De ti oljebud må fortsatt spille en viktig rolle

24. februar 2020

Den 14. juni 1971, la industrikomiteen på Stortinget fram en prinsipperklæring for norsk oljepolitikk. Stortingsmeldingen ble senere kalt «De ti oljebud». Disse er relevante også i dag og må fortsatt få spille sin viktige rolle, skriver nestleder i Archer-klubben Christopher Talgø i denne bloggen.

Statfjord C
Christopher Talgø, nestleder i Archer-klubben i Industri Energi. Foto: Atle Espen Helgesen

Kongstanken bak stortingsmeldingen var at petroleumsvirksomheten skulle komme hele det norske folk til gode. Det har den i aller høyeste grad gjort. Og det norske folk har svart med å utvikle og levere ledende teknologi til hele verden, også til andre bransjer, som har gjort det mulig å redde liv og gi økte levestandarder, samt gjort det mulig å gjennomføre grønne omstillinger i større grad enn hva som ellers ville vært mulig.

I motsetning til mange andre olje- og gassproduserende land er Norge i en særstilling på dette området, da virksomheten er underlagt nasjonal styring og kontroll. Det er altså det norske folk som eier og styrer virksomheten. Petroleumsvirksomheten har bidratt til at det har vært mulig å utvikle nye næringsområder både på grunn av teknologien og ekspertisen som drives fram fra næringen selv, men også som følge av ringvirkningene av økt sysselsetting og omsetning ute i de små distriktene langs det langstrakte land.

Teknologien som utvikles av næringen brukes i omtrent all annen industri, som innen medisin, romfart, konstruksjon, maritime næringer, data- og simuleringssystemer og fornybar energi.

Verden skriker etter energi. Samtidig som noen politikere i Norge tar til orde for å begynne avviklingen av vår olke- og gassproduksjon, som er den reneste og sikreste, igangsetter Kina bygging av ikke mindre enn 121 nye kullkraftverk. Det vil bringe antall kullkraftverk i Kina opp til over 1000, og bare den siste økningen alene vil tilsvare mer kraft enn hele EU-områdets nåværende kapasitet fra fornybare energikilder. Også i EU er kraft produsert fra kull i dag større enn andelen som stammer fra fornybare kilder.

Norges petroleumsvirksomhet er underlagt krav om miljø- og naturvern, slik at den nasjonale styringen medfører at man stadig kan utvinne olje og gass på en så miljøvennlig måte som mulig som følge av stadig ny teknologi. Det nystartede feltet Johan Sverdrup produserer et fat olje til rekordlave 1 kg CO2-utslipp, som er 95 % lavere enn verdensgjennomsnittet på 18 kg per fat.

Men selve utvinning av olje og gass står likevel for en svært liten del av utslippene som olje og gass er ansvarlig for. Det største utslippet skjer i forbrukerenden, når olje og gass forbrennes.

Det haster for EU å redusere utslippene. Men teknologien og mulighetene for å erstatte fossile energikilder i EUs energimiks er ikke tilstede i dag. EUs energiforbruk tilsvarer 20 000 TWh årlig. All verdens energiproduksjon fra vindkraft, inkludert offshore vind, vil bare kunne klare å dekke 6 prosent av dette. En vesentlig utfordring med kraftproduksjon fra fornybare energikilder er også at kraften må produseres der den trengs, og når den trengs, for at den skal komme til nytte. Dette problemet vil øke jo større andel fornybar energi som puttes i energimiksen. Vi har ikke gode metoder for å lagre produsert energi i dag.

Skal EU raskt klare å redusere utslippene vil unionen helt klart være avhengig av gass for å kunne fase ut kull og olje. Vi tror gjerne at Norge er den største leverandøren av olje og gass til EU, men det stemmer ikke. Norge står kun for 26 % av gassen som importeres av EU, mens Russland står for hele 40 %. Russland er også den desidert største leverandøren av olje og kull til EU. Totalt dekker Norge under 5 % av EUs energibehov, ved sine forsyninger av olje og gass.

Det finnes ingen måte for EU å erstatte Norges bidrag av energikilder med fornybare kilder i dag. Det vil kreve en syvendedel av all verdens produksjon av energi fra fornybare kilder. Da er det mer nærliggende å tro at andre land vil erstatte Norges bidrag av energikilder, med en mer forurensende produksjon av kull, olje og gass.

