Et fargespill om fremtiden

2. februar 2021

Det finnes nå hydrogen i nesten like mange farger som det finnes i regnbuen. Det skaper en debatt som er både mot sin hensikt og gjør at vi kan miste målet av syne, skriver Geir Seljeseth som leder Industri Energis europakontor.

3D Illustration H2 Himmel Natur

Mengdene energi som produseres hver eneste dag som brukes både nasjonalt, regionalt og globalt er nesten ufattelige. Bare det å vite at naturgassen som Norge eksporterer til Europa er nesten tigangen av energimengden som absolutt alle vannkraftverk i Norge produserer, er nærmest uforståelig. Og ikke er norsk naturgass Europas største energikilde og ikke er vi største selger av naturgass i vår del av verden heller.

Hvis vi skal nå klimamålene i Paris-avtalen må det gjøres en massiv innsats for å kutte klimagassutslipp. Da gjelder det å holde fokus på hva målet er. Ikke vikle oss inn i problematiske og kontraproduktive diskusjoner om energiens opprinnelse. Noe som fremstår som rimelig klart er at vi løser ikke alle utfordringer med å elektrifisere. Hydrogen vil være en fornuftig løsning på å drive både prosesser og fremkomstmiddel hvor elektrisitet ikke er en god løsning.

Hydrogen er i så måte et glitrende eksempel på hvor galt det kan være på vei. Den store diskusjonen i EU i det siste har vært om vi skal satse på grønt eller blått hydrogen. Og hadde bare fargespektret stoppet der, så ville det ikke vært så vanskelig. Men når det i tillegg blandes inn gult, rosa, brunt, grått, turkis og hvitt hydrogen så begynner det hele å bli mer vanskelig.

Grønt hydrogen er hydrogen fremstilt ved hjelp av elektrisk kraft baser på fornybar energi. Ulempen med en slik fremstilling er at den er energikrevende og ikke billigst. Det er en metode for å fremstille hydrogen til bruk på skip, fly eller tog som er god hvis man har overskudd på fornybar elektrisitet laget av vann, vind eller sol. Det er langt fra situasjonen nå. Selv i de mest optimistiske scenariene er det lite som tyder på at vi kommer dit med mindre vi vil kutte alvorlig i energiforbruket i Norge og i Europa.

Hvor det er klokt å lage grønt hydrogen er på de steder hvor det finnes overskuddskraft. Det har vi også steder i Norge i dag som har. Hvis det er større mengder kraft enn hva man kan føre ut, så kan det være både lønnsomt og fornuftig å bruke kraften til foredling av produkter som f.eks. hydrogen, som kan i tillegg til å skape lønnsomhet også gjøre at man når klimamålene.

Å lage blått hydrogen er i utgangspunktet det samme som grått hydrogen, men med en vesentlig forskjell. Her lager man hydrogen av naturgass, men for å gjøre det blått så må man fange og gjenbruke eller lagre karbondioksidet, som frigjøres i prosessen med å lage hydrogen. Fordelen med blått hydrogen for Norge er av vi både har god tilgang til naturgass og at vi er langt på vei til å lage en verdikjede for karbonfangst og –lagring. Det er her den store muligheten ligger. Alle partiene i Europaparlamentet er klar over dette. Kun mot stemmene fra De Grønne, vedtok et overveldende flertall at satsingen på hydrogen må gå via blått hydrogen. En overgangsfase som godt kan komme til å vare mange tiår.

Mange i Europa vil nok også ta til orde for at rosa hydrogen er en god løsning. Dette er hydrogen fremstilt med elektrolyse basert på elektrisitet fremstilt ved atomkraft. En utvilsom utslippsfri variant, som like fullt har en del problematiske sider. Atomkraft er jo bra så lenge det går bra, men hvis det først går galt, så går det veldig galt.

Det finnes også de som vil bruke turkis hydrogen. Det er å varmebehandle naturgass slik at karbonet antar fast form og er nok en utslippsfri løsning som bare land med enorme gassreserver vil kunne benytte. Her er energitapet så stort at for de fleste land er dette en løsning som er lite realistisk. Men for nasjoner med store gassreserver som Russland, Iran og Qatar kan dette være en forlokkende løsning.

I dag importerer Norge grått hydrogen fra Tyskland. Gult hydrogen som bare produseres av kraft i nettet uten å skjele til hvor den kommer fra er en problematisk tanke. Brunt hydrogen som fremstilles av kull eller olje uten karbonhåndtering er ingen god løsning med tanke på klimaet. Hvit hydrogen som er et biprodukt av andre industriproduksjoner er en løsning som er interessant kun hvis den ikke fører til utslipp av klimagasser.

Før var energi enklere. Det var å fremstille den og så få den til markedet. Hvis selve det store markedet var for langt unna så måtte man finne bruk lokalt. Da industrien i Norge ble bygd opp så ble norsk vannkraft innerst i fjordene omgjort til aluminium, jern eller fullgjødsel og slik ble energien eksportert til markedet i form av industriprodukter. Nå er det lagt et nytt lag utenpå de primære oppgavene. Det er å gjøre fremstillingen av energi og industriprodukter på en måte som ikke skader klimaet. Da må det være det som er det viktigste. At utslippet er så lite som overhode mulig, men på samme tid at det ikke påfører kostnader eller energitap som er uforsvarlige.

Geir Seljeseth, leder Industri Energis europakontor.

For Alle er Industri Energis nytte- og meningsblogg. Ytringene er personlige, og reflekterer ikke nødvendigvis Industri Energi sitt standpunkt på de ulike områdene.

Se hva Industri Energi kan tilby deg