Brexit er langt fra over

12. januar 2021

Etter folkeavstemmingen i 2016 har veien frem mot en avtale om Storbritannias uttreden av Den europeiske union (EU) vært preget at man har nådd de ulike stegene med minst mulige margin. Det siste som var avgjørende var å få på plass en samarbeidsavtale ved at landet skulle forlate unionen endelig ved nyttår. Men brexit er ennå langt fra over, skriver Geir Seljeseth som leder Industri Energis europakontor.

Geir Seljeseth
Geir Seljeseth, leder for europakontoret Industri Energi.

Julaften kom Storbritannia og EU frem til en endelig handelsavtale ved utgangen fra EU for landet. I første omgang er dette en midlertidig avtale som gjelder ut februar i påvente av alle godkjenninger fra Europaparlamentet. For Norge trer det også i kraft en midlertidig avtale om handel og den gjelder midlertidig inntil den erstattes av en ny permanent avtale uten tidsbegrensning.

Det er flere områder hvor begge parter har måttet gi mer enn sin opprinnelige posisjon, men EU har vunnet frem med sine viktige forventninger knyttet til bl.a. opprinnelsesregler og like konkurransevilkår. Selv om avtalen sikrer tollfri varehandel, er den på langt nær sømløs all den tid import og eksport nå må tollklareres.

Det mest oppsiktsvekkende med avtalen er at den regulerer bare handel med varer og ikke med tjenester. Det på tross av at 80 prosent av britisk produksjon er knyttet til tjenesteproduksjon. Den europeiske fagbevegelses føderasjonen DEFS mener at avtalen minner mye mer om en klassisk handelsavtale enn en samarbeidsavtale. Det er noe DEFS er skeptisk til og mener at avtalen er for lite omfattende til å kunne løse like mye som var forventningene forut for Storbritannias utgang fra EU.

Fra DEFS sitt syn er den største bekymringen at delen av avtalen som inkluderte gjeldende sosiale- og sysselsettingsstandarder er flyttet til en politisk uttalelse og er ikke bindende. I tillegg har den endelige avtalen ikke inkludert «å sikre like vilkår», dette kan undergrave arbeidstakernes rettigheter og ikke minst EUs økonomiske modell mener den europeiske fagbevegelsen.

Ambisjonen til DEFS var at EU skulle stå fast på sin opprinnelige posisjon om likebehandling og begrepet «level playing field». De mener at avtalen må forbedres i prosessen videre hvis det skal opprettholdes.

Ting har så langt i år flytt bra i varetransporten over kanalen. Men nedstengingen i forbindelse med pandemien har gjort det lettere. Man har den første uka av det nye året hatt en tiendedel av antallet vogntog over kanalen enn hva man vanligvis har. Det som brexit uomtvistelig innbefatter er et økt byråkrati ved handel inn og ut av Storbritannia. Britisk fagbevegelse beregner at man må ansette 50 000 nye ansatte i tollvesenet og i andre deler av de organer som skal ivareta handelen over grensen. En av de viktigste delene er at Storbritannia ønsker en større kontroll over arbeidskraft inn og ut av det britiske markedet. Det får de nok også men det kan føre til problemer.

LOs Stein Reegård er tydelig i sin analyse av de praktiske virkninger; «Bedre kontroll med eget arbeidsmarked gir bedre kontroll inn i Storbritannia, men økte problemer for britiske aktører som skal reise ut på jobb. For varer og tjenester, blir det tilsvarende. Man får bedre kontroll på det som skal inn, større problemer for det som skal selges ute.»

Dette kan bety at det blir få problemer for de britene som skal jobbe i Norge, mens det kan bli verre andre vegen. Det vil uansett være mer visum, arbeidstillatelser og sådant fremover enn det har vært til nå.

En lang rekke eksperter tviler sterkt på britenes egne beregninger om at brexit vil bety en nedgang på 4 prosent i økonomien for de neste 10 årene og minner om at bare det siste året har man fått en nedgang på over 10 prosent. I tillegg er det en stor usikkerhet rundt at finanssektoren har flyttet mange av sine oppgaver ut av London. Men hvordan dette vil slå ut på sikt er vanskelig å slå fast nå.

