash», er norske naturressurser under demokratisk kontroll og oljearbeider er en hedersbetegnelse.

Da jeg vokste opp var det å jobbe i Nordsjøen forbundet med mystikk. Helikopter. Svære borekroner  i hagen. Plattform. Gjensynsglede. Men også ærefrykt. Kiellandulykka gjorde at det også var et yrke forbundet med fare.

Får beskjed om at "pappaen din ødelegger planeten"

I helga trengte jeg litt sveisehjelp. En kamerat sveiser i nordsjøen. Vi prata om feil og mangler på plattformen, arbeidsgivere som planlegger dårlig og alt det som hører med. Så kom vi også inn på samfunnsdebatten. Hvordan oljeindustrien mer og mer blir sett på som en belastning. Det såreste var kanskje når ungene til en kollega kom hjem fra skolen og var blitt mobba av medelevene. Ikke på grunn av noe de hadde gjort, men på grunn av at pappaen deres jobba i Nordsjøen. Pappaen deres ødela planeten. Ungene grein og lurte på om dette var riktig.

En annen kompis fortalte at yrkesveilederen til ungenes ungdomskole anbefalte ungene å ta studiespesialiserende, fordi det «var ingen fremtid i yrkesfag». Yrkesveilederen var flydd inn fra Oslo – til en industribygd på vestlandet. Om lag alle foreldrene som hørte på satt på godt betalte fagbrevjobber.

Vi kan takke olje- og gassindustrien for teknologiutvikling

Samtidig som unger mobbes på skolen på grunn av foreldrenes arbeid, skjer det mye ute i Nordsjøen. Den teknologiutviklingen som skjer nå, vokser frem på skuldrene av produksjonen av olje og gass. 1 800 000 tonn (!) CO2 deponeres på Sleipner- og Snøhvitfeltet alene. Rederier planlegger bygging av utslippsfrie (!) forsyningsbåter. Våre medlemmer i sementindustrien planlegger for å deponere CO2-utslipp – i Nordsjøen. Borerigger bygges om til batteridrift. Alt dette skjer der «nordsjøpappaen» jobber. Samtidig som folk sitter i fleecejakke i Oslo og drikker kaffi fra Ghana. Og mener det gjøres altfor lite med miljøet. Og sier til ungene sine at vi må slutte med oljeproduksjon. De krever handling nå.

Nyansene i debatten om oljeindustrien er vekke

Dette ligner mer en kulturkrig enn reell klimakamp. Mer på fjolleri enn reelle endringer til beste for miljø og natur. Og vi blir ekstra provosert når de går etter ungene våre. Som vi ofte sier – de har det fra en plass. Det er ikke hos cruise-rederiene utslippsfrie båter blir utvikla. Nyansene i debatten om oljeindustrien er vekke. Debatten om oljepolitikk handler ikke om å heie frem de gode løsningene, eller de kloke grepene vi kan gjøre. Den er redusert til en for eller i mot-debatt. Noen partier har også vedtak på når alt skal stenges ned. De er så radikale att.

Vi løser ikke klimaproblemene med å fornekte at de finnes. De løses heller ikke med enkle datostemplinger på når oljealderen skal ta slutt. Vi løser dem i alle fall ikke ved å mobbe ungene til de som jobber i den industrien som sitter på nøkkelen. Det finner vi oss faen ikke i.

 

For Alle er Industri Energis nytte- og meningsblogg. Ytringene er personlige, og reflekterer ikke nødvendigvis Industri Energi sitt standpunkt på de ulike områdene.

Se hva Industri Energi kan tilby deg

Ommund Stokka

OmmundStokka

Ommund Stokka er med i den landsmøtevalgte ledelsen i Industri Energi. Han leder forbundets arbeidslivsavdeling.
Flere artikler avOmmund