Norge skal fortsatt bestemme over energipolitikken

26. januar 2021

EUs fjerde energimarkedspakke behandles nå i regjeringen og skal komme til Stortinget. Fortsatt skal energipolitikken bestemmes i Norge og ikke i EU, skriver Geir Seljeseth som leder Industri Energis europakontor.

Geir Seljeseth
Geir Seljeseth, leder av Industri Energi sitt europakontor.

Debatten om EUs fjerde energimarkedspakke har fått ny aktualitet. Olje- og energidepartementet (OED) jobber med en melding til Stortinget basert på vedtaket om energipakken fra mai 2020. Det har vært gjennomført en høringsrunde i 2020 hvor også Industri Energi svarte ut høringen. Den nye aktualiteten har basert seg på en ny rapport som stiller seg kritisk til innføringen av de fire forordningene og de fire direktivene som ligger i pakken.

EUs energibyrå ACER spiller en sentral rolle for reguleringen av det felles energimarkedet. En av de mest sentrale diskusjonene i forbindelse med innlemmelse av tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen og implementeringen av denne pakken i norsk rett var relatert til EUs energibyrå. Olje- og energidepartementet har i forarbeidene til tredje energimarkedspakke gjennomgått og vurdert nøye de kompetanser ACER fikk og som Stortinget dermed vedtok for implementering i norsk rett. Gjennomgangen konkluderer med at ACER ikke har myndighet over ressursforvaltning og konsesjoner til produksjon og bygging eller drift av utenlandsforbindelser. Noe som også Stortingets utredningsseksjon bekreftet før Energi- og miljøkomiteen avga sin innstilling i saken.

DeFacto-rapporten som kom nylig er ikke enig i dette. De sammenfatter det i to punkter;

* Acer får mer makt over strømflyten i kraftkablene fra Norge til utlandet.

* Acer får råderett over hvordan Norge kan bruke såkalte «flaskehalsinntekter», inntekter som oppstår når kraft overføres mellom områder med forskjellige kraftpriser. Disse brukes i dag i stor grad til å begrense nettleia for norske kunder, men det er usikkert om EU vil tillate det i framtida.

Dette er en holdning som ikke deles av andre aktører i det norske samfunnet. Norsk Industri har i sin rapport slått fast; «ACER får en noe større rolle i ren energi-pakken, men deres vedtaksmyndighet er fremdeles knyttet til tekniske forhold. Nye oppgaver for ACER er vurderinger av om det er tilstrekkelig produksjonskapasitet og kriseberedskap i kraftsektoren, noe justering av eksisterende oppgaver knyttet til bruk av eksisterende utenlandskabler og grensekryssende handel (prosess-føringer på utvikling av nettkoder og underliggende metoder) og noe justering av tilsyns- og overvåkningsrolle (rapportering på markedsutvikling osv.)».

Det er nært holdningen Industri Energi uttrykte i høringen i fjor. «Ren energi-pakken utvider ACERs myndighet på enkelte områder sammenlignet med tredje energimarkedspakke. Industri Energi mener det er viktig at norske myndigheter jobber for å ivareta norske interesser i ACER og følger opp utviklingen knyttet opp mot mandat og konsekvenser for nasjonal energiforsyning, kraftbalanse, samt ivareta nasjonal kontroll over ressursforvaltningen. Industri Energi forventer også at dersom endringer som følge av de 8 endringer i ACERS mandat medfører endringer i Norges lover og regler så skal dette ut på ny høring med tilstrekkelig vurderingsgrunnlag og analyse for nasjonale konsekvenser.»

Norsk Klimastiftelse fikk også utarbeidet en rapport som slår fast at; «….ACER har fått utvidet myndighet til å fatte vedtak om metoder og vilkår på områder som sannsynligvis vil få stor betydning for regulering av kraftmarkedet. Derimot vil ACER heller ikke etter ren energi-pakken ha myndighet til å gripe inn i nasjonale myndigheters vurdering av om et planlagt kabelprosjekt skal innvilges konsesjon.»

Rapporten er utarbeidet av professor i rettsvitenskap Henrik Bjørnebye ved Universitetet i Oslo og han er tydelig; «ACER har ikke myndighet til å gripe inn i grunnleggende ressursforvaltningsspørsmål, som for eksempel norske myndigheters konsesjonsvurdering ved utbygging av nye ressurser eller utenlandskabler.»

Det er dermed lite som tyder på at utvidelsen av myndigheten til ACER i fjerde energipakke vil kunne gå inn i de spørsmål som har vært sentrale i den norske debatten om ACER. Myndigheten til å bygge nye utenlandskabler ligger etter alt å dømme fortsatt hos nasjonale myndigheter og ikke hos ACER. Det er heller ikke slik at fjerde energimarkedspakke eller vinterpakken som den tidligere ble omtalt som, er i tråd med ønskene til de mest ivrige byråkratene. Underveis i prosessen har det vært tydelig at mange av medlemsstatene i EU ikke er interessert i å avgi mer makt over energipolitikken enn nødvendig.

Mye av diskusjonen om tredje energimarkedspakke og ACER var dominert av spørsmålene rundt flere utenlandskabler og om EU og/eller ACER kunne pålegge Norge bygging av slike slik at det førte til dyrere kraft i Norge. Det har i denne diskusjonen skjedd en endring hos norske kraftaktører. Appetitten på å bygge flere kabler har avtatt kraftig. Det er verdt å lytte til Edvard Lauen i Agder Energi;

«Et sprengt kraftnett i Europa gjør at det er liten vits i å bygge flere kabler fra Norge, og situasjonen vil bare bli verre med EUs massive havvindsatsing. Det er derfor bedre å bruke kraften i Norge», sa Agder Energis Edvard Lauen til nettstedet Montel i høst.

Det er en holdning som samsvarer godt med Industri Energis holdning som kan sammenfattes i «Vi kan godt eksportere norsk energi, men da alltid i form av norske industriprodukter.»

Geir Seljeseth, leder av Industri Energi sitt europakontor.

For Alle er Industri Energis nytte- og meningsblogg. Ytringene er personlige, og reflekterer ikke nødvendigvis Industri Energi sitt standpunkt på de ulike områdene.

Se hva Industri Energi kan tilby deg