Men selv om det finnes en midlertidig avtale mellom Norge og Storbritannia så er det en lang rekke forhold som man ikke helt vet hvordan vil slå ut ennå. Tilgangen for å fiske i hverandres økonomiske sone er et av de forholdene som ennå ikke er klart. Dermed er norske fiskere utestengt foreløpig fra britisk sone og britiske fiskere utestengt fra norsk sone. En del av problemene knytter seg til at Storbritannia har i dag en del av den europeiske kvoten i norsk sone. Fordelingen av den er ikke avgjort.

Det er liten grunn til å anta at alt er over med avtalen som ble offentliggjort julaften. Det vil komme vanskelige situasjoner fremover. De mest opplagt spektakulære vil være fremtiden til Skottland og den irske øya. Skottlands førsteminister Nicola Sturgeon startet inngangen til 2021 med den talende tweeten; «Scotland will be back soon, Europe. Keep the light on!». De skal ha parlamentsvalg i mai og løsrivelse fra Storbritannia vil bli et hovedtema, selv om Storbritannias statsminister Boris Johnson mener at man ikke trenger en ny folkeavstemming om Skottlands løsrivelse på en generasjon. Med Nord-Irlands spesielle status i brexit-avtalen har man også åpnet døren for de som vil ha en gjenforening av Irland og Nord-Irland. Det gjenstår å se hvor stort dette spørsmålet vil bli fremover.

Men like fullt så er dette bare overskriftene som når avisene. Det kommer til å bli stridigheter rundt en lang rekke forhold og oppstå situasjoner som den nye avtalen ikke har tatt høyde for. Så de som tror at dette er over med uttreden tar feil. Her kommer nye episoder på løpende bånd.

I forhold til alle nye EU-direktivene, står Storbritannia nå fritt til å ignorere dem. Det er tre nye EU-sysselsettingsdirektiver som skal implementeres i løpet av de neste to årene. De vil ha relevans for Norge, men ikke for Storbritannia. Når det gjelder EUs minimumslønningsdirektiv, har Storbritannia allerede minstelønnslover.

Noe som vil være interessant for industrien i Norge er at ved Storbritannias uttreden så vil britene også forlate de europeiske kvotehandels systemet ETS. Det hevdes at de skal erstatte det med sitt eget system. Hvordan det vil slå ut og hvordan det vil anerkjennes internasjonalt gjenstår å se. Dette kan skape problemer for industrien på sikt.

Den britiske fagbevegelsen kom med følgende krav rett før inngangen av den nye året og det nye systemet for Storbritannia:

Trades Union Congress UK, 30. desember 2020

  1. Invester minst £ 10 mrd. for å bygge stabile leveransekjeder. Satse på utdanningsprogram for å øke arbeidsstyrken.
  2. Ansett 50 000 tollere for å sikre grenseoverganger.
  3. Implementere et nytt statsstøtteregime som støtter selskaper som sliter.
  4. Forhandle for å beskytte serviceindustrien, inkludert gjensidig anerkjennelse av kvalifikasjoner. Beskytte jobber i tjenestesektoren ved å oppnå større reguleringsjustering.
  5. Avslutte nulltimekontrakter.
  6. Gi garantier for at ingen eksisterende rettigheter fjernes eller svekkes, og at arbeidstakerrettigheter i UK vil være minst like gode som de i EU.
  7. Sikre arbeidstakernes rettigheter ved å garantere at det ikke blir gjeninnført arbeidsavgift.
  8. Sikre at helse og sosial omsorg vil bli beskyttet mot privatisering i enhver handelsavtale, ved å angi dette i et felles tolkningsinstrument.
  9. Støtt anstendige jobber gjennom sosiale klausuler i offentlige anskaffelser.
  10. Øk finansieringen for offentlige tjenester.

Geir Seljeseth, leder for europakontoret Industri Energi.

For Alle er Industri Energis nytte- og meningsblogg. Ytringene er personlige, og reflekterer ikke nødvendigvis Industri Energi sitt standpunkt på de ulike områdene.

Se hva Industri Energi kan tilby deg