De som faller fra

21. januar 2021

Vi trenger politikk som motvirker uønskede effekter av krisepolitikken.

Skrevet av Maria Schumacher Walberg og først publisert i Klasskampen 20.02.2021 som en del av Kron og mynt serien.

Maria Schumacher Walberg
Maria Schumacher Walberg, leder av samfunnspolitisk avdeling i Industri Energi

Kriser rammer skjevt. Det er alltid noen som er mer utsatt enn andre og alltid noen som har bedre forutsetninger for å klare seg enn andre. I møte med koronaviruset er det noen som kan ha hjemmekontor og noen som risikerer å bli smittet på jobb. Noen har hatt bedre tilgang til informasjon om virus og smittevern. Noen har bedre helse i utgangspunktet og tåler smitte godt. Noen har fått mer å gjøre på jobb, andre har mistet jobben.

I bydel Gamle Oslo, der jeg selv bor, var det mange som før krisa slet med å finne en stabil jobb med en lønn til å leve av. Det er store forskjeller i bydelen, men ser en på statistikken så er de gruppene som sliter på arbeidsmarkedet og boligmarkedet – to av de viktigste indikatorene for velferd – sterkt overrepresentert. Nesten en tredjedel av dem som bor i bydelen er født i et annet land enn Norge. En tredjedel av dem igjen (i alderen 30–66 år), har ikke fullført videregående opplæring (IMDi). Arbeidsledigheten er høy og mange bor svært trangt.

Den økonomiske politikken som føres skal hjelpe oss gjennom pandemien. Hensikten er å hindre at tapene blir for store og bidra til at vi står klare til raskt å gjenoppta aktivitet når viruset er under kontroll. Uten krisetiltakene ville vi klart oss mye dårligere – flere ville stått uten jobb og de sosiale problemene ville vært langt større. Dessverre er det likevel ingen automatikk i at den økonomiske politikken hjelper de som trenger det mest. I noen tilfeller tvert imot.

Antallet helt ledige arbeidssøkere hos Nav er godt over dobbelt så høyt som for et år siden. Det er gjerne de med midlertidige kontrakter, de som er innleid eller har kort ansiennitet som må gå først. Rettighetene til dagpenger, både varighet og størrelse, avhenger av jobbsituasjonen før du ble arbeidsledig. Det skal sikre at det lønner seg å arbeide, og det at de av oss som kan jobbe jobber, er viktig både for den enkelte og for samfunnet. Stortinget har dessuten midlertidig forbedret dagpengeordningen som en del av krisepakkene. Det forandrer likevel ikke det faktum at dersom du hadde en sikker jobb før, er det mer sannsynlig at du har en grei inntektssikring nå. Svak tilknytning til arbeidslivet før krisa, gir lavere inntekt som arbeidsledig. Og de som slet med å få en trygg jobb før krisa, har rykket enda lenger bak i køen nå.

Et kraftig virkemiddel i den økonomiske politikken er å endre styringsrenta. Spesielt sterk effekt har rentepolitikken i et land som Norge, hvor en stor andel eier egen bolig og har boliglån som gjør at det merkes godt på lommeboka at renta endres. I dagens situasjon er effekten av renteendring ikke helt som den pleier – fordi det er mindre å bruke penger på når kultur- og uteliv er stengt og de fleste av oss sitter hjemme i joggebukse. Vi sparer uvanlig mye, noen kjøper ny bolig eller hytte og plasserer masse penger i aksjemarkedet. Det driver prisene oppover. Børsverdiene stiger nå langt mer enn det selskapene tjener. Dette er et vanlig tegn på boble i finansmarkedet og øker risikoen for en ny krise. Men enn så lenge er det mange som har en bedre økonomi enn før koronaen kom til landet. For dem som sto utenfor boligmarkedet er situasjonen en ganske annen. Inngangsdøra er lukket og det er stadig vanskeligere å slippe inn på festen.

Det er særlig to grupper i befolkningen som rammes hardt både i arbeidsmarkedet og i boligmarkedet: Ungdom og innvandrere. Jobbfallet er større blant de yngste og blant innvandrere enn i befolkningen for øvrig, ifølge SSB. Det er som det pleier å være i nedgangstider, og henger sammen med at de jobber i mer konjunkturutsatte næringer, har lavere ansiennitet og løsere tilknytning til arbeidslivet. Sannsynligheten for at du ikke eier en bolig er også større om du er ungdom eller innvandrer («Boforhold og velferd», Institutt for samfunnsforskning). Dermed har disse gruppene i mindre grad glede av den lave renta og prisveksten i boligmarkedet.

Krisa rammer skjevt – og det gjør også krisepolitikken. Skal vi komme oss ut av denne økonomiske nedturen uten en kraftig økning i forskjellene, krever det målrettet innsats for å utjevne forskjeller i arbeidsmarked, utdanning og boligmarked. Vi trenger faktisk en politikk som motvirker uønskede virkninger av krisepolitikken.

 

Maria Schumacher Walberg, leder av samfunnspolitisk avdeling i Industri Energi

For Alle er Industri Energis nytte- og meningsblogg. Ytringene er personlige, og reflekterer ikke nødvendigvis Industri Energi sitt standpunkt på de ulike områdene.

Se hva Industri Energi kan tilby deg

Jan g

JanGodfrey

Jan Godfrey har vært leder av Industri Energi Student. Han jobber i dag som markedsfører i forbundets organisasjonsavdeling.
Flere artikler avJan