Norge må fortsette å levere gass til EU, samtidig som EU må ta i bruk ny teknologi for CO2-fangst og -lagring. Her kan Norge spille en viktig rolle i utvikling av teknologien. CO2-fangst vil også kunne sette fart i utviklingen av teknologi for produksjon av hydrogen, som vil kunne være en god måte å lagre og transportere energi på. Gjennom vår petroleumsvirksomhet har vi bygget kompetanse og teknologi for å kunne ta i bruk reservoarer under havbunnen som deponi for CO2, som ikke skal slippes ut i atmosfæren. Helt i tråd med oljebudene utvikles det altså muligheter for nye næringsområder, også med hensyn til natur og miljø.

Norge kan fortsette å forsyne EU med gass til energiproduksjon, samtidig som vi tilbyr lagring av CO2 som blir renset fra energiproduksjonen fra samme gass. Det vil gjøre at gass som energikilde blir mer miljøvennlig samtidig som det baner vei for muligheter for lagring av energi produsert fra fornybare kilder. Sammen med økt grad av elektrifisering vil EU da kunne redusere sitt forbruk av olje som energikilde. Gassen vil spille en viktig rolle i det grønne skiftet, i motsetning til kull.

De ti oljebud spiller fortsatt en rolle – og de må fortsette å få spille sin rolle i fremtiden slik at Norge kan bidra til et bedre miljø global og fortsette å gi grobunn for det norske næringslivet til havs og til lands og videre sikre Norges økonomi. Men vi må få fortgang i arbeidet med karbonfangst og -lagring og myndighetene må legge til rette for dette.

Det er svært betenkelig med politikere som nå går langt i å mene at vi skal kunne vedta politisk å finne opp ny teknologi som erstatning for olje og gass. Innovasjonen skjer ikke på Stortinget, men ute i næringene. Oljebransjen utvikler stadig ny teknologi, herunder også teknologi som bidrar til en grønnere framtid. Enn så lenge er vi helt avhengige av at vi støtter denne næringen videre slik at den kan bidra til den globale omstillingen. At politikere snakker om å sette en sluttdato for næringen vil bare ha som konsekvens at innovasjonen som driver norsk næringsliv bremser opp.

Stortingets oppgave må være å trygge rammevilkårene. Ikke å finne en dato for avvikling av næringen som holder hjulene i gang.

De ti oljebud:

  1. All virksomhet på norsk sokkel skal foregå under nasjonal styring og kontroll.

 

  1. Petroleumsfunnene skal utnyttes slik at Norge ble selvforsynt med råolje.

 

  1. Det skal utvikles ny næringsvirksomhet med utgangspunkt i petroleum.

 

  1. Ny oljeindustri må ta hensyn til eksisterende virksomhet og til natur- og miljøvern.

 

  1. Brenning av gass på norsk sokkel kan bare aksepteres for kortere perioder.

 

  1. Petroleum fra norsk sokkel skal som hovedregel ilandføres i Norge. Det kan gjøres unntak for tilfeller hvor samfunnspolitiske hensyn ga grunnlag for en annen løsning.

 

  1. Staten skal engasjere seg på alle plan av oljevirksomheten. Myndighetene skal dessuten medvirke til en samordning av norske interesser innenfor norsk petroleumsindustri og til oppbygging av et norsk integrert miljø med såvel nasjonalt som internasjonalt siktepunkt.

 

  1. Det skal opprettes et statlig oljeselskap til å ivareta statens forretningsmessige interesser. Selskapet burde ha et formålstjenlig samarbeid med innenlandske og utenlandske oljeinteresser.

 

  1. Oljeutvinning nord for 62. breddegrad må foregå slik at den tilfredsstilte de særlige samfunnspolitiske forhold i landsdelen.

 

  1. Norske petroleumsfunn i større omfang vil stille norsk utenrikspolitikk overfor nye utfordringer.

 

For Alle er Industri Energis nytte- og meningsblogg. Ytringene er personlige, og reflekterer ikke nødvendigvis Industri Energi sitt standpunkt på de ulike områdene.

Se hva Industri Energi kan tilby